UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier Emneplan

Learning outcomes:

On completion of the course, the PhD candidate has achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The PhD candidate has knowledge of

• Significant political, legal, financial and organizational aspects of the municipal health and care services
• Relevant research related to the municipal health and care services
• Theoretical and methodological perspectives of relevance to research into the municipal health and care services
• Key challenges and opportunities linked to research within this context

Skills

The PhD candidate can

• Analyse and discuss key characteristics and challenges related to the municipal health and care services
• Analyse and discuss central research topics and methodological issues related to municipal health and care services
• Present and argue for the need to carry out research on various aspects of the municipal health and care services

Competences

The PhD candidate can

• Reflect on and discuss topics related to the development of the municipal health and care services
• Reflect on and discuss user involvement in research in the municipal health and care services
• Critically assess the need for research within the municipal health and care sector
• Discuss specific research studies in light of relevant theoretical and methodological perspectives

Problemorientering og tilpasning i samlingene

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning av emner og diskusjoner i plenum
• Gruppeveiledning
• Litteraturseminar

Evaluering av samlingene

Vurdering av forløpet og utviklingen av studieopplegget foregår gjennom muntlig evaluering på hver samling og to studieråd.

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til felles vurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål inklusive forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger. Fokus i denne evalueringen er studiets og læringsaktivitetenes nytteverdi for studentenes egen ledelsespraksis og relevans for utvikling av slik praksis.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er individuelle oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. De dreier seg om utviklingsarbeid i egen skole. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær (dokumentert med for eksempel sykemelding) gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med lærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1Arbeidskravet omfatter å velge ut, definere og lage en plan for gjennomføring av et utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole. Det gis veiledning på arbeidskravet. Studenten skal:

• Velge ut og definere et utprøvingstiltak
• Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltak på egen skole

Legge planen frem for nærmeste leder i et digitalt møte. I møtet deltar, i tillegg til studenten og nærmeste leder, også en veileder fra fagteamet for videreutdanningsemnet Digitalisering og ledelse. I det digitale møtet mottar studenten tilbakemeldinger fra nærmeste leder og veileder

Arbeidskrav 2Utvikle et arbeidsnotat som inneholder beskrivelse og praktisk, politisk og teoretisk begrunnelse for valg av utprøvingstiltaket (omfang 1500 ord +/- 10 %). I arbeidsnotatet skal studenten inkorporere og bearbeide tilbakemeldingene fra nærmeste leder.

Arbeidskrav 3Arbeidskravet tar utgangspunkt i planen for utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole (se arbeidskrav 1) og består i å gjennomføre en ledelseshandling i utprøvingstiltaket under observasjon av en medstudent. Medstudenten gir tilbakemeldinger (skriftlig eller muntlig) til den som observeres. Arbeidskravet innebærer at man både lar seg observere og fungerer som observatør for medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av egen utprøving leveres i et arbeidsnotat. Det gis veiledning også på dette arbeidskravet slik at progresjon og læring ivaretas. Studenten skal:

• Velge ut en ledelseshandling i eget utprøvingstiltak.
• Forberede observasjon i utprøvingstiltaket sammen med en medstudent.
• Bli observert av medstudent i ledelseshandling i eget utprøvingstiltak
• Observere medstudent i ledelseshandling i utprøvingstiltak.

Gi tilbakemelding til medstudent basert på observasjon.

Arbeidskrav 4 Skrive en tekst om gjennomføringen av egen ledelseshandling. Studenten velger ett eller to aspekter ved ledelseshandlingen og drøfter dette i lys av tilbakemeldingene fra observatør, pensumlitteratur og egne refleksjoner (omfang 2000 ord +/- 10 %)

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Det er også obligatorisk å delta i møte med nærmeste leder (arbeidskrav 1) og i observasjon av medstudent på vedkommendes skole (arbeidskrav 2). Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Se punkt om arbeids- og undervisningsformer i programplanen.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Utarbeide en kort prosjektskisse for et utviklingsprosjekt som skal planlegges, gjennomføres og drøftes. Prosjektet bør være forankret på organisasjonsnivå. Skriftlig gruppeoppgave, eventuelt individuelt hvis eksamen skal leveres individuelt. Omfang: 300-600 ord.
2. Gjennomføre to veilednings- eller coachingoppgaver på valgt arena og føre logg fra disse. Individuell oppgave. Omfang 150-300 ord per logg.
3. Muntlig presentasjon av utviklingsprosjektet for medstudenter og evt. innbudte gjester. Presentasjonen gjennomføres gruppevis, evt. individuelt, der alle deltar i presentasjon. Omfang: 20-40 minutter.

Arbeidskrav 1 og 2 danner grunnlag for eksamen.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om 80 % deltakelse for å kunne gå opp til eksamen. Fravær ut over 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

I eksamensbesvarelsen skal studentene, i grupper* på 2-4 studenter, analysere og drøfte et utviklingsprosjekt knyttet til veiledning eller coaching de har gjennomført på valgt arena. Eksamensbesvarelsen skal vise planlegging, gjennomføring og refleksjon over utviklingsarbeidet og være knyttet opp mot relevant teori. Omfang: 6000 til 8000 ord.

*Det kan skriftlig søkes faglærer om å levere eksamen individuelt

Arbeidet med prosjekteksamen foregår gjennom hele emnet. Innlevering av eksamensoppgaven er ved avslutning av emnet.

Ved klage på karakter etter gruppeeksamen kan klage framsettes av enkeltstudenter eller hele gruppen. Eventuelt ny karakter gjelder for den studenten / de studenter som har klaget.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe/grupper avlegges eksamen som individuell eksamen.

Eksamen er en praksisrelatert oppgave. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av prosjektoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny prosjektoppgave.

Se programplanen.

