TLK2300 Tolking, kultur og profesjonssamarbeid Emneplan

Emneplanen er godkjent av rektor 22. desember 2010. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017 og 15. august 2019. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking er et deltidsstudium med undervisning over ett semester. Emnet skal bidra til refleksjon og bevissthet om tolken som individ og yrkesutøver i et flerkulturelt samfunn, samt refleksjon og bevissthet om tolkefunksjonen i den institusjonelle samtalen. Emnet skal bidra til å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i yrkesutøvelsen for tolker.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning knyttet til kulturelt og individuelt mangfold
• har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten

• har evne til å se sin yrkesutøvelse som tolk i et flerfaglig helhetsperspektiv, både med hensyn til praktiske og teoretiske problemstillinger
• har evne til å anvende et faglig begrepsapparat i refleksjon over tolkens yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer og gjennomføre reflekterte vurderinger relatert til yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• 6 dataøvinger
• 2 simuleringsprosjekt

Formålet med arbeidskravene er å stimulere til jevn innsats underveis i semesteret og hjelpe studentene til å nå kravene til ferdighet og kompetanse

Emnet er nettbasert, med basis i tre samlinger á to dager ved OsloMet - storbyuniversitetet. Samlingene er lagt til virkedager. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger, seminarer, diskusjonsgrupper, øvingsoppgaver og plenumsdiskusjoner. I emnets læringsaktiviteter inngår også deltakelse i forumdiskusjoner på universitetets nettbaserte læringsplattform, samt at det vil være skriftlig tilbakemelding fra veileder i forbindelse med skrivingen av refleksjonsnotater.

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning, nettbaserte forumdiskusjoner og i refleksjonsnotatene. Læringsaktivitetene vil være konkrete og skal knytte lærestoffet til tolkenes yrkeshverdag. Emnet skal bidra til at flerkulturell bevissthet og refleksjon blir sentrale elementer i tolkens yrkesutøvelse. Det legges vekt på at tenkningen og forståelsen er så konkret, yrkesnær og praktisk gjennomførbar som mulig. Derfor vil studenten arbeide med refleksjonsnotater basert på observasjoner og erfaringer i forbindelse med yrkesutøvelsen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• To refleksjonsnotater (hvert på 2000 ord +/- 10 %) innlevert til veiledning innen oppgitte frister. Refleksjonsnotatene bearbeides etter veiledning, og inngår i studentens eksamensmappe. Det er innleveringen som skal godkjennes, vurderingen skjer først når eksamensmappen er levert (se under Vurdering).
• Deltakelse på fire forumdiskusjoner på universitetets nettbaserte læringsplattformen. Her vil studenten presenteres for en problemstilling de skal diskutere seg imellom. På hver forumdiskusjon må hver student bidra med minst ett selvstendig innlegg på minimum 200 ord og kommentere med minimum 50 ord minst tre av medstudentenes innlegg.

Formålet med begge arbeidskravene er å stimulere og strukturere egen bevissthet og refleksjon rundt profesjonsutøvelse i dagens flerkulturelle samfunn. Det første arbeidskravet sikter mot dette gjennom en individuell dialog med en faglig veileder. Det andre arbeidskravet sikter mot dette gjennom faglig dialog med medstudenter.

Faglig aktivitet med krav om deltakelseStudentenes bidrag med erfaringer og refleksjoner regnes som viktige læringsressurser i emnet. Det er derfor krav om deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlingene ved OsloMet.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det 100 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 60 % tilstedeværelse på samlingene ved OsloMet.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.

Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i numerisk simulering av varme- og strømningstekniske problemer som vi finner i industrielle og bygningstekniske prosesser, samt i naturen forøvrig. Vha. MATLAB og det kommersielle simuleringsprogrammet STAR CCM+ settes studentene i stand til å løse kompliserte 3-dimensjonale, transiente problemer knyttet til for eksempel varme- og ventilasjonsforhold i bygninger.

Praktiske anvendelser kan forøvrig være dimensjonering av komponenter i varme- og kjøleanlegg (for eksempel varmevekslere), beregning av bygningers varmebehov samt analyse av termisk komfort for personer. Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende emnene EMTS2200 Strømningsteknikk og EMTS2300 Varmetransport.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten skal:

• forstå prinsippene ved programmering av tekniske problemer
• kjenne til datamaskiners nøyaktighet
• kjenne til programmeringsspråket MATLAB
• ha kjennskap til konstruksjon av løkker og betingelser
• beherske enkel MATLAB-programmering for implementering av regnemodeller
• kjenne konserveringsligningene for strømning, varme- og massetransport
• kjenne prinsippene for å løse et varme- og strømningsteknisk problem numerisk
• kjenne til og forstå metoden, Finite Volume, som benyttes ved diskretisering av ligninger som beskriver diffusjon og adveksjon
• kjenne til bruk av forskjøvet (staggered) og ikke-forskjøvet (non-staggered) nettverk (grid/mesh)
• kjenne til kobling av kontinuitets- og hastighetsligninger for å oppnå en trykkligning (SIMPLE og SIMPLER algoritmene)
• kjenne til behandling av kildeledd for beregning av strømnings- og temperaturfelt
• kjenne til prinsippene for beregning av termisk stråling mellom faste flater
• kjenne ulike algoritmer for løsning av ligningssystemer, samt tilhørende stabilitets- og konvergenskrav
• bli kjent med og kunne bruke det kommersielle simuleringsprogrammet STAR CCM+

Ferdigheter:

• kan utføre nødvendige numeriske beregninger for ingeniørmessig analyse av problemer knyttet til strømningsteknikk og varmetransport i praktiske konstruksjoner, deriblant bygninger og varmevekslere, og i naturen for øvrig
• kan definere et tilstrekkelig beregningsområde og sette opp nødvendige grensebetingelser og initialbetingelse for varme- og strømningstekniske problemer
• kan benytte CFD-verktøyet (Computational Fluid Dynamics) STAR-CCM+
• kan utvikle egne, enkle regnemodeller for implementering i MATLAB
• kan benytte Numeriske metoder for varmeledningsberegninger (1-, 2- eller 3-dimensjonalt, transient), v.h.a. Finite Volume (kontrollvolum) metoden. Eksplisitt og implisitt formulering av transient problem skal beherskes
• kan gjøre beregninger av ekstern og intern tvungen og naturlig konveksjon, behandle grensesjikt og tegne hastighets- og temperaturprofil.
• kan analysere Varmevekslere arrangert i medstrøm og motstrøm, ved å benytte logaritmisk midlere temperaturdifferanse
• gi en effektiv og lett forståelig presentasjon av beregningene
• kan vurdere kvaliteten ved resultatene, dvs. vurdere rimeligheten av dataresultater og program

Generell kompetanse:

• kan bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer
• kan løse koblede problemer knyttet til både varmetransport, termodynamikk og fluidmekanikk (strømningslære). Dette vil være et grunnlag for beregning av for eksempel et byggs effekt- og energibehov
• kan vurdere om beregningsresultater er rimelige
• sikre ferdigheter i en for fremtidens ingeniører aktuell arbeidsmåte

Ved avsluttende vurdering brukes "Bestått" eller "Ikke bestått".

Vurderingskriterier

Bestått: Studenten dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser god forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser et godt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmålene.

Ikke bestått: Studenten dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser liten forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser ikke tilstrekkelig refleksjonsnivå med hensyn til læringsmålene.