Norsk 1, trinn 1-7 Programplan

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærarutdanninga trinn 1 – 7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet  –  storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk er eit obligatorisk fag i grunnskolelærarutdanninga for 1. – 7. trinn. I norsk 1 står begynnaropplæring i lesing og skriving sentralt, men også vidareutvikling av lese- og skriveferdigheitene til elevar til og med sjuande klasse.

Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Studentane vil lære om språket som system og mogelegheit  og vi vil fokusere på kunnskap om språkutvikling, ordtilfangs- og omgrepslæring samt språkleg mangfald. Forskingsbasert kunnskap om munnleg kommunikasjon, tekst i kontekst og eit fleirkulturelt og fleirspråkleg perspektiv er viktige dimensjonar i studiet.

Studentane vil få auka innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge i form av skjønnlitteratur og sakprosa. Nyare litteratur vil bli vektlagd, men studentane vil også arbeide med eldre tekstar. Dei vil blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande trinn, og dei skal få kjennskap til korleis estetiske arbeidsmåtar kan brukast i faget. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Norsk 1 trinn 1 – 7 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsverksemd, og blir tilbydd som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Målgruppa for studiet er lærarar med godkjend lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.

Opptakskrav er bestått lærarutdanning. Søkarar med bestått førskule- eller barnehagelærarutdanning må i tillegg ha 60 studiepoeng i PAPS eller GLSM. Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med ein skole der det er mogleg å aktivt ta del i norskundervisning. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkjaren berre manglar faget ho/han søkjer på, for å fullføre lærarutdanninga si.

Etter fullført studium har kandidaten god kunnskap om begynnaropplæring, andrespråkslæring og språket som system og kan bruke denne kunnskapen i klasserommet. Kandidaten har også god kunnskap om barne- og ungdomslitteratur (ulike typar tekstar, multimodale, skjønnlitteratur og sakprosa), og didaktisk bruk av desse tekstane. I tillegg har kandidaten ei brei forståing av den andre lese- og skrivefasen og korleis ein kan leggje til rette for god opplæring i munnleg norsk, lesing og skriving.

For meir detaljert omtale av læringsutbytte, sjå emneplanane.

Norsk I for trinn 1-7 er bygt opp av to emne à 15 studiepoeng. Minste kompetansegivande eining for norsk 1 er 30 studiepoeng. Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga trinn 1.-7. går over eitt studieår. For å oppnå 30 studiepoeng må studentane bestå både emne 1 og 2. Studiet er lagt opp for å sikre ein god progresjon frå emne 1 til emne 2. Til saman utgjer norskfaget ein heilskap som gir deltakaren høve til å tileigne seg kunnskapar om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teoriar knytte til norskopplæring. 

Emne 1 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk.

Emne 2 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning.

Sjå meir omfattande omtale av innhaldet i emneplanane.

Studiet er nettbasert med samlingar på OsloMet. Kvart emne har tre samlingar og avsluttande eksamen. Kvar samling går over to dagar.

Undervisninga i faget går over to semester og tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetodar. Individuelt arbeid i form av sjølvstudium, fagskriving og oppgåveløysing vekslar med medstudentrespons, gruppearbeid og forelesingar.

Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer i universitets læringsplattform. I tillegg til undervisning blir samlingane brukte til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet.

Digital kompetanse

Digital kompetanse og kunnskap om bruk av digitale verktøy er integrert i arbeidsmåtane i faget. Studenten skal til dømes bruke avansert tekstbehandling og ulike digitale verktøy i universitetets læringsplattform. Fleire av arbeidskrava på kurset inneber bruk av digitale verktøy. Blant anna vil studentane prøve ut ulike former for digital respons og lage eit undervisningsopplegg der dei brukar digitalt presentasjonsverktøy. Undervisninga vil også tematisere digitale verktøy i begynnaropplæring, digitale bildebokappar og digitale tavler i norskfaget.

Vurderingskompetanse

Studentane skal lære å vurdere elevens utvikling innan dei ulike delane av norskfaget. Dei skal tileigne seg kunnskap om korleis ulike vurderingsformer blir utvikla og fungerer. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og brukar ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklege emne. Læreplanforståing og kunnskap om vurderingsmåtar er tema både i emne 1 og emne 2.

Arbeidet med vurdering undervegs i norskstudiet tar sikte på å vidareutvikle studentane si evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåtar til faget. Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. Gjennom arbeid med vurdering av skriftlege og munnlege tekstar tileignar studentane seg kompetanse i å evaluere eigne og andre sine  arbeid og prestasjonar.

