Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - heltid Programplan

Til orientering:Studiets navn er Videreutdanning i psykisk helsearbeid til og med kull 2022.

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig videreutdanning. Som arbeidsfelt er psykisk helsearbeid ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i videreutdanningen er å fremme psykisk helse samt, forebygge psykisk uhelse og lindre lidelse hos enkeltindivider, familier og grupper. Utdanningen skal sette studenten i stand til å forstå og bidra til å endre forhold som ligger til grunn for psykisk uhelse, inkludert stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og relasjonen som basis for å arbeide med omsorg, bedring, tilfriskning og lindring av lidelse. Studenten skal lære å skape arenaer sammen med pasient/bruker der de kan samarbeide om å lindre psykisk lidelse, bedre livsevnen og øke livsutfoldelsen. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i brukermedvirkning, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle dimensjoner knyttet til psykisk helse, -uhelse og psykisk lidelse.

Sentralt i studiet står forståelse og kunnskap om at mennesket gjennom livsløpet møter utfordringer som kan hemme eller fremme helse og livsutfoldelse. Menneskets individualitet og ukrenkelighet er utgangspunkt for alt hjelpearbeid og dette gjenspeiles i studiets vekt på begreper som relasjon, tillit, omsorg og respekt. Begrepene har både en kunnskaps og en holdningsside og studenten forventes å integrere kunnskap og holdninger med forskning på psykisk helsearbeid. Studiet tilstreber en felles faglig og vitenskapelig forståelsesramme for å gi muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid.

Målet med utdanningen er å gi fagpersoner mulighet til å integrere den faglige og personlige erfaringen fra profesjonsutdanning og praksis med en teoretisk og praktisk forståelse. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. Videreutdanningen tilsvarer de første 60 studiepoengene på Masterstudium i helsevitenskap, spesialisering i psykisk helsearbeid og kan innpasses i dette masterstudiet

Fakta om studiet

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid og forskrift til rammeplanen https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269395-rammeplan_for_psykisk_helsearbeid_05.pdf, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.

En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• inngående kunnskap om relasjons- og omsorgsteori i forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i psykisk helsearbeid
• avansert kompetanse om psykisk helse, samt om forhold som har betydning for åpenhet og stigma knyttet til psykisk lidelse
• avansert kunnskap om samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold med betydning for risiko, utvikling, forløp og tilbakefall av psykisk lidelse
• avansert kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• inngående kunnskap om hvordan organisering av psykisk helsearbeid kan fremme og/eller hemme psykisk helse og psykisk lidelse
• inngående kunnskap om juridiske forpliktelser og bruker-/pasientrettigheter i psykisk helsearbeid

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• analysere og anvende teoretisk kunnskap om relasjons- og omsorgsbegrepene innen psykisk helsearbeid
• har avanserte ferdigheter som inkluderer etisk refleksjon, bevissthet om egen forforståelse, samt brukeres og pårørendes kompetanse
• kan tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid i utøvelsen av psykisk helsearbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning
• initiere og delta i helse- og sosialpolitiske diskusjoner angående problemstillinger, analyser og konklusjoner innen psykisk helsearbeid
• planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverksgrupper og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse

Videreutdanningen går på heltid over ett år og deltid over to år. Videreutdanningen inngår i Masterstudium i helsevitenskap og spesialiseringen psykisk helsearbeid og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger. Alle emner i videreutdanningen er obligatoriske.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta praksisstudiet i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i dette studiet kan være skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og lignende. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. ;

Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap.

Obligatorisk tilstedeværelse

Der studentene ikke kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap gjennom selvstudier er det obligatorisk tilstedeværelse. Dette medfører at det er 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, studiegrupper og veiledningsgrupper. Tilstedeværelse i praksisstudiet, se kapittel om praksisstudier. ;

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil studiegruppeveileder og emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over egen tilstedeværelse.

Godkjenning av skriftlige arbeidskrav;

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studentene har to forsøk på skriftlige arbeidskrav, med mulighet for å søke emneansvarlig om ett tredje forsøk. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres og godkjennes før man kan gå opp til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne medføre forsinkelser i studiet.

Reglene om fusk i Lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, gjelder også for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

;

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

;

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

;

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

;

Tittelen på fordypningsoppgaven skal fremgå av karakterutskriften.

;

Tilsynssensor;

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.