Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - heltid Programplan

Praksis inngår som en del av emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis (i begge formene for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veileder fra universitetet):

• Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet.

Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

• Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder.

Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksisemne VPSYPRA11/VPSYDPRA11.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Utdanningen er helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse.

Studiet består av 15 obligatoriske emner. Emnene omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved universitetet og praksisstudier utenfor campus.

Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng over 40 uker. Studiet går på heltid over tre år. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer pr. uke, også i praksisstudiene. Dette inkluderer både organiserte læringsaktiviteter, studentenes selvstendige studieaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Hvert emne har et omfang på 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng. Emnene i studiet bygger i noen grad på hverandre med gradvis progresjon både teoretisk og praktisk. Alle emner har en avsluttende vurdering. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

1. studieår

Første semester gir en introduksjon til vernepleierens yrkesrolle og -felt, velferdsstaten og sentrale rammer for yrkesutøvelsen. Deretter belyses tjenestemottakeres situasjon og faktorer som påvirker deres utvikling og livskvalitet. I andre semester er det fokus på helsefremming, omsorg og helsehjelp.

2. studieår

Emnene i andre studieår bygger direkte på emnene i første studieår. Studieåret starter med praksisstudier innen helsefremming, omsorg og helsehjelp. Deretter utdypes tjenestemottakeres utfordringer og samfunnsmekanismer som påvirker synet på funksjonshemmede. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Fjerde semester har fokus på læring og miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse. Studieåret gir en grundig innføring i hvordan en kan analysere atferd og tilrettelegge omgivelsene for at personer med funksjonsnedsettelser kan ha best mulige liv. Kunnskap fra ulike kunnskapsområder syntetiseres.

3. studieår

I det siste studieåret ligger hovedvekten på yrkesutøvelse gjennom to praksisperioder. Miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse videreføres. I faglig fordypning velger studenten et område å fordype seg i. Fordypningen inkluderer bacheloroppgaven. Ledelse og å gi veiledning er viktige elementer i dette studieåret.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i vernepleie har følgende fellesemner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng.

VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng.

VERB1070 Technology and Society, 5 studiepoeng.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), arbeidskrav integrert i øvrige emner i programplanen.

I de to emnene VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning , 5 stp. og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health, 5 stp.går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I VERB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I VERB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet VERB1070 Technology and Society inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet, og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

I bachelorutdanningen i vernepleie inngår INTERACT i emnene VERB1400, VERB2200 og VERPRA30. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

For andreårsemnet VERPRA10 så må arbeidskravene i VERB1500 være godkjent, og alle øvrige emner fra første studieår må være bestått

For alle andreårsemner med unntak av VERBPRA10, så må første studieår være bestått

For tredjeårsemnet VERPRA20 så må arbeidskravene i VERB2300 være godkjent, og alle øvrige emner fra andre studieår må være bestått

Innenfor tredje studieår må VERPRA20 være bestått for å kunne påbegynne VERPRA30.

VERPRA30 og VERB1070 må være bestått for å levere bacheloroppgaven VERB3900 til sensur.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tittelen på fordypningsoppgaven skal fremgå av karakterutskriften.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring. 

Oversikt over praksisemner i studiet:

• VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker. 
•  VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
• VERPRA30 Praksis i faglig fordypning, 20 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.

Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.

OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år). 

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:

• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 studiepoeng
• PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
• PSYK3400 Utviklingspsykologi, 10 studiepoeng
• VERB1070 Technology and Society, 5 eller 10 studiepoeng
• VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
• VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng
• PSYK3500 Evolusjon og atferd, 10 studiepoeng
• PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.

Undervisningen i emnene VERB1070Technology and Society og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil alltid foregå på engelsk. Emnene PSYK2100, PSYK2400, VERB1050, PSYK 3500 og PSYK1420 vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar på emnene. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

5. og 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA20, VERPRA30, VERB1070 Technology and Society og VERB3900 Faglig fordypning.

Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet. 

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt.  Studentene inviteres til dialog og diskusjon. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Veiledning

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid. 

Selvstudier 

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap ved selvstudier. Studentene komme til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype se i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksis inngår som en del av emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis (I begge formene for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veileder fra universitetet):

•  Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet.

Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

• Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder.

Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksisemne VPSYPRA11/VPSYDPRA11.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta praksisstudiet i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i dette studiet kan være skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og lignende. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.  

Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap.

Obligatorisk tilstedeværelse

Der studentene ikke kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap gjennom selvstudier er det obligatorisk tilstedeværelse. Dette medfører at det er 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, studiegrupper og veiledningsgrupper. Tilstedeværelse i praksisstudiet, se kapittel om praksisstudier.  

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil studiegruppeveileder og emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over egen tilstedeværelse.

Godkjenning av skriftlige arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studentene har to forsøk på skriftlige arbeidskrav, med mulighet for å søke emneansvarlig om ett tredje forsøk. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres og godkjennes før man kan gå opp til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne medføre forsinkelser i studiet.

Reglene om fusk i Lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, gjelder også for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tittelen på fordypningsoppgaven skal fremgå av karakterutskriften.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Programplan godkjent av Studieutvalget HF: 31.5.2017

Sist endret av prodekan 26.11.2020