Norsk med yrkesfaglig profil - 60 sp Programplan

Studiet "Norsk med yrkesfaglig profil" er begrunnet i behov for norskfaglig kompetanse i opplæring i skole og bedrift. Det teoretiske og allmennfaglige innslaget i videregående skole er stadig økende. Det stilles krav til tverrfaglig samarbeid mellom yrkesfaglærer og norsklærer, til språk og kulturarbeid i klassen. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig er vesentlig i grunnleggende ferdigheter som ble presentert i Kunnskapsløftet (KUF, Rundskriv F-13/04).

Den yrkesfaglige profilen i studiet ivaretas gjennom yrkesretting av norskfaget i samsvar med forslag om yrkesretting i fellesfagene i "fagopplæring for framtida" (Kunnskapsdepartementet NOU 2008:18) I gjennomføringen av studiet etterstrebes derfor tilrettelegging av fagstoff, læringsmetoder og vokabular som har relevans for yrkesopplæring og yrkesutøvelse. Yrkesretting innebærer også oppmerksomhet mot hvordan kompetanse i norskfaget kan brukes som et nyttig verktøy i opplæring i programfag i yrkesutøvelse.

Opplæring generelt - og i norsk spesielt, er krevende i den flerkulturelle skolen med heterogene elevgrupper med mangfoldig språklig og kulturell bakgrunn. Studiet er derfor spesielt tilrettelagt for å utvikle kompetanse for individuell tilrettelegging av opplæring i norsk, samtidig som det er et viktig bidrag til utvidet norskfaglig kompetanse for flere yrkesgrupper enn lærere. Studieplanen er overlappende med Norsk med yrkesfaglig profil 1 og 2 og emnene NOR6100, NOR6200, NOR6300 og NOR6400.

Målgruppe for studiet er primært lærere i yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring, men er også aktuelt for lærere i hele grunnopplæringen og andre som arbeider med opplæring og/eller formidling.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Formålet med studiet er utdanning for å bevisstgjøre om norskfagets betydning i læringsprosesser og i yrkesutøvelse. Gjennomført og godkjent hoveddel 1 og 2 kan kvalifisere for undervisning i norsk, primært for yrkesfaglige studieretninger i den videregående skolen, men gir også kompetanse for å veilede andre i bruk av norsk i opplæring og yrkesutøvelse. Studiet kan inngå i en fri bachelor eller inngå som opptakskrav til master.

Studentene skal utvikle språklig kompetanse som innebærer skriftlig og muntlig forståelse og bruk av språket i et flerkulturelt samfunn, bevissthet om norskfagets sentrale plass både som kulturbærer generelt og i yrkesfagene spesielt. Studentene skal oppleve verdiene i å lese skjønnlitteratur og sakprosa, og erfare bruk av arbeidsmåter som utvikler grunnleggende ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig.

Bokmål og nynorsk er jamstilte målformer i studiet. Arbeidsmåter og litteratur- og tekststudier skal legges til rette slik at studentene utvikler seg som brukere i begge målformene.

Nærmere informasjon om læringsutbytte, se avsnittet «Emnebeskrivelse».

Studiet har et omfang på til sammen 60 studiepoeng, tilsvarende et fullt studieår. Studiet er et deltidsstudium som gjennomføres etter halv progresjon/15 studiepoeng per semester, med samlinger på høgskolen og nettbasert arbeid mellom samlingene.

Studiet er delt i to frittstående hoveddeler:

Norsk med yrkesfaglig profil 1 (Norsk 1), 30 studiepoeng:

NORY6100: Tekstkunnskap - muntlige tekster, 15 studiepoeng

NORY6200: Tekstkunnskap - skriftlige tekster, 15 studiepoeng

Norsk med yrkesfaglig profil 2 (Norsk 2), 30 studiepoeng:

NORY6300: Epokestudier fram til 1900, 15 studiepoeng

NORY6400: Epokestudier fra 1900 til i dag, 15 studiepoeng

Norsk 1 gjennomføres fortrinnsvis før norsk 2, men hoveddelene kan også gjennomføres som frittstående studier. Emnene i hver hoveddel må gjennomføres i rekkefølgen emne NORY6100 før emne NORY6200, og emne NORY6300 før emne NORY6400. Vektlegging og rekkefølge av temaer i emnene kan variere i samsvar med studentgruppens behov og aktuelle problemstillinger i skole og samfunn. 

For å bli tatt opp til studiet må søkeren normalt ha fullført femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier eller annen utdanning på tilsvarende nivå i fagområder som er relevant for lærerutdanning.

Det stilles normalt krav til at søker har karakter B eller bedre på masteroppgaven. Søkere med svakere karaktergrunnlag enn det som normalt kreves for opptak, vil kunne bli tatt opp dersom det dokumenters at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknader om opptak framkommer i kap. 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet (heretter forskriften). Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet avgjør søknad om opptak basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og universitetet, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. kap. 2 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR). Studentene knyttes til et forskningsmiljø på relevant fagområde.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet