YFTI2100 Vocationally relevant and adapted learning Course description

Emnet omhandler yrkesrelevant og tilpasset opplæring i tillegg til faglig fordypning og praksis som er relevant for fag i videregående skole. Dette omfatter kartlegging av elevers læreforutsetninger, klasseledelse og utvikling av læringsmiljø. Det legges vekt på entreprenørielle arbeidsmetoder, arbeidsprosess og dokumentasjon av yrkesdifferensiert undervisning ved bruk av læringsteorier og bevisstgjøring av eget pedagogiske ståsted. Emne tar også for seg helse miljø og sikkerhet, risikovurdering, kvalitetssikring og arbeidsmiljøloven.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og teknologi relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har kunnskap om klasseledelse og utvikling av gode læringsmiljø
• har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i utdanningsprogrammet
• har kunnskap om lovverket i forhold til tilpasset opplæring, spesialundervisning/ IOP planer/ handlingsplikten / saksbehandlingsprosedyrer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper som grunnlag for yrkesrelevant opplæring
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingens behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan planlegge og gjennomføre helse, miljø og sikkerhetstiltak i utdanningsprogrammet

Generell kompetanse

Studenten

• kan via yrkesfaglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet.
• kan legge til rette for entreprenøriell læring, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.
• kan bygge relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere i skole og arbeidsliv og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer.

Emnet Medier, makt og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres vårsemesteret første studieår. Emnet er en introduksjon til medievitenskapen som fagfeltet. Studentene vil lære om mediemakt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning, mediemangfold og representasjon. Emnet legger også vekt på teorier og innsikter om medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer, samt perspektiver på publikum og mediebruk.

Emnet består av forelesninger og seminarer. Det legges opp til mye studentaktivitet gjennom gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. Det er til sammen tre arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende skoleeksamen.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
• kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon og mangfold
• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi
• har innsikt i mediebruk og perspektiver på publikum

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av medievitenskapelige problemstillinger
• Studenten har kompetanse i å presentere og diskutere faglige spørsmål
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og studentpresentasjoner.

Emnet består av tre arbeidskrav som blir vurdert til bestått/ikke bestått. Alle arbeidskravene må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav 1 er gruppeoppgave der studentene skal holde en presentasjon over et gitt medievitenskapelig tema. Formålet med oppgaven er å sette seg inn i en faglig problemstilling og bruke pensum og relevante eksempler for å besvare denne på en pedagogisk måte. Presentasjonen skal være på ca. 20 minutter. Alle medlemmene i gruppen vil få samme vurdering. Grupper som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, vil få mulighet til å holde presentasjonen på nytt 1 gang

Arbeidskrav 2 er et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet består av aktiv deltakelse i en fagsamtale om et medievitenskapelig tema som vil bli gitt i forkant. Fagsamtalen gjennomføres i grupper og vil bli ledet av faglærer. Formålet med vurderingen er praktisk trening i kritisk refleksjon og diskusjon. Fagsamtalen vil ha varighet på et sted mellom 30-60 minutter. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, vil få mulighet til å delta i en ny fagsamtale med faglærer.

Arbeidskrav 3 er et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell medievitenskapelig problemstilling med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, forelesningsnotater). Formålet med arbeidskravet er praktisk trening i akademisk skriving. Alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon 1 gang. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Avsluttende individuell skoleeksamen (6 timer).

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet, og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.