Masterstudium i rehabilitering og habilitering Programplan

Målgruppen er personer med interesse for klinisk virksomhet, utviklingsarbeid og forskning innen rehabilitering på individ- og systemnivå. Studiet vil være et tilbud til ansatte i helse- og omsorgssektoren, NAV, utdannings- og barnehagesektoren og andre typer virksomheter som kan inngå i helhetlig rehabilitering.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang og minst 2 års relevant yrkespraksis. Opptak til masterstudiet krever en gjennomsnittskarakter på minst C. Yrkespraksis må være relatert til rehabilitering og gjennomført etter fullført grunnutdanning.

Det gis maksimalt ett (1) tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag, idrett, pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag.

Det gis maksimalt ett (1) tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis relatert til rehabilitering. 

Etter fullført studium har kandidaten solid kompetansegrunnlag for å samordne tiltak og tilrettelegge for samhandlingsprosesser i rehabiliteringsfeltet gjennom kritisk refleksjon over teori og praksis. Han/hun har en nyansert og forskningsbasert forståelse av rehabilitering som et fag- og sektorovergripende kunnskaps- og virksomhetsområde. Denne forståelsen kan brukes på en selvstendig måte i arbeidet med å utforske rehabiliteringspraksis ut fra funksjonshemmede og kronisk sykes behov og rettigheter.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående om ulike teoretiske perspektiver på forståelse av funksjonshemming, rehabilitering og profesjonsutøvelse og kan anvende denne kunnskapen på en selvstendig måte

• har solid kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger med spesiell relevans for rehabilitering som grunnlag for å kunne reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk

• har inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder som kan anvendes for å belyse ulike forskningsspørsmål innen rehabilitering

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med teoretisk refleksjon og vurdering av praktisk innsats i rehabiliteringsfeltet

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder til forskningsbasert kunnskap innenfor rehabiliteringsfeltet og anvende disse i faglig arbeid

• løfte frem og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i rehabiliteringsarbeid

• under veiledning gjennomføre et selvstendig og klart avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• bidra aktivt i kritisk refleksjon over teori og praksis innenfor rehabiliteringsfeltet

• utforme og igangsette prosesser og tiltak i samspill med brukerne og andre aktører i rehabiliteringsfeltet på individ- og systemnivå

• formidle faglige spørsmål og forskningsresultater til så vel eksperter som lekfolk og beherske fagområdets uttrykksformer

• bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i rehabiliteringsfeltet

Operasjonalisering av det totale læringsutbyttet er konkretisert i form av læringsutbytte i hvert emne.

Studiet er lagt opp med fellessamlinger i bolker. Det forutsettes individuelt og gruppebasert arbeid mellom samlingene. Deler av arbeidet er nettbasert.

Utdanningsplan

I løpet av første semester utarbeides en utdanningsplan som skal inneholde bestemmelser om universitetets ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor universitetet og medstudenter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiet på den normerte tiden på 4 år. Det er mulighet for å få tilrettelagt for fulltidsstudium.

Progresjon i studiet 

Eksamen i alle emner i første og andre studieår må være bestått før veileder til masteroppgaven kan oppnevnes.

Undervisningen er lagt opp som veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, individuelle oppgaver og gruppearbeid i tverrfaglige sammensatte grupper. Studentenes egne praksiserfaringer trekkes inn.

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og mellom studenter og faglærer(e). Studentene samarbeider i grupper på samlinger og på nett, og de oppfordres til å legge ut problemstillinger og besvarelser til drøfting på studiets nettsider. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene, arbeidsoppgaver og eksamensoppgaver får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudent- og lærervurderinger. Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle emnene.

Individuell veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

OsloMet - storbyuniversitetet har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Det tilrettelegges for at interesserte studenter kan ta emner ved disse lærestedene. Arbeidet med masteroppgaven kan gjøres ved lærestedene eller forskningsinstitusjonene, men eksamen må avlegges ved universitetet.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her. Emnene vil derfor bli undervist på engelsk ved behov.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller krav til obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Studiet har slike krav i to av emnene: MAREH4100 og MAREH5900; se de respektive emneplanene.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 7-3 punkt 2.

Sensorordninger

MAREH5900 sensureres av en ekstern og en intern sensor.

De øvrige emnene har følgende ordning: en ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Informasjon om utdanningen

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 01.11.2010.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 13.06.2016.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.02.2018.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 27.04.2018.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 02.04.2019.