EPN

Årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap - nettstudium Programplan

Engelsk programnavn
Distance Learning One Year Programme in Library and Information Science
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Nettstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Målgruppe

Nettstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon og kultur- og litteraturformidling inngår.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til nettstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbytte

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra nettstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har generell kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger

· kjenner de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra nettstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra nettstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har evne til analytisk tenkning og refleksjon

· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger

· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige sjangre

Innhold og oppbygging

Studiet er delt inn i tre emnegrupper:

  • bibliotek og samfunn - i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag
  • litteratur- og kulturformidling - i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag
  • kunnskapsorganisasjon og gjenfinning - i hovedsak med metoder og redskaper fra databehandling og informatikk

Studiet kan gjennomføres på heltid (1. år) eller deltid (2. år).

Studentene kan søke om å få utvidet studierett inntil ett år utover den ordinære studierettsperioden på to år. En slik søknad rettes til studieadministrasjonen.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

2. semester

2. studieår

3. semester

4. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er basert på selvstudium, men studentene tilbys også opptak av forelesningene der det er mulig. Studentene får innleveringsoppgaver som må godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. Studentene får skriftlig tilbakemelding på innleveringene. 

Praksisstudier

For å få godkjent nettstudiet i bibliotek- og informasjonsfag må studenten gjennomføre en tre måneders praksisperiode i et fagbibliotek, folkebibliotek/ skolebibliotek eller arkiv. Studentene må skaffe praksisplass selv. Hvis det er hensiktsmessig, kan praksisarbeidet strekkes over en lengre periode.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert til bestemte frister. Fristene settes ved studiestart, og er vanligvis i slutten av november for høstsemesteremner og starten av mai for vårsemesteremner. Eksakte innleveringsfrister kunngjøres i god tid når eksamensdato er fastsatt. Studenter som ikke overholder fristen vil bli trukket fra eksamen. Arbeidskravene må være godkjent før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i et emne. Hvis arbeidskrav underkjennes, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen. Studenten har anledning til å levere et bearbeidet arbeidskrav to ganger.

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene.

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor, som også deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk.

Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.