EPN

VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom Emneplan

Engelsk emnenavn
The Impacts of Disability and Illness on Sexual Health
Studieprogram
Videreutdanning i seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Videreutdanning i Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Formålet til emnet er å gi kompetanse om seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom. Studentene vil bli introdusert til rammebetingelser, teorier og forskning for å styrke forståelsen for å øke kunnskapen om seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom.

Hovedfokuset i emnet er den positive seksualiteten; ikke diagnoser eller begrensninger. Emnet vektlegger hvordan personer i møte med funksjonshemming eller sykdom kan oppnå god seksuell helse og vil vise hvordan profesjonsutøvere kan tilrettelegge for å unngå at den seksuelle helsen blir skadelidende for disse personene.

Emnet gir studenter med ulik fagbakgrunn en felles forståelse av utfordringene og mulighetene knyttet til seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom. Studiet vil belyse hvordan fysisk funksjonshemming, medfødt og ervervet, kan være til hinder for at den enkelte får realisert sin seksualitet. Studentene får også kjennskap til hvordan noen kroniske og vanlige sykdommer påvirker seksualiteten. Manglende informasjon om hvordan funksjonshemming og sykdom påvirker seksualiteten, kan skape angst og utrygghet hos pasienten. At det ikke blir snakket om temaet seksuell helse, kan hindre enkeltpersoner i å utøve sine seksuelle rettigheter  

Etikk vil drøftes gjennomgående i emnet, da særlig med vekt på rolleforståelse og relasjon mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Emnet vil vektlegge menneskerettigheter, medborgerskap og livsutfoldelse. Studentene vil få innføring i normer og normkritikk, samt hvordan de kan samtale med den enkelte om seksualitet. Emnet vil gi studentene verktøy til å møte medmennesker og pasienter som opplever at sykdom påvirker deres seksuelle helse og fremheve hvordan interseksjonalitet kan påvirke vår seksuelle helse.

Seksualitetsundervisning er obligatorisk i den norske skolen og nedfelt i læreplanverket. Unge med funksjonshemminger og kroniske sykdommer forteller at de fikk dårligere seksualitetsundervisning og at mange ble antatt å være aseksuelle (Unge funksjonshemmede, 2017). Funksjonshemmedes intresseorganisasjoner er svært opptatte av at unge med funksjonshemminger og kroniske sykdommer må få tilgang til tilpasset seksualitetsundervisning. Emnet vil gi kunnskap om seksualitet og funksjonshemming som kan styrke seksualitetsundervisning til grupper og enkeltelever.

Emnet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

Studenten kan

  • drøfte for forhold knyttet til seksuell helse som ressurs ved funksjonshemming og sykdom
  • vurdere sammenhengene mellom funksjonshemming/sykdom og hindringer for seksuell helse
  • gjøre rede for begrepet interseksjonalitet og hvordan dette påvirker den seksuelle helsen ved funksjonshemming og sykdom
  • drøfte sammenhengen mellom kroppsbilde, seksualitet og selvverd
  • redegjøre for hjelpemidler for seksuallivet og hvordan man tilpasser disse til enkeltindivider

Ferdigheter 

Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for å fremme seksuell helse ved funksjonshemming og/eller sykdom
  • kritisk vurdere informasjonskilder, utvalgte teorier, rammebetingelser, virkemidler og tiltak innenfor seksuell helse ved funksjonshemming og/eller sykdom
  • reflektere over egne holdninger knyttet til seksuell helse og funksjonshemming/sykdom
  • arbeide selvstendig og bidra i tverrfaglig samarbeid med praktisk og teoretisk problemløsinger innen temaet seksuell helse og funksjonshemming/sykdom

Generell kompetanse 

Studenten kan

  • kommunisere med profesjonelle og medmennesker om faglige problemstillinger innen området seksuell helse og funksjonshemming/sykdom
  • reflektere over etiske utfordringer knyttet til seksuell helse og funksjonshemming/sykdom
  • bidra til inklusjon, nytenking og innovasjonsprosesser innen temaet seksuell helse og funksjonshemming/sykdom

Innhold

Videreutdanningen består av ett obligatorisk emne, VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom (10 stp), og gjennomføres på deltid over et semester. Emnet er inndelt i moduler, som gjenspeiles i de digitale læringsressursene. Læringsressursene og samlinger/webseminarier er heldigitale. Det avholdes fire webseminarer hvor to er presentasjoner fra studenter. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke.

Internasjonalisering 

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.   

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Arbeids- og undervisningsformer

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentens studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier 

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese emnets litteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier.  

Digitale læringsressurser 

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.  

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film, video og tekst. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper. Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.  

Gruppearbeid og individuelt arbeid 

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.  

Webseminarer 

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger. 

Det betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om 75 % deltakelse på webseminarer og 100 % deltakelse ved studentpresentasjon for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.   

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og presentasjoner  

  • Individuell skriftlig oppgave knyttet til et gitt, sentralt tema i utdanningen (500 ord (+/- 10 %). Arbeidskravet skal også presenteres muntlig i webseminar.
  • Individuell skriftlig oppgave på 500 ord (+/- 10 %), som inneholder en problemstilling for prosjekteksamen, samt bakgrunn og begrunnelse for denne.  
  • Skriftlig gruppeoppgave, fra gruppe på 3-4 studenter, basert på en gitt case om seksuell helse ved funksjonshemming/sykdom (1500 ord (+/- 10 %). Arbeidskravet skal også presenteres muntlig i webseminar.
  • Gi en skriftlig og en muntlig medstudentrespons etter gitte vurderingskriterier.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering og eksamen

Vurdering av eksamensbesvarelse gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform:

Individuell skriftlig prosjekteksamen (2000 ord (+/- 10 %). 

Med utgangspunkt i en godkjent egendefinert problemstilling, relevant og aktuell for praksis, skal studentens eksamensbesvarelse være koblet til emnets læringsutbytter og pensum. Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Sensorordning

Det benyttes to sensorer ved eksamen (en ekstern og en intern).

Opptakskrav

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste, skole og barnehage, men inkluderer også andre yrkesgrupper som forholder seg til spørsmål om seksuell helse ved funksjonshemming/sykdom. 

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig integrert masterutdanning eller av seksårig profesjonsutdanning, kan også tas opp.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.