Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - heltid Programplan

Til orientering:Studiets navn er Videreutdanning i psykisk helsearbeid til og med kull 2022.

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig videreutdanning. Som arbeidsfelt er psykisk helsearbeid ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i videreutdanningen er å fremme psykisk helse samt, forebygge psykisk uhelse og lindre lidelse hos enkeltindivider, familier og grupper. Utdanningen skal sette studenten i stand til å forstå og bidra til å endre forhold som ligger til grunn for psykisk uhelse, inkludert stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og relasjonen som basis for å arbeide med omsorg, bedring, tilfriskning og lindring av lidelse. Studenten skal lære å skape arenaer sammen med pasient/bruker der de kan samarbeide om å lindre psykisk lidelse, bedre livsevnen og øke livsutfoldelsen. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i brukermedvirkning, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle dimensjoner knyttet til psykisk helse, -uhelse og psykisk lidelse.

Sentralt i studiet står forståelse og kunnskap om at mennesket gjennom livsløpet møter utfordringer som kan hemme eller fremme helse og livsutfoldelse. Menneskets individualitet og ukrenkelighet er utgangspunkt for alt hjelpearbeid og dette gjenspeiles i studiets vekt på begreper som relasjon, tillit, omsorg og respekt. Begrepene har både en kunnskaps og en holdningsside og studenten forventes å integrere kunnskap og holdninger med forskning på psykisk helsearbeid. Studiet tilstreber en felles faglig og vitenskapelig forståelsesramme for å gi muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid.

Målet med utdanningen er å gi fagpersoner mulighet til å integrere den faglige og personlige erfaringen fra profesjonsutdanning og praksis med en teoretisk og praktisk forståelse. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. Videreutdanningen tilsvarer de første 60 studiepoengene på Masterstudium i helsevitenskap, spesialisering i psykisk helsearbeid og kan innpasses i dette masterstudiet

Fakta om studiet

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid og forskrift til rammeplanen https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269395-rammeplan_for_psykisk_helsearbeid_05.pdf, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.

De aller fleste virksomheter tar i bruk prosjektformatet når endringer eller innovasjonsprosesser skal gjennomføres. Prosjektlederrollen og teamarbeid er sentralt for at prosjekter skal lykkes. Videre er det sentralt å kunne legge til grunn en gjennomføringsmåte som tar hensyn til endringer og tilpasninger underveis. Det fordrer ofte mer smidige prosjekter en mer tradisjonelle gjennomføringer. Oppmerksomhet mot innovasjon, brukertilpasninger, samhandling og læring blir sentral for å oppnå prosjektsuksess.

Personer som ønsker solid innsikt i prosjektarbeid og ledelse av prosjekter. Ledere, mellomledere og medarbeidere som er eller aspirerer til å lede eller delta i prosjekter.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om prosjekt som organisasjons- og styringsform
• tilegnet seg innsikt i og kan analysere hva som kjennetegner verdiskapende prosjekter, hva som er prosjekters særtrekk og hensiktsmessig anvendelse av prosjekter i arbeidslivet
• innsikt og forståelse i usikkerhet og interessenter i prosjekter og håndtering av dette

Ferdigheter

Studenten skal kunne

• anvende metodiske hjelpemidler innen prosjektstyring gjennom å initiere og planlegge prosjekter, velge hensiktsmessig utforming, framgangsmåte og virkemidler
• anvende grunnleggende metoder for styring, organisering, ledelse og innretning av prosjektet fra initiering til avslutning og evaluering
• planlegge, lede og styre prosjekter i virksomheter

Generell kompetanse

Studenten

• er i stand til kritisk vurdering og analyse av både prosess og fremdrift av prosjekter, herunder forstå kompleksiteten i prosjektarbeid og kunne tilpasse tilhørende verktøy som påvirker prosjektets ressursbruk, resultat og formål
• kan inneha en aktiv rolle og bidra med utforming og gjennomføring av prosjekter

Undervisningsformen vil veksle mellom digitale læringsformer, undervisningsmøter, studentpresentasjoner og casediskusjoner, og suppleres med bruk av digitale ressurser.

Torgeir Skyttermoen

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha godkjent mappe. Det er 3 arbeidskrav i mappen, en individuell og to gruppebaserte. Hver av de har et omfang på om lag 1200 ord.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er semesteroppgave i gruppe på inntil 5 personer. Dersom det er spesielle forhold som tilsier det, kan det åpnes for individuell innlevering etter godkjennelse av fagansvarlig.

Det vil være en nærmere spesifiserte semesteroppgave knyttet til de faglige temaene som er inkludert i emnet og det skal koples til egne erfaringer.

Semesteroppgave skal ha et omfang på 12 sider (+ -10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ved ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler om kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.