TRAF6000 Basic Driving Training in Public Schools Course description

Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget. Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Lærerne som gjennomfører videreutdanningen,vil kunne undervise i valgfatet trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del.

Ungdom og trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikken. I byer og tettsteder er det stadig flere som går, sykler og benytter kollektivtransport. Mange ungdommer venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy.

Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå Nullvisjonen. Trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport, ifølge nullvekstmålet, som er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018-2029. Samtidig legges det opp til en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er ikke bare to krevende mål, men også en livsviktig balansegang.

I en periode var det en gradvis nedgang i antallet som tok førerkort kl. B, den trenden snudde oppover i 2007. Det ligger nå på et jevnt høyt nivå, stabilt siden 2013. I 2020 var det rekordmange som tok teoriprøven - antallet var på 141 000, mens antall oppkjøringer hadde en nedgang på 12% i forhold til 2019.

Alle har behov for trafikal kompetanse». Innen de de fleste virksomheter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging.

Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 - 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur hvor ungdom vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.

Føringer for valgfagene

Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen

Føringer for valgfaget trafikk

Læreplanen i faget understreker at: «Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen».

Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål. Valgfaget er heller ikke knyttet til en bestemt trafikantrolle, noe som reflekteres i at læreplan og fagets læringsressurser ikke avgrenser innholdet til bestemte trafikantgrupper.

I den nye læreplanen er det tre kjerneelementer, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Det åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

Føringer for valgfaget trafikk med Trafikalt grunnkurs

I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har OsloMet tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en del av valgfaget trafikk.

Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Utdypende informasjon om trafikalt grunnkurs står det om i forskriften om trafikkopplæring kap 8. Høsten 2020 ble trafikkopplæringsforskriften endret når det gjelder trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk. Studiet vil gjennomgå endringene med utgangspunkt i informasjon om dette (se VV`s nettsider).

Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.

Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Det særegne med valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del, er at det styres av to forskrifter: læreplanverket i skolen og trafikkopplæringsforskriften. Dette er unikt i norsk skole. Læreplanen for valgfaget (med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige temaer) og læreplanen for trafikalt grunnkurs må derfor legges til grunn for planleggingen av faget.

Ingen

Studiet skal bidra til videreutvikling av studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant opplæring i trafikk med hovedvekt på mennesket i trafikken, risiko og trafikksikkerhet i henhold til Kunnskapsløftet. Den nye læreplanen i valgfaget er bydt opp rundt følgende kjerneelementer i faget: 1 Samhandling i trafikken, 2. Ansvar og risikoforståelse, og 3. Folkehelse og miljø. Å utforme tverrfaglige undervisningsopplegg med tanke på å oppdage sammenhengene mellom spesifikk trafikal atferd og trafikksikkerhet vil være sentralt i studiet. Kompetansen om ungdommers vilje og evne til å forstå risiko, ta trygge valg og følge trafikkregler vil stå sentralt. Mange skoler tilbyr trafikalt grunnkurs som en integrert del av faget. Studiet vil vektlegge hvordan undervisningen kan legges opp slik at elementer fra læreplanen med trafikkalt grunnkurs gjennomsyrer opplæringen. Målet er å utdanne lærere som kan lede arbeidet med å sette elevene i stand til å ta mer bevisste valg i trafikken, basert på kunnskap og erfaring.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for læreplanen for valgfaget trafikk, tverrfaglige temaer og kjerneelementene i faget, inkludert inngående kunnskap om det Trafikale grunnkurset
• ha en oversikt over aktuelle deler av vegtrafikklovgivningen
• kjenne til hovedtrekkene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og hvordan trafikksikkerhetsarbeidet organiseres
• gjengi hovedtrekk i ulykkesbildet hvor barn og ungdom er involvert og kunne beskrive viktige forebyggende tiltak
• ha kunnskap om ungdom og risikoforståelse
• ha kunnskap om hvordan gode undervisningsopplegg kan utvikles og brukes i undervisningen
• ha oversikt over fagstoff som er relevant i arbeidet med faget

Ferdigheter

Studenten kan:

• lage en lokal læreplan for undervisning i valgfaget trafikk og Trafikalt grunnkurs
• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning innen fagområdet trafikk
• demonstrere og gjennomføre øvelser i Trafikalt grunnkurs som er i samsvar med læreplanen
• anvende arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen som er i samsvar med læreplanen i valgfaget trafikk
• tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, som for eksempel Statens vegvesen, Trygg Trafikk og lokale trafikkskoler
• Tilrettelegge for samarbeid med foresatte for å bevisstgjøre betydningen av øvelseskjøring og mengdetrening som et viktig trafikksikkerhetstiltak

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ivareta god kommunikasjon med andre innen fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• reflektere over sentrale trekk ved mennesket i trafikken; sanseapparat, oppmerksomhet, utviklingstrekk, gruppedynamikk, kjøreprosess og risikoområder i trafikken

Studiet er prosessorientert og erfaringsbasert. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

Praksis- og problemorientert: Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i undervisningen som faglærer i trafikk. Det betyr at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studenten skal lære gjennom å arbeide med relevante og virkelighetsnære problemer og situasjoner.

Opplevelsesorientering: Studenten skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevisstheten og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Studentmedvirkning: Studenten utarbeider mål og planer for egen læring.

Tverrfaglig: Trafikk er et tverrfaglig fagområde. Mange tema kan nyttes i andre undervisningsfag, blant annet matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og RLE.

Studiet er organisert ved:

• Nettbaserte undervisningsøkter
• Fellessamlinger på universitetet
• Øvelser og gruppebasert samarbeid på nett og fysisk
• Nettbasert samhandling
• Individuelt studiearbeid
• Observasjoner og refleksjoner i eget arbeid

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskravene danner utgangspunkt for eksamen (se avsnittet «Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger»).

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Oppgave 1: Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg på egen eller annen egnet arbeidsplass. Dette dokumenteres skriftlig, sammen med en refleksjon over erfaringer. Individuell oppgave. Omfang: 1200-2000 ord.
• Oppgave 2: Undervisningsopplegget og erfaringene fra oppgave 1 presenteres muntlig for medstudenter og ev. innbudte gjester. Presentasjonen skal være individuell.
• Deltakelse på 2 dagers førstehjelpskurs

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang,

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse på fellessamlinger.

Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Skriftlig prosjekteksamen er et refleksjonsnotat med utgangspunkt i arbeidskravene. Notatet skal inneholde følgende:

• Vurdering av gjennomført undervisningsopplegg etter gitte kriterier
• Refleksjon over egen faglig utvikling og valgfagets plass i skolen

Besvarelsen skal være knyttet opp mot læringsutbytte for studiet og relevant teori. Omfang: 3500-4000 ord.

Arbeidet med prosjekteksamen foregår gjennom hele emnet. Innlevering av eksamensoppgaven er ved avslutning av emnet.

Ny/utsatt eksamen

Eksamen er en praksisrelatert oppgave. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av prosjektoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny prosjektoppgave.

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ikke bestått

Det benyttes intern sensur. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.