Programplaner og emneplaner - Student
Programmering for trinn 5–10 Programplan
- Engelsk programnavn
- Programming in Education, Level 5–10
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 15 studiepoeng
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Programmering i skolen er et nettbasert studietilbud som inngår i Kompetanse for kvalitet - Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter i programmering og få innblikk i mulighetene programmering gir i skolen. Det blir lagt vekt på utforskende læring og algoritmisk tenking og hvordan kreativitet, samarbeid og dybdelæring kan støttes gjennom programmering. Studentene skal etter endt studium kunne ta i bruk programmering tilpasset elevenes behov og kompetanse som en del av sin undervisningspraksis. Studiet gir kompetanse til å integrere programmering i ordinære undervisningsfag på 5.-10. trinn, og å undervise i valgfag programmering i hht. foreliggende læreplan.
Målgruppe
Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet og henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 5.-10. trinn, for integrering i fag og/eller undervisning i valgfag i programmering. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.
Opptakskrav
Studiet er et oppdrag og finansiert fra Barne- og likestillingsdepartementet. Videreutdanningen inngår i regjeringens strategi for å løfte kompetansen i det kommunale barnevernet, og skal gi barnevernsarbeidere mulighet til faglig fordypning og spesialisering på masternivå. Videreutdanningen kan inngå helt eller delvis i master i sosialfag (studieretning barnevernsarbeid, barnevern og sosialt arbeid).
Barnets beste er et grunnleggende rettsprinsipp både nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekonvensjonen fastslår at prinsippet om barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnevernsloven sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det er likevel ikke alltid gitt hvilke forhold en skal legge vekt på i vurderingen av barnets beste. Barnets beste er et normativt begrep som kan fylles med forskjellig innhold. I utdanningen vil studentene drøfte hvordan ulike perspektiver kan føre til ulike fokus for vurderingen av barnets beste. I en videreutdanning om barnets beste står en drøfting av innholdet og en kritisk tilnærming til hva som ligger i prinsippet om barnets beste sentralt.
Både dagens barnevernslov, saksbehandlingsrundskrivet og barnevernlovutvalgets forslag peker på forhold som bør inngå i vurderingen av barnets beste, som også vil legge føringer for hvilke områder barnevernet må ha kunnskap om, og som kunnskapen må analyseres i lys av. Det dreier seg for eksempel om hvorvidt tiltak bidrar til å beskytte barnet i tilstrekkelig grad, opprettholde viktige relasjoner og kontinuitet. Videreutdanningen bygger på de sentrale juridiske rammene for vurderingen av barnets beste, og kunnskap fra ulike fag og perspektiver. Barn som aktører og samarbeid/partnerskap med foreldre blir vektlagt. Utdanningen har som utgangspunkt et kunnskapsbasert barnevern innebærer at god fagutøvelse baserer seg på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøvernes erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og kontekstuelle hensyn.
Læringsutbytte
Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.
Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
I hvert emne inngår to arbeidskrav. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurdering og sensur
Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.
For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.
Sensorordning
Se emneplanene.
Øvrig informasjon
Programming in Education, Level 5-10
Videreutdanning for lærere, deltid
Studieprogramkode: PROGO
Emnekoder:
Emne 1: PRG6100
Emne 2: PRG6200
Godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2019
Siste revisjon utført 2022, høst
Gjeldende fra høstsemesteret 2023
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning