EPN

Masterstudium i jordmorfag Programplan

Engelsk programnavn
Master's Programme in Midwifery
Gjelder fra
2019 VÅR
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Mastergradsstudiet i jordmorfag (engelsk: Master's Programme in Midwifery) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master of Midwifery).

Studiet bygger på rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember 2005. Studiet tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og kvantitative kliniske krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfylles krav beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Studiets emner, inklusive mastergradsoppgaven, gjennomføres på heltid over to år og gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

Jordmorfag

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor som ble vedtatt i 1992 av Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) og Det internasjonale jordmorforbund (ICM). Her heter det:

«En jordmor er en person som har fullført og bestått landets offentlige jordmorutdanning og har ervervet seg de foreskrevne kvalifikasjoner for å bli godkjent og/eller autorisert til å utøve jordmorvirksomhet. Hun må være i stand til å yte den nødvendige overvåkning, omsorg og rådgivning til kvinnen i løpet av svangerskapet, fødselen og barseltiden, til å lede fødsler på eget ansvar og til å ha omsorg for det nyfødte barnet og spedbarnet. Denne omsorgen omfatter forebyggende tiltak, observasjon av patologiske tilstander hos mor og barn, tilkalling av nødvendig legehjelp eller i mangel av denne kunne påta seg å gi førstehjelp.

Hun har en viktig oppgave i helserådgivning og undervisning, ikke bare for kvinnen, men også for familien og samfunnet. Arbeidet bør omfatte undervisning av gravide og vordende foreldre med forberedelse til fødselen og framtidig foreldrerolle, og kan utvides til visse grener av gynekologi, familieplanlegging og spedbarnspleie. Hun kan praktisere i sykehus, fødestuer, helsesentre, ved hjemmefødsler og i andre former for jordmorvirksomhet».

Jordmorfaglig kompetanse omfatter kandidatens forutsetninger for å utøve forsvarlig jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, holdninger, moral og personlige egenskaper. Kunnskapsområdets kjerne har sine røtter i den enkelte jordmors kunnskap fra sin kliniske praksis og den kollegiale yrkeskunnskap som utvikles gjennom erfarne jordmødres yrkesutøvelse innen fødselsomsorgen. Jordmorfagets lange tradisjoner er klinisk forankret og erfaringskunnskap er overlevert gjennom generasjoner. Som et virkemiddel for å videreutvikle og bevare profesjonens særegenheter, vil mastergradsstudiet i jordmorfag ha som mål å utdanne jordmødre med god klinisk og vitenskapelig kompetanse som utfordrer og utvikler kunnskap og forståelse om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i ulike livsfaser.

Jordmorens kjerneområder er knyttet til reproduktiv og perinatal helse; områder som er knyttet til livets begynnelse og menneskets reproduksjon. Innenfor disse områdene studeres og utvikles kunnskap om normale og avvikende prosesser knyttet til familiedannelse (i.e. svangerskap, barsel- og nyfødtperiode) og fødsel. Gjennom mastergradsstudiet vil kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter studeres i et helsefremmende og forebyggende perspektiv og knyttes til jordmorens profesjonsutøvelse for og med kvinnen, barnet og familien.

Kunnskapsbasert jordmorvirksomhet

Mastergradsstudiet i jordmorfag gir kompetanse i kunnskapsbasert jordmorvirksomhet. Med kunnskapsbasert menes en jordmorvirksomhet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Dette er i tråd med samfunnets krav om kunnskapsbasert praksis.

I mastergradsstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning og vurdering. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på den måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Mastergradsstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og internasjonalt.

Avlagt mastergrad kvalifiserer for søknad om opptak til relevante ph.d.-studier. Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive prevensjonsmidler til friske kvinner. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker autorisasjon som jordmor og mastergrad i jordmorfag.

Opptakskrav

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. For opptak kreves bachelor i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.

Det gis i tillegg ytterligere inntil to tilleggspoeng for sykepleierpraksis ved barne-, nyfødt-, gynekologisk-, akutt- og intensivavdeling. Det gis ett poeng pr. år for slik spesielt relevant yrkespraksis.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted. 

Godskriving/innpassing av tidligere gjennomført utdanning

Kandidater med avlagt jordmorutdanning som videreutdanning etter rammeplan og forskrift av 2005 som ønsker mastergrad i jordmorfag må søke opptak til mastergradsstudiet på ordinær måte. De vil deretter kunne få fritak for alle emnene i mastergradsprogrammet med unntak av emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, 10 stp og MAJO5900 Mastergradsoppgave, 30 stp. Det kan søkes dispensasjon fra krav om avlagt videreutdanning i jordmorfag etter rammeplan og forskrift av 2005 dersom kandidaten i tillegg har annen relevant utdanning. Dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Studieforløpet for studenter med innpasset videreutdanning i jordmorfag vil ha oppstart om høsten og gjennomføres samlingsbasert. Studiested vil fortrinnsvis være i Pilestredet.

Læringsutbytte

Gjennom studiet skal studenten vise klar faglig framgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelse av jordmorfaget. Etter fullført mastergradsstudium skal kandidaten være i stand til å utføre faglig forsvarlig jordmorvirksomhet, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående forståelse for de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet
  • har avansert kunnskap om medisinske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og jordmorfaglige tema relatert til seksuell og reproduktiv helse
  • har avansert kunnskap om hvordan fødsel og familiedannelse kan forstås og bevares som normale biologiske prosesser
  • kan analysere jordmorfaglige problemstillinger med ulike vitenskaps- og kunnskapsteoretiske perspektiv
  • har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder for jordmorfag
  • kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et flerkulturelt og globalt perspektiv
  • har analytisk kompetanse til å utføre kunnskapsbasert praksis og ser behovet for egen kontinuerlig utvikling og læring
  • kan drøfte helsepolitiske utfordringer innen fødselsomsorg og reproduktiv helse

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer
  • lede eget fag på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid for ungdom, kvinner, familier og nyfødte barn
  • arbeide selvstendig med rådgivning, undervisning og veiledning om foreldreskapets utvikling, reproduktiv helse, seksualitet og familieplanlegging
  • gjennomføre avgrensede jordmorfaglige forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
  • arbeide metodisk for pasientsikkerhet og kvalitet i jordmorfaget

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i samspill og samarbeid med kvinnen, det nyfødte barnet og familien, samt å videreutvikle dette på nye områder
  • kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet i samarbeid med de øvrige aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
  • mestrer komplekse jordmorfaglige utfordringer og kan opptre profesjonelt i intime og uforutsette situasjoner
  • kan analysere etiske dilemmaer innen jordmors fagområder
  • kan forholde seg reflektert og kritisk til egen og aktuelle samarbeidspartneres kunnskapsutvikling og forskning
  • kan initiere og medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid, bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser
  • kan kommunisere og formidle jordmorfaglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
  • kan analysere relevante jordmorfaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Operasjonalisering av det totale læringsutbytte er konkretisert under hvert emne.

Innhold og oppbygging

Studiets fagområder

I henhold til rammeplan for jordmorutdanning skal studiets hovedemner være følgende:

  • Jordmorfag, inkludert veiledet praksis (70 studiepoeng (stp.)).

  • Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).

  • Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).

  • Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert fordypningsoppgave (30 stp.).

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to år med veksling mellom teoretiske og kliniske studier. Direkte brukerrettede kliniske studier utgjør 60 studiepoeng. Studiet inneholder 9 emner fra de ulike hovedemner fastsatt i rammeplan med forskrift. De 120 studiepoengene er fordelt for å tilfredsstille både rammeplan for jordmorutdanning og forskrift om masterutdanning. Fordeling av faglig innhold er således justert slik at rammeplanens fordypningsoppgave er erstattet med mastergradsoppgave og er beregnet til 30 stp.. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning inkluderes i de øvrige emnene vist under.

 

Studieforløp for studenter med innpasset utdanning i jordmorfag

1. - 3. (4.) semester

  • MAJO4200 10 stp. Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag

  • MAJO5900 30 stp. Mastergradsoppgave

 

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

  1. For opptak til MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 må arbeidskrav i emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 og MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være godkjent.

  2. For å avlegge eksamen i MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse må eksamen i MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

  3. For opptak til MAJO4300 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 2 må emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

  • For opptak til MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid må MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 og MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse være bestått.

  • For opptak til MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, del A og del B, være bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.

  • For opptak for MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Kvantifiseringskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantifiseringskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Forskningsbasert kunnskap, kliniske eksempler og etisk refleksjon vil være gjennomgående for å fremme og utvikle klinisk forståelse og kompetanse. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Gruppearbeid, seminar, skriftlige oppgaver, forelesninger, ferdighetstrening og kunnskapsbasert klinisk praksis er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Gjennom de ulike undervisningsformer skal studenten stimuleres til å utvikle kritisk tenkning, personlige ferdigheter, faglig skjønn og å oppnå et godt grunnlag for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studenten blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver og klinisk praksis, samt å vurdere forskningsresultater.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i utdanningen.

Teoretiske studier

Teoretiske studier:

  • MAJO4000 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 1

  • MAJO4100 Kvinnehelse ¿ seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

  • MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag

  • MAJO4300 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 2

  • MAJO5900 Mastergradsoppgave

 

Arbeid i studiegrupper

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studenten skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formidling, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og mastergradsoppgaven

Gjennom skriftlige oppgaver (herunder oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder) og mastergradsoppgaven skal studenten utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studenten skal lære teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser,trening av praktiske ferdigheter og trening på muntlig og powerpoint fremlegg av gruppearbeid eller arbeidskrav i praksis.

Praksisstudier

Brukerrettede kliniske studier

Det skilles mellom ferdighetstrening og kliniske studier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I øvingslaboratoriet skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i universitetets simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier

Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet på ulike arenaer. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet. Kliniske studier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske felt. De kliniske studiene er organisert i perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4.

Veiledning i kliniske studier

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor (evt. flere) fra det kliniske felt (klinisk veileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. Studenten skal sikres veiledere med relevant kompetanse.

