Basic Driving Training in Public Schools Programme description

Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget.

Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Lærerne som gjennomfører videreutdanningene, vil kunne undervise i valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del.

Ungdom og trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikken. I byer og tettsteder er det stadig flere som går, sykler og benytter kollektivtransport. Mange ungdommer venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy.

Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå «Nullvisjonen. Trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport, ifølge nullvekstmålet, som er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029. Samtidig legges det opp til en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er ikke bare to krevende mål, men også en livsviktig balansegang.

I en periode var det en gradvis nedgang i antallet som tok førerkort kl. B, den trenden snudde oppover i 2007. Det ligger nå på et jevnt høyt nivå, stabilt siden 2013. I 2020 var det rekordmange som tok teoriprøven - antallet var på 141 000, mens antall oppkjøringer hadde en nedgang på 12% i forhold til 2019.

Alle har behov for trafikal kompetanse». Innen de de fleste virksomheter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging.

Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 – 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur hvor ungdom vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.

Føringer for valgfagene

Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen.

Føringer for valgfaget trafikk

Læreplanen i faget understreker at: «Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen».

Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål. Valgfaget er heller ikke knyttet til en bestemt trafikantrolle, noe som reflekteres i at læreplan og fagets læringsressurser ikke avgrenser innholdet til bestemte trafikantgrupper.

I den nye læreplanen er det tre kjerneelementer, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Det åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

Føringer for valgfaget trafikk med Trafikalt grunnkurs

I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har OsloMet tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en integrert del av valgfaget trafikk.

Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Utdypende informasjon om trafikalt grunnkurs står det om i forskriften om trafikkopplæring, kap. 8. Høsten 2020 ble trafikkopplæringsforskriften endret når det gjelder trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk. Studiet vil gjennomgå endringene med utgangspunkt i informasjonen om dette.

Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.

Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Det særegne med valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del, er at det styres av to forskrifter: læreplanverket i skolen og trafikkopplæringsforskriften. Dette er unikt i norsk skole. Læreplanen for valgfaget (med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige temaer) og læreplanen for trafikalt grunnkurs må derfor legges til grunn for planleggingen av faget.

Målgruppen for studiet er primært pedagoger på ungdomstrinnet som underviser eller ønsker å undervise i valgfaget trafikk, og personer som til daglig jobber med trafikkopplæring. Det forutsettes at studentene kan gjennomføre arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk og førerrett i klasse B.

Studiet skal bidra til videreutvikling av studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant opplæring i trafikk med hovedvekt på mennesket i trafikken, risiko og trafikksikkerhet i henhold til Kunnskapsløftet. Den nye læreplanen i valgfaget er bygd opp rundt følgende kjerneelementer i faget: 1. Samhandling i trafikken, 2. Ansvar og risikoforståelse, og 3 Folkehelse og miljø. Å utforme tverrfaglige undervisningsopplegg med tanke på å oppdage sammenhengene mellom spesifikk trafikal atferd og trafikksikkerhet vil være sentralt i studiet. Kompetanse om ungdommers vilje og evne til å forstå risiko, ta trygge valg og følge trafikkregler vil stå sentralt. Mange skoler tilbyr trafikalt grunnkurs som en integrert del av faget. Studiet vil vektlegge hvordan undervisningen kan legges opp slik at elementer fra læreplanen med trafikalt grunnkurs gjennomsyrer opplæringen. Målet er å utdanne lærere som kan lede arbeidet med å sette elevene i stand til å ta mer bevisste valg i trafikken, basert på kunnskap og erfaring.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for læreplanen for valgfaget trafikk, tverrfaglige temaer og kjerneelementene i faget, inkludert inngående kunnskap om det Trafikale grunnkurset.
• ha en oversikt over aktuelle deler av vegtrafikklovgivningen
• kjenne til hovedtrekkene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og hvordan trafikksikkerhetsarbeidet organiseres
• gjengi hovedtrekk i ulykkesbildet hvor barn og ungdom er involvert og kunne beskrive viktige forebyggende tiltak
• ha kunnskap om ungdom og risikoforståelse.
• ha kunnskap om hvordan gode undervisningsopplegg kan utvikles og brukes i undervisningen.
• ha oversikt over fagstoff som er relevant i arbeidet med faget.