Lærararbeid i det mangfaldige klasserommet

Studentane skal tileigne seg kunnskap og ferdigheiter som gjer dei i stand til å møte og forstå ulikskap og bruke mangfaldet som ein ressurs i norskfaget. Studiet vektlegg korleis barn og unges identitet blir danna og utvikla i eit samfunn med stort mangfald. Dette perspektivet blir vektlagt både når det gjeld språk og litteraturarbeid. Studiet vektlegg i tillegg korleis læraren skal legge til rette for læring også for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Begynnaropplæring og estetiske arbeidsmåtar

Estetiske arbeidsmåtar er ein viktig del av norskfaget og studentane vil møte undervisning både teoretisk og praktisk om dette. Det gjeld i særleg grad i undervisninga om begynnaropplæring, som står sentralt i heile emne 1, men også i stor grad i undervisninga om litteratur og den andre lesefasen i emne 2. Det gjeld til dømes munnleg forteljing, lyrikk, bildebøker og samansette sakprosatekstar.  Det å stimulere elevanes sansar på fleire måtar blir vektlagd.

Livsmeistring, demokrati  og berekraftig utvikling

Trening av tolkingskompetanse er ein grunnleggande del av norskfaget og er med å styrke demokratisk deltakarkompetanse. Skjønnlitteraturens særlege evne til å styrke førestellingsevne og empati kjem inn som ein viktig del av arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø. Også arbeid med språkleg mangfald er relevant når det gjeld dette, mellom anna gjennom å lære å sjå kritisk på og vere medviten om korleis andre og ein sjølv brukar språket. I vårsemesteret blir det undervist i økokritiske perspektiv og spørjemåtar som ein del av arbeidet med skjønnlitteratur.

Samiske forhold og rettar

Kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur er ein del av norskfaget. I norsk 1 legg undervisninga vekt på samiske eventyr og segner, og samisk språk blir trekt inn i omtale av språksituasjonen i Noreg.

Forskingsforankring

Gjennom møtet med forskingsartiklar skal studentane utvikle evne til kritisk refleksjon over eigen og skolens kollektive praksis. I studiet blir studentane introduserte for forskingsbasert kunnskap og tileignar seg kompetanse i å kunne vurdere og bruke relevante forskingsresultat.

Det er knytt arbeidskrav til kvart emne. Retten til å gå opp til eksamen i norsk emne 1 og 2 føreset godkjente arbeidskrav. For nærare informasjon om innhaldet i arbeidskrav, sjå den enkelte emneplanen.

Sjukemelding fritar ikkje for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen som er sett, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrava må i kvart einskilt høve avtalast med faglærar

Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjend”, har høve til to nye innleveringar. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, får ikkje nye forsøk.

Avsluttande eksamen i emne 1 er i slutten av haustsemestret. Avsluttande eksamen i emne 2 er i slutten av vårsemestret. Dei to emna heng saman og emne 2 byggjer på emne 1.

Emne 1: NORC6110 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk. Individuell munnleg eksamen. Gradert karakter A – F.

Emne 2: NORC6120 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning. Digital vurderingsmappe. Gradert karakter A – F.

Vurderingskriterium

A: Arbeidet viser framifrå kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om framifrå evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er særs godt og korrekt formulert språkleg.

B: Arbeidet viser mykje gode kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om mykje god evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er mykje godt og korrekt formulert språkleg.

C: Arbeidet viser gode kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om god evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er godt og korrekt formulert språkleg.

D: Arbeidet viser varierande og/eller avgrensa kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om varierande og/eller avgrensa evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språkleg.

E: Arbeidet tilfredsstiller minimumskrava til kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar av og til om evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet tilfredsstiller minimumskrava til god og korrekt språkleg framstilling.

F: Arbeidet viser utilstrekkelege kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget og/eller arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til god og korrekt språkleg framstilling. Evne til refleksjon og sjølvstendig tenking kjem ikkje til uttrykk.

Programplan for norsk 1, trinn 1–7  – oppdrag

Norwegian 1 for Primary School Teachers

Studieprogramkode: NORCO

30 studiepoeng

Nett- og samlingsbasert vidareutdanning

Deltid

Godkjent av prodekan for studium 13. februar 2015

Siste redaksjonelle endring 10.10.2019

Programplan gjeld frå haustsemesteret 2020

Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium

Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning