Norsk 1, trinn 1-7 Programplan

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærarutdanninga trinn 1 – 7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet – storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk er eit obligatorisk fag i grunnskolelærarutdanninga for 1. – 7. trinn. Norsk 1-studiet skal gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande trinn. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Eit overordna mål for studiet er å gje lærarar på barnetrinnet ei god forståing av norskfaget slik det no er utforma i det nye læreplanverket og gjere dei i stand til å implementere den nye læreplanen i norskundervisninga på sin arbeidsplass. Fagplanen i norsk vil bli analysert og sett i lys av verdiar og prinsipp i overordna del med fokus på fagets hovudintensjonar. Arbeid med kjerneelement i faget vil vere sentralt, og undervisninga vil dekkje temaa tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, munnleg kommunikasjon, skriftleg tekstskaping, språket som system og moglegheit samt språkleg mangfald.

Kursinnholdet vil være basert på ny, forskingsbasert kunnskap om norskundervisning. I begge emne vil det vere arbeidsoppgåver (arbeidskrav) mellom samlingane knytt til fagleg refleksjon, praksiserfaringar og kunnskapsdeling på eigen skole. Fagdidaktiske problemstillingar er ein viktig del av studiet, som det å bruke og drøfte ulike læringsmiljø, undervisningsmetodar, hjelpemiddel og lærebøker. I tråd med innhaldet i det nye læreplanverket legg studiet vekt på kunnskap om bruk av estetiske arbeidsformer, utforskande tilnærmingar og bruk av digitale verktøy. tema?

I emne 1 er hovudområda grunnleggande skrive- og leseopplæring og språket som system og mogelegheit. Sentrale emne er barns språkutvikling, ordforråds- og omgrepslæring, grammatikken i bruk og andrespråklæring. I tillegg lærer studenten om praktisk arbeid med lyrikk i skolen og får auka kompetanse i å vurdere elevtekstar og elevars skriveutvikling. I undervisninga vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheiter som rustar å bruke kreative og utforskande arbeidsmåtar i norskfaget. Dette blir vidareutvikla og utdjupa i emne 2. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter i begynnaropplæringa blir òg vektlagt.

I emne 2 er hovudområda vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, munnleg kommunikasjon, litteratur og litterær danning. Studentane skal få kunnskap og ferdigheiter til å vidareutvikle elevane sine lese- og skriveferdigheiter, munnlege ferdigheiter og skapande skriving. Studentane vil få brei innsikt i korleis arbeid med barnelitteratur og sakprosa kan engasjere barn og unge og bidra til identitetsutvikling. Studentane vil også få kunnskap om nyare forsking på lesing, samtale og estetiske arbeidsmåtar knytt til tverrfaglege tema som livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling.

Hovudfokus vil vere didaktisk arbeid med nyare litteratur, men studentane vil også arbeide med eldre tekster. Det er ei utvida tekstforståing som ligger til grunn for studiet, og studentane vil arbeide med bildebøker, romanar, noveller, filmatiserte og digitaliserte tekstar samt forteljingar frå fortid og notid på norsk, dansk og svensk og i omsetjing frå samisk og andre språk. Emnet vil også innehalde studium av og bruk av sakprosatekstar i undervisning, samt arbeid med kritisk tenking og argumenterande skriving knytt til dette.

Norsk 1 trinn 1 – 7 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsverksemd, og blir tilbydd som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for jordmorprofesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i faget. Studiet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Det bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Internasjonal litteratur brukes i stor grad i pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og retningslinjer. Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier. OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom for eksempel programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden. Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp

• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp
• MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp
• Etter individuell avtale kan det åpnes for innreisende utvekslingsstudenter i MAJORPRA- emnene (10, 20, 3 og 4), etter krav definert fra egen utdanningsinstitusjon

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil foregå på engelsk når det er engelskspråklige studenter i emnet.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

• Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt
• Emnene MAJOPRA20/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms– og kvinnehelse, 15 stp kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.
• MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag, 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivaretar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgendevurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier vurderes i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Vurderingsuttrykk og sensur

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Sensur kan påklages i samsvar med universitets- og høgskoleloven.

Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Organisering av sensurering av den enkelte eksamen varierer, vennligst se beskrivelse i den enkelte emneplan.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Det gis anledning til en ny/utsatt eksamen for å opprettholde normal progresjon i studieløpet. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt. Ved forbedring av karakter er det normalt bare anledning til dette ved ny ordinær eksamen.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.

Norsk I for trinn 1-7 er bygt opp av to emne à 15 studiepoeng. Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga trinn 1.-7. går over eitt studieår. For å oppnå 30 studiepoeng må studentane bestå både emne 1 og 2. Studiet er lagt opp for å sikre ein god progresjon frå emne 1 til emne 2. Til saman utgjer norskfaget ein heilskap som gir deltakaren høve til å tileigne seg kunnskapar om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teoriar knytte til norskopplæring.

Emne 1 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk.

Emne 2 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning.

Sjå meir omfattande omtale av innhaldet i emneplanane.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.

Det er knytt arbeidskrav til kvart emne. Retten til å gå opp til eksamen i norsk emne 1 og 2 føreset godkjente arbeidskrav. For nærare informasjon om innhaldet i arbeidskrav, sjå den enkelte emneplanen.

Sjukemelding fritar ikkje for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen som er sett, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrava må i kvart einskilt høve avtalast med faglærar

Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjend”, har høve til to nye innleveringar. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, får ikkje nye forsøk.

Avsluttande eksamen i emne 1 er i slutten av haustsemestret. Avsluttande eksamen i emne 2 er i slutten av vårsemestret. Dei to emna heng saman og emne 2 byggjer på emne 1.

For nærare informasjon om avsluttande vurdering, sjå emneplanane.

Vurderingskriterium

A: Arbeidet viser framifrå kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om framifrå evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er særs godt og korrekt formulert språkleg.

B: Arbeidet viser mykje gode kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om mykje god evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er mykje godt og korrekt formulert språkleg.

C: Arbeidet viser gode kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om god evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er godt og korrekt formulert språkleg.

D: Arbeidet viser varierande og/eller avgrensa kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om varierande og/eller avgrensa evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språkleg.

E: Arbeidet tilfredsstiller minimumskrava til kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar av og til om evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet tilfredsstiller minimumskrava til god og korrekt språkleg framstilling.

F: Arbeidet viser utilstrekkelege kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget og/eller arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til god og korrekt språkleg framstilling. Evne til refleksjon og sjølvstendig tenking kjem ikkje til uttrykk.

Programplan for norsk 1, trinn 1–7 – oppdrag

Norwegian 1 for Primary School Teachers

Studieprogramkode: NORCO

30 studiepoeng

Nett- og samlingsbasert vidareutdanning

Deltid

Godkjent av prodekan for studier 13. februar 2015

Siste redaksjonelle endring 25.11.2020.

Fagplan gjeld frå haustsemesteret 2021

Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium

Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning