Basic Driving Training in Public Schools Programme description

Målgruppe for studiet er lærere i grunnopplæringen, både grunnskole og videregående opplæring (studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer), og lærer- og profesjonsutdannere. Studietilbudet er også aktuelt for veiledere og instruktører i institusjoner og bedrifter.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å veilede elever som bruker språk, skriftlige og muntlige tekster i ulike kontekster preget av mangfold og endring. En integrert del av studiet er derfor utvikling av ferdigheter i literacy eller tekstkyndighet, interkulturell kommunikasjon, multimodale tekster og språkbruk knyttet til arbeidsliv, skolefag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning og erfaring utvikle kunnskaper og didaktisk kompetanse i hvordan integrere tverrfaglige temaer i fagopplæringen. Skriving, lesing, muntlige ferdigheter og digitalisering av undervisning blir vektlagt som nøkkelferdigheter for læring og veiledning. Studiet legger vekt på tett kobling til praksisfeltet, og læringsutbyttet ses i sammenheng med studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn og deres tilknytning til spesifikke fagområder.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i hvordan literacy kan integreres i opplæring og kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk
• har kunnskap om hvordan literacy medieres på tvers av fagområder og kulturelle kontekster
• har kunnskap om tekniske, pedagogiske og etiske komponenter i bruk av digitale verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisning
• kan veilede elever i deres egen språk- og tekstbruk, og bruk av digitale verktøy
• kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praksissituasjoner
• kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle og kommunisere faglig innhold ved å integrere språklige temaer og bruk av digitale verktøy
• kan anvende skriftlig og muntlig språkbruk for meningsdanning og kritisk tenkning i opplæringen
• kan bidra til flerkulturelle perspektiv i opplæringen

Studiet Tverrfaglig kompetanse – literacy i fag og yrker er et deltidsstudium på totalt 60 studiepoeng og har en varighet på fire semestre over to år. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:

• Emne 1: Literacy – lese og skrivekompetanse
• Emne 2: Muntlig kompetanse
• Emne 3: Flerspråklig kompetanse
• Emne 4: Digital kompetanse.

Alle fire emnene har det til felles at tverrfaglig literacykompetanse rettes mot praksis, relevante kontekster, ulike målgrupper og formål innenfor forskjellige fag, fagområder og yrker.

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to semestre med samlinger på campus og på nett. Studietilbudet tilsvarer 30 studiepoeng og inneholder følgende to emner à 15 studiepoeng:

• Læringsledelse i innovasjonsprosesser, 15 studiepoeng
• Læringsledelse, mangfold og inkludering, 15 studiepoeng

Studentene gjennomfører arbeidskrav mellom samlingene. Arbeidskravenes fokus er å forske på egen arbeidsplass/skole gjennom konkrete utviklingsprosjekter som studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere.

Innovasjonspedagogikk og innovasjonskompetanse er nødvendig å tilegne seg i vår tid der endringer skjer raskt, og samfunnet er i kontinuerlig endring. Emnet Læringsledelse i innovasjonsprosesser vektlegger videreutvikling av studentenes evne til å samarbeide bredt og legge til rette for læring på en måte som fanger interesse og motivasjon hos både elever og aktuelle samarbeidspartnere i videregående opplæring.

Dagens og framtidens skole har en bredt sammensatt elevgruppe, noe som stiller store krav til lærernes tilrettelegging og ledelse av gode læringssituasjoner for elevene. Mangfoldet kan omhandle kjønn, flerkulturalitet, ungdomsidentitet, funksjonsevne, sårbarhet, sosiale forhold og ulike læreforutsetninger. Emnet Læringsledelse, mangfold og inkludering vil vektlegge hvordan gode læringssituasjoner kan tilrettelegges slik at alle elever kan møtes på en verdig måte og ha mulighet til å delta i gode læringsfellesskap. Emnet skal gi yrkesfaglærerne innsikt i og mulighet til å utvikle og nyttiggjøre alternative læringsarenaer med utgangspunkt i elevens individuelle behov og i forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

Læringsledelse i innovasjonsprosesser danner grunnlag for Læringsledelse, mangfold og inkludering, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng per semester.

Faglige innholdsmomenter som er gjennomgående i hele studiet

• Innovasjon i yrkesfaglig opplæring
• Entreprenørielle verktøy
• Læringsledelse i endring og utviklingsprosesser
• Ungdoms- og yrkesidentitet
• Flerkulturell forståelse
• Multimodale presentasjoner

Studiet organiseres på deltid og er samlings- og nettbasert. Det legges vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring.

På samlingene legges det opp til en kollektiv læringsprosess. Introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling med refleksjon er i fokus. I tillegg kommer det systematiske og praktiske arbeid med læring og utvikling på egen skole, som må organiseres opp og integreres i det daglige arbeidet. Mellom samlingene forutsettes det at studentene deltar på nettbasert samhandling.

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng. En oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:

Ingeniørfaglig basis (F): 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis (P): 50-70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering (TS): 50-70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner (V): 20-30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak. Detaljer om eventuelle undervisningsopptak gis på informasjonsmøtet om valgemner.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Valgemner for studieåret 2022-2023

5. semester

DAVE3600 Apputvikling

TEK2800 Teknologiledelse

ITPE3200 Webapplikasjoner

ADSE2100 Menneske maskin interaksjon

ADTS1600 Interaksjonsdesign og prototyping

ADTS3100 Universell utforming for IT

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens

DAVE3700 Matematikk 3000

DAVE3710 Akademisk engelsk

TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid (tilbys ikke studieåret 2022/23)

5-6 semester

DATA3710 Praktisk IT prosjekt

DATA3720 Samfunnskontaktprosjekt

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

DATA3740 IT-innovasjons-og entreprenørskapsprosjekt

DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DATA3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DATA3770 Helseteknologiprosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

6. semester

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

ITPE1700 Webprogrammering

ADSE1310 Internet of Things

ADTS2310 Testing av programvare

ADSE3200 Visualisering

DAVE3705 Matematikk 4000

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

Se emneplanen

Godkjent av utdanningsutvalget 30.11.2020