EPN-V2

SP306210 Psychosocial problems in individual and system perspective Course description

Course name in Norwegian
Psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv
Study programme
Special Needs Education 2
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Course history

Introduction

I dette emnet får studentene kunnskap om teoretiske perspektiver for å forstå utvikling, forebygging og avhjelping av ulike psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv.

Emnet bygger på en relasjonell forståelse av psykososiale vansker, og fokuserer på ulike aspekter som har betydning og innvirkning på de ulike opplæringsarenaene. Innholdet vil derfor konsentrere seg om ulike former for psykososiale vansker og hvordan disse utvikles og opprettholdes gjennom individuelle og miljømessige faktorer.

Required preliminary courses

En av journalistikkens mest sentrale oppgaver er å sette et kritisk søkelys på viktige samfunnsforhold, og disse er i økende grad globale. Samtidig har journalistikken alltid et lokalt eller nasjonalt utgangspunkt, preget av lokal samfunnsstruktur, kultur, nasjonalt mediesystem m.m.

Studentene lærer å se lokale og globale forhold i sammenheng. De får også innsikt i pressefrihetens kår og grunnleggende menneskerettigheter.

Undervisningsspråk er norsk.

Learning outcomes

Emnet JB1620 Nyhetsjournalisten i arbeid - intern praksis må være bestått.

Content

Emnet består av følgende temaer:

  • teoretisk, samt forsknings- og erfaringsbasert kunnskap knyttet til utvikling, forebygging og avhjelping av psykososiale vansker
  • observasjon og kartlegging
  • etiske utfordringer og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Teaching and learning methods

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

  • Presse- og ytringsfrihet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • Nyhetsproduksjon i skjæringsfeltet mellom det nasjonale og det globale

Ferdigheter

Studenten kan

  • Utvikle et journalistisk prosjekt i samarbeid med internasjonale kilder
  • Reflektere over ulike tilnærminger til en aktuell global problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

  • forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet og arbeidsvilkår som påvirkningsfaktorer i journalistikken
  • kan samarbeide med andre om større journalistiske prosjekter

Course requirements

For å kunne gå opp til eksamen i emnet må studentene gjennomføre følgende tre arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Individuelt arbeidskrav med et omfang på 500 ord +/- 10 %. (+ Arbeidskravet skal utformes etter nærmere retningslinjer som informeres om ved studiestart.

Arbeidskrav 2: Individuelt arbeidskrav med et omfang på 1500 ord +/- 10 %. Arbeidskravet skal utformes etter nærmere retningslinjer som informeres om ved studiestart.

Arbeidskrav 3: Muntlig framlegg av skisse til prosjektoppgaven (se omtale under eksamen), omfang 15-20 min per gruppe.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/ utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Det er krav om 80% tilstedeværelse i undervisningen, se mer informasjon om krav om tilstedeværelse i programplandelen.

Assessment

Eksamen i emnet er en individuell mappeinnlevering bestående av minst to nyhetssaker fra redaksjonsarbeidet inkludert et refleksjonsnotat på 4-6 sider. Omfanget av arbeidene i mappa spesifiseres i undervisningen.

Mappa gis en samlet karakter.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5 

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Grading scale

Gradert skala A-F

Examiners

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.