One-year Programme in Design and Communication in Digital Media Programme description

Design og kommunikasjon i digitale medier er en praktisk-estetisk utdanning som gir kunnskap om digitale medier og visuell kommunikasjon.

Digitale medier har stor betydning for samfunnsutviklingen ved at de i stadig tiltagende grad blir anvendt til formidling innen ulike fag- og yrkesområder. Studiet skal sette studentene i stand til å utforme og formidle budskap i en moderne medieverden.

Studiet er beregnet på studenter som ønsker å utvikle skapende evner, visuell kompetanse og praktisk-estetiske ferdigheter innen digitale medier. I studiet skal studentene tilegne seg grunnleggende design- og kommunikasjonsprinsipper. Studentene skal lære å mestre digitale verktøy. De lærer kreativ tenkning og problemløsning individuelt og i grupper, noe som gjør dem mer konkurransedyktige i dagens arbeidsmarked, uansett karrierevei.

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.

Årsstudiet gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan gi innpass for emner eller inngå som deler i relevante bachelorstudier.

På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig.

Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i 2011.

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) kan tas som et fulltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år. Som det vil fremgå av dette dokument er det mulig å forsere deltidsstudiet til tre år.  Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet.

Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere.

Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Deltidsstudiet foregår på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid, som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.

En student med fullført og bestått årsstudium i design og kommunikasjon digitale medier har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om produksjon, anvendelse og kommunikasjon gjennom ulike digitale bildeuttrykk
• har grunnleggende kunnskap om bruk av visuelle virkemidler
• har kunnskap om digitale verktøy for læring, kunnskapsdeling og samhandling
• har kjennskap til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag

Ferdigheter

Studenten:

• kan fremstille tekst, bilde, illustrasjoner og historiefortelling i ulike digitale presentasjonsformer med kompetanse i tilhørende programvare
• kan gjennomføre en prosess fra idé til ferdig produkt på en slik måte at design, uttrykk og struktur understøtter innholdet og gjør budskapet tilgjengelig for mottakerne
• kan anvende enkel programmering
• kan anvende ulike metoder for idé-, tekst- og konseptutvikling

Generell kompetanse

Studenten:

• har kritisk refleksjon og analytisk forståelse for den rolle digitale medier har i organisasjoner og samfunn
• kan reflektere over teknologien muligheter og begrensninger i arbeidet med å formidle, dele kunnskap og samhandle
• har kunnskap om juridiske rammer for bruk av og kommunikasjon gjennom digitale medier
• er oppmerksom på etiske dilemmaer knyttet til deling av informasjon
• kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.

Emnene tas som avsluttede faglige enheter, som til sammen utgjør årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier. Studiet kan tas som en frittstående årsenhet (60 studiepoeng) eller som del av en bachelorgrad (180 studiepoeng).

ZDB Digitale bilder

• digitale bilder og visuelle virkemidler
• bildebehandling, foto og grafisk layout
• idèutvikling i grupper
• utstyr og programvare
• opphavsrett og personvern

DKDM1200 Digitale presentasjoner og informasjonsarkitektur

• illustrasjon og informasjonsgrafikk
• idè-, tekstutvikling og dramaturgi
• enkel koding og programmering
• dokumenttyper og strukturer som er karakteristiske for Internett
• programvare for nett, opptak, redigering og publisering av video, lyd og animasjon
• intellectual property rights (IPR) og digital rettighetsadministrasjon (DRM)

ZKDM Kommunikasjon i digitale medier

• kommunikasjon og interaktiv formidling
• utvikling av digitale formidlingsressurser
• ide- og manusutvikling
• presentasjon med levende bilder
• utprøving av sosiale medierprint-, trykkerihåndtering og utskriftsmuligheter

DKDM1400 Interaktivtet og design

• interaktivitet og samhandling
• sosial design
• idè- og konseptutvikling
• koding og programmering for multimodal, mobil og interaktivt kommunikasjon
• gjenbruk og kobling av digitale objekter
• utviklingsarbeid i digitale medier

Fagområde

Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger.

Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.

Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.

Oppbygging

Deltids-studenter har de samme emner og følger den samme undervisning som fulltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for fulltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester, altså fjerde semester for fulltidsstudenten og åttende semester for deltidsstudenten er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag. Dette kan være relevant både for heltids- og deltidsstudenter.

De obligatoriske emnene i studiets innledende fase er MAEN4100/MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 stp.), MAEN4200/MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 stp.) og MAEN4300/MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 stp.). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Disse emnene er samlet i første semester i fulltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.

Fulltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN/ MAEND4500 Varme- og kjøleteknikk (10 stp.) og MAEN/MAEND4600 Ventilasjonsteknikk (10 stp.). Emnet MAEN/MAEND4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse to emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 stp.) i fulltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 stp.) i fulltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen. Emnet MAEN/MAEND4400 Byggautomasjon (10 stp.) ligger i fulltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEN/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk må plasseres sent i studiet på grunn av strenge forkunnskapskrav og er i begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.

Det siste obligatoriske emnet er MAEN/MAEND5300 Forskning og etikk (5 stp.). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.

Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.  

Studieprogresjon

Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.

Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvd opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i prosjektrapport. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport i samme format som en vitenskapelig rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling og redegjør for resultater og arbeidet som er utført, og som er basert på forskningsmessige prinsipper. Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport:

• Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste.
• En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon.

  Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.

 Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med.