For hver studieperiode i kliniske studier skal studenten i samråd med universitetets veileder, klinisk veileder og/eller studentansvarlig ved klinisk studiested sette opp egen plan for praksis. Læringsmålene i plan for praksis må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert emne og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten utarbeider regelmessig skriftlige logger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. I enkelte emner er det et krav om veiledning før innlevering av arbeidskrav. 

Tilstedeværelse i kliniske studier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine kliniske veiledere.

Organisering av kliniske studier

Ferdighetstrening:

  • MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)

  • MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)

Direkte brukerrettede kliniske studier:

  • MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (klinisk studium)

  • MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)

  • MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)

Krav til studiesteder for kliniske studier

For å bli godkjent som studiested for kliniske studier kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med universitetet om kunnskapsutvikling og forskning.

Samarbeid mellom universitetet og studiesteder for kliniske studier

For å sikre en åpen og jevnlig dialog mellom det kliniske felt og studentene, vil det bli avholdt jevnlige møter hvor utvikling av studiekvalitet står sentralt, både med hensyn til mastergradsstudiet (innhold, nivå, kontinuitet, progresjon, pedagogiske arbeidsformer, vurderingsordninger) og når det gjelder studentenes arbeidssituasjon og studiemiljø. I forbindelse med de kliniske studier og mastergradsoppgaven, blir det arrangert jevnlige seminarer for veiledere og studenter.

Internasjonalisering

Universitetet anbefaler at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som universitetet deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Emnet MAJO5900 kan i sin helhet tas i utlandet. Emnene MAJOPRA2, MAJOPRA3 og MAJOPRA4 kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden.

Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning i følgende emner: MAJO4100, MAJO 4200, MAJOPRA2 og MAJO5900. Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter til stede. Eksamensbeskrivelser utarbeides på engelsk ved behov.

Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Det tilrettelegges for lærerutveksling. Dette inkluderes i alle nye utvekslingsavtaler.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Aktuelle EØS-direktiver og rammeplan for jordmorutdanning har kvantiseringskrav. Disse er beskrevet under de respektive emnene, men de må sees på dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet. Under hvert emne er det i tillegg beskrevet arbeidskrav som er alle former for arbeider og ferdighetsprøving som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre kliniske studier. Formålet med arbeidskravene varierer og er beskrevet under hvert emne. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

Obligatoriske tilstedeværelse er ikke definert gjennom mastergradsstudiet, siden de beskrevne detaljerte kvantifiseringskrav, de definerte arbeidskrav og vurderings- og eksamensformer, samt vurdering av klinisk kompetanse etter på forhånd definerte kriterier sikrer at studenten oppnår tilstrekkelig kompetanse innen jordmorfaget.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon som inngår i et arbeidskrav eller eksamen eller ikke er til stede ved medstudenters presentasjoner, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går fram av årsplanen i Canvas.

Vurdering og sensur

Vurdering av eksamener og klinisk praksis gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Samtidig er det lagt opp til en variasjon i vurderingsformer i de ulike emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene for de enkelte emnene er kriteriene for vurderingen. Vurderingsformene er vurdert som egnet til å måle grad av oppnådd læringsutbytte. Vurdering-/eksamensformene som benyttes er følgende:

  • Individuell skriftlig eksamen med tilsyn.

  • Hjemmeeksamen i gruppe eller individuelt uten tilsyn.

  • Vurdering av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i kliniske studier.

  • Mastergradsoppgaven, i gruppe på to studenter.

I de teoretiske emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av klinisk praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. Vurderings-/eksamensformer er beskrevet under hvert emne. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Vurdering i kliniske studier

I de kliniske studiene ved føde-/barselavdeling er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av de første ukene i perioden for de kliniske studier utarbeider studenten personlig plan for praksis, basert på læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Planen tas opp til diskusjon med klinisk veileder og veileder fra universitetet.

Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis refleksjonsnotater, plan for praksis, respons fra kliniske veiledere og universitetets veileder) og vurdere hvordan dette konkretiserer læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan hans eller hennes nivå er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurderingen er å forta en vurdering av studentens nivå i kliniske studier så langt. Dette foregår muntlig og skriftlig midt i praksisperioden. Studenten skal delta aktivt i samtalen rundt hva han/hun ønsker og trenger for å kunne oppnå læringsutbyttene innen emnets slutt. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet er utgangspunktet for denne samtalen.

Dersom det på et tidspunkt i en periode i kliniske studier er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene og bestå praksisperioden, skal studenten få skriftlig informasjon om dette. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisperiode kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av praksisperioden. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder har blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen.

Avsluttende vurdering

For hver periode med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele praksisperioden. En periode med kliniske studier som avbrytes, uansett årsak, må tas om igjen i sin helhet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder (med unntak av MAJOPRA 2). Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Får en student vurderingen "ikke bestått", må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme kliniske praksisperiode til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12, §8-1, pkt. c) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at kliniske studier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de kliniske studiene blir vurdert til "ikke bestått". Ved "ikke bestått" i kliniske studier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Skikkethet

Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.