Admission requirements

This course is aimed at PhD students admitted to various PhD Programmes within Health and Social Sciences, and who is conducting research into the municipal health and care services. It is also open to Nordic and international PhD students. Participants must have a research project of clear relevance to the municipal/community-based health care services. Admission requirements are a completed master's degree (120 ECTS credits) or equivalent qualification. The students must be familiar with Norwegian or other Nordic languages. PhD-students who have been admitted to a PhD-program at the partner institutions of the research school Muni-Health-Care will have priority to the course.

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

• Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager:

1. samling: Planverk (1. semester)
2. samling: Organisering (1. semester)
3. samling: Digital kompetanse (2. semester)
4. samling: Utstyr og ressurser (2. semester)

• To litteratur-webinarer (fordelt på to semester)
• To arbeidskrav (fordelt på to semester)
• Veiledning
• Eksamenssamling (muntlig/digital): Avslutter studiet i 2. semester

Fem kompetanseområder

Emnet er bygget opp av fem kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med digital modenhet i skolen gjennom følgende temaer:

1. Ledelse for digitalisering i skolen
2. Planverk
3. Organisering
4. Digital kompetanse
5. Utstyr og ressurser

Tema 1: Ledelse for digitalisering i skolen

Ledelse for digitalisering i skolen vil utgjøre et integrert element i de øvrige fire kompetanseområdene (tema 2-5 nedenfor). Temaet vil gi studentene kunnskap om hva som kjennetegner lærings- og innovasjonskulturer og forståelse for at kultur og læring og innovasjon ikke er en forutsetning for å sette i gang og drive digital omstilling, men noe som må utvikles og vedlikeholdes parallelt med og i selve omstillingsprosessene gjennom involvering og utvikling av kompetanse. Sentrale problemstillinger under temaet ledelse for digitalisering i skolen og dermed i hele videreutdanningsemnet vil være:

• Hvordan balansere krav til digital modenhet og behov for digitale omstillingsprosesser i skolen?
• Hvordan ta eierskap til digitale omstillingsprosesser og fremstå som rollemodell i det å skape aktiv lærings- og innovasjonskultur?
• Hvordan håndtere dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter i omstillingsprosesser generelt og digitale omstillingsprosesser spesielt?

Tema 2: Planverk

Dette temaet omhandler sentrale utfordringer som knytter seg til et helhetlig planverk for digitalisering i skolen. Dette omfatter planer og strategier på nasjonalt nivå og skoleeiernivå. Digitaliseringsarbeid i skolen må knyttes til nasjonale læreplaner og skoleeiers mål og rammer for digitalisering. . Temaet gir kunnskap om styringsdokumenter og planer på overordnet nivå med utgangspunkt i begrepet digital modenhet og elevenes digitale kompetanse. Dette omfatter følgende problemstillinger:

• Hvordan forstå et helhetlig planverk for digitalisering?
• Hvordan lede analyseprosesser for kartlegging av digitaliseringsbehov i egen skole?
• Hvordan skape oppslutning om endringsbehov og dokumentere og formidle resultater av forbedringer?

Tema 3: Organisering

Temaet vil omfatte lederutfordringer l i tilrettelegging for gode digitale systemer, infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver i skolen. Temaet tar videre for seg hvordan alle ansatte kan involveres og bidra i arbeidet med digital utvikling av skolen og hvordan dette arbeidet kan organiseres. Dette omfatter ferdigheter i dialog med lærerne og andre ansatte om hvordan skolens organisering bør og kan være, inkludert organisering for en virtuell hverdag som kan understøtte påbud om hjemmekontor og ledelse og undervisning via digitale flater.

• Hvilke organisatoriske betingelser virker fremmende og hemmende for skolens utviklingsarbeid?
• Hvordan styrke ansattes eierskap, medvirkning og samarbeid i prosesser for digitalisering?
• Hvordan balansere digitale systemer som gir forbedret infrastruktur, samhandling og fleksibilitet mot behov for risikovurdering og styring?

Tema 4: Digital kompetanse

Temaet omfatter kunnskap om lederutfordringer i det å legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte. I arbeidet med dette temaet legges det vekt på å styrke studentenes kompetanse i å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse og å lede skolens profesjonelle fellesskap i arbeid med digitalisering. Begrepet «profesjonelle fellesskap» betyr å skape og utvikle en kollektivt forpliktende kultur for å styrke elevenes læring, lærernes ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse som fremmer inkluderende og effektive læringsarenaer.

• Hvordan skape og vedlikeholde læringsarenaer med læringssentrerte møter og profesjonelle diskusjoner?
• Hvordan utvikle pedagogiske analysekapasitet og rutiner for observasjon av praksis i kollegiet?
• Hvordan best utnytte ildsjeler og endringsagenter i kompetanseheving av skolens ansatte og hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving.

Tema 5: Utstyr og ressurser

Temaet omfatter kunnskaper om lederutfordringer som knytter seg til skolens bruk av og behov for digitalt utstyr, herunder hvordan kartlegge behov for utstyr på skolen, å sikre tilstrekkelig tilgang til digitale ressurser av god kvalitet og samarbeid med kommunen om anskaffelse. Oppgraderinger og anskaffelser må understøtte skolens mål og planer, og må videre være knyttet til temaet organisering og utviklingen av de ansattes kompetanse. Dette omfattes av følgende problemstillinger:

• Hvordan skape integrasjon mellom læringsplattformer, digitale læremidler og skoleadministrative systemer som er fleksible og som kan tilpasses fremtidige behov?
• Hvordan bidra til samarbeid med skoleeier og brukere om sammenhenger mellom digitale læringsprosesser, - ressurser og utstyr?
• Hvordan sikre kompetanse i forhandlinger og beslutningstaking om anskaffelse av digitalt utstyr og infrastruktur?