Ferdigheter

Studenten kan:

• lage en lokal læreplan for undervisning i valgfaget trafikk og Trafikalt grunnkurs
• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning innen fagområdet trafikk
• demonstrere og gjennomføre øvelser i Trafikalt grunnkurs som er i samsvar med læreplanen
• anvende arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen som er i samsvar med læreplanen i valgfaget trafikk
• tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, som for eksempel Statens vegvesen, Trygg Trafikk og lokale trafikkskoler
• tilrettelegge for samarbeid med foresatte for å bevisstgjøre betydningen av øvelseskjøring og mengdetrening som et viktig trafikksikkerhetstiltak

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ivareta god kommunikasjon med andre innen fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• reflektere over sentrale trekk ved mennesket i trafikken; sanseapparat, oppmerksomhet, utviklingstrekk, gruppedynamikk, kjøreprosess og risikoområder i trafikken

Studiet skal gi yrkesfaglærerne og andre i studiets målgruppe kompetanse i innovasjonsarbeid og yrkes/interessedifferensiering for å kunne tilrettelegge for økt elevdeltagelse og gjennomføring av yrkesfaglig utdanning iht. fagfornyelsen. Gjennom innovasjonspedagogisk tenkning skal lærerne videreutvikle sin entreprenørielle lærerkompetanse, som innebærer å arbeide med kreative, innovative og induktive læringsformer i skapende og utforskende prosesser. De skal også videreutvikle sin evne til å lede slike prosesser ved hjelp av entreprenørielle verktøy. Inkludering og mangfoldsproblematikk står sentralt i et av emnene. Med tanke på bærekraftperspektivet vil det å kunne lede læreprosesser der det anvendes inkluderings og mangfoldstiltak være en viktig ferdighet.

Gjennom hele studiet legges det vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon, både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass. Ledelse av læringsprosesser og samarbeid med kolleger, samt gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid på egen skole vil ha stort fokus. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. Dette for at studentene gjennom deltakelse i det profesjonelle læringsfellesskapet vil være med å utvikle skolen. I arbeidskravene skal studentene derfor dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med medstudenter og kollegaer.

På den måten vil lærerne få et godt utgangspunkt for å innføre det nye læreplanverket og ivareta tilbudsstrukturen.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre kvalifiserte tilsatte i videregående opplæring kan tas opp dersom det er ledige studieplasser.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om hvordan entreprenørielle holdninger og ferdigheter utvikles i individet
• bred kunnskap og forståelse for hvordan innovasjonsmetodikk kan fremme utvikling av yrkesfagene
• kunnskap om skole- og arbeidsliv, og sammenhengen mellom ungdomskultur og årsaker til frafall fra skole- og arbeidsliv
• bred kunnskap om inkludering av kjønn og flerkulturalitet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ulike innovative og entreprenørielle strategier for utvikling av aktiviteter og tiltak, eksempelvis bygging av nettverk og samarbeid med lokalt arbeidsliv
• lede innovative og entrepreniørielle læreprosesser i en mangfoldig elevgruppe
• formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig
• konflikthåndtering med bruk av SØT modellen

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer i møte med en sammensatt elevgruppe
• i samarbeid med kollegaer, bidra til utvikling av et godt læringsmiljø for alle elever
• anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med innovajsonspedagogikk og læringsledelse
• kunne delta aktivt i det profesjonelle læringsfellesskapet for å utvikle skolen

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to semestre med samlinger på campus og på nett. Studietilbudet tilsvarer 30 studiepoeng og inneholder følgende to emner à 15 studiepoeng:

• Læringsledelse i innovasjonsprosesser, 15 studiepoeng
• Læringsledelse, mangfold og inkludering, 15 studiepoeng

Studentene gjennomfører arbeidskrav mellom samlingene. Arbeidskravenes fokus er å forske på egen arbeidsplass/skole gjennom konkrete utviklingsprosjekter som studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere.

Innovasjonspedagogikk og innovasjonskompetanse er nødvendig å tilegne seg i vår tid der endringer skjer raskt, og samfunnet er i kontinuerlig endring. Emnet Læringsledelse i innovasjonsprosesser vektlegger videreutvikling av studentenes evne til å samarbeide bredt og legge til rette for læring på en måte som fanger interesse og motivasjon hos både elever og aktuelle samarbeidspartnere i videregående opplæring.

Dagens og framtidens skole har en bredt sammensatt elevgruppe, noe som stiller store krav til lærernes tilrettelegging og ledelse av gode læringssituasjoner for elevene. Mangfoldet kan omhandle kjønn, flerkulturalitet, ungdomsidentitet, funksjonsevne, sårbarhet, sosiale forhold og ulike læreforutsetninger. Emnet Læringsledelse, mangfold og inkludering vil vektlegge hvordan gode læringssituasjoner kan tilrettelegges slik at alle elever kan møtes på en verdig måte og ha mulighet til å delta i gode læringsfellesskap. Emnet skal gi yrkesfaglærerne innsikt i og mulighet til å utvikle og nyttiggjøre alternative læringsarenaer med utgangspunkt i elevens individuelle behov og i forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

Læringsledelse i innovasjonsprosesser danner grunnlag for Læringsledelse, mangfold og inkludering, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng per semester.

Faglige innholdsmomenter som er gjennomgående i hele studiet

• Innovasjon i yrkesfaglig opplæring
• Entreprenørielle verktøy
• Læringsledelse i endring og utviklingsprosesser
• Ungdoms- og yrkesidentitet
• Flerkulturell forståelse
• Multimodale presentasjoner