EPN

Videreutdanning i psykisk helsearbeid Programplan

Engelsk programnavn
Advanced Programme in Mental Health Care
Gjelder fra
2021 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig videreutdanning. Som arbeidsfelt er psykisk helsearbeid ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i videreutdanningen er å fremme psykisk helse samt, forebygge psykisk uhelse og lindre lidelse hos enkeltindivider, familier og grupper. Utdanningen skal sette studenten i stand til å forstå og bidra til å endre forhold som ligger til grunn for psykisk uhelse, inkludert stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og relasjonen som basis for å arbeide med omsorg, bedring, tilfriskning og lindring av lidelse. Studenten skal lære å skape arenaer sammen med pasient/bruker der de kan samarbeide om å lindre psykisk lidelse, bedre livsevnen og øke livsutfoldelsen.  Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i brukermedvirkning,  erfaringsbasert kunnskap og  forskningsbasert kunnskap. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle dimensjoner knyttet til psykisk helse, -uhelse og psykisk lidelse.

Sentralt i studiet står forståelse og kunnskap om at mennesket gjennom livsløpet møter utfordringer som kan hemme eller fremme helse og livsutfoldelse. Menneskets individualitet og ukrenkelighet er utgangspunkt for alt hjelpearbeid og dette gjenspeiles i studiets vekt på begreper som relasjon, tillit, omsorg og respekt. Begrepene har både en kunnskaps og en holdningsside og studenten forventes å integrere kunnskap og holdninger med forskning på psykisk helsearbeid. Studiet tilstreber en felles faglig og vitenskapelig forståelsesramme for å gi muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid.

Målet med utdanningen er å gi fagpersoner mulighet til å integrere den faglige og personlige erfaringen fra profesjonsutdanning og praksis med en teoretisk og praktisk forståelse. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

 

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. Videreutdanningen tilsvarer de første 60 studiepoengene  på Masterstudium i helsevitenskap, spesialisering i psykisk helsearbeid og kan innpasses  i dette masterstudiet

 

Fakta om studiet

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid og forskrift til rammeplanen https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269395-rammeplan_for_psykisk_helsearbeid_05.pdf, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.

Målgruppe

Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere som ønsker en faglig fordypning i psykisk helsearbeid.

Opptakskrav

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Det faglige grunnlaget for opptak er:

  • 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå eller tilsvarende realkompetanse
  • Minimum ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid

 

Politiattest

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
  • inngående kunnskap om relasjons- og omsorgsteori i forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i psykisk helsearbeid 
  • avansert kompetanse om psykisk helse, samt om forhold som har betydning for åpenhet og stigma knyttet til psykisk lidelse 
  • avansert kunnskap om samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold med betydning for risiko, utvikling, forløp og tilbakefall av psykisk lidelse  
  • avansert kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
  • inngående kunnskap om hvordan organisering av psykisk helsearbeid kan fremme og/eller hemme psykisk helse og psykisk lidelse
  • inngående kunnskap om juridiske forpliktelser og bruker-/pasientrettigheter i psykisk helsearbeid

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
  • analysere og anvende teoretisk kunnskap om relasjons- og omsorgsbegrepene innen psykisk helsearbeid
  • har avanserte ferdigheter som inkluderer etisk refleksjon, bevissthet om egen forforståelse, samt brukeres og pårørendes kompetanse
  • kan tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid i utøvelsen av psykisk helsearbeid 

 

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning
  • initiere og delta i helse- og sosialpolitiske diskusjoner angående problemstillinger, analyser og konklusjoner innen psykisk helsearbeid
  • planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverksgrupper og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse

Innhold og oppbygging

Videreutdanningen går på heltid over ett år og deltid over to år. Videreutdanningen inngår i Masterstudium i helsevitenskap og spesialiseringen psykisk helsearbeid og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger. Alle emner i videreutdanningen er obligatoriske.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet. 

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt.  Studentene inviteres til dialog og diskusjon. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Veiledning

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid. 

Selvstudier 

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap ved selvstudier. Studentene komme til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype se i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksis inngår som en del av emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis (I begge formene for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veileder fra universitetet):

  •  Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet.

Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

 

  • Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder.

Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

 

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

 

Emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

 

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

  • Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden

  • Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet

  • Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*

  • Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksisemne VPSYPRA11/VPSYDPRA11.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Internasjonalisering

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta praksisstudiet i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i dette studiet kan være skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og lignende. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.  

Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap.

Obligatorisk tilstedeværelse

Der studentene ikke kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap gjennom selvstudier er det obligatorisk tilstedeværelse. Dette medfører at det er 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, studiegrupper og veiledningsgrupper. Tilstedeværelse i praksisstudiet, se kapittel om praksisstudier.  

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil studiegruppeveileder og emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over egen tilstedeværelse.

Godkjenning av skriftlige arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studentene har to forsøk på skriftlige arbeidskrav, med mulighet for å søke emneansvarlig om ett tredje forsøk. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres og godkjennes før man kan gå opp til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne medføre forsinkelser i studiet.

Reglene om fusk i Lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, gjelder også for arbeidskrav.

Vurdering og sensur

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

 

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

 

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

 

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

 

Tittelen på fordypningsoppgaven skal fremgå av karakterutskriften.

 

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

  • evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne

  • vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

  • gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Øvrig informasjon

Programplan godkjent av Studieutvalget HF: 31.5.2017

Sist endret av prodekan 26.11.2020