TEGN1400 Språkholdninger og språkideologi Emneplan

Emnet bygger videre på TEGN1200 Tegnspråk og døve i samfunnet, og skal gi studentene en innføring i betydningen av språkholdninger og språkideologi, med særlig vekt på holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige. 

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Emnet har ingen krav til forkunnskaper.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten  

• Har oversikt over tegnspråkenes juridiske status i norsk og internasjonal lovgivning 

• Kan oppsummere milepæler for vitenskapelig og politisk anerkjennelse av norsk tegnspråk 

• Viser innsikt i betydningen av språkideologi og språkholdninger for tegnspråk og tegnspråklige 

• Har kjennskap til sentrale aktører som har deltatt i arbeidet for å gi tegnspråk politisk og juridisk anerkjennelse 

Ferdigheter  

Studenten  

• Kan redegjøre for statusen til norsk tegnspråk i et historisk perspektiv 

• Kan beskrive norsk tegnspråks status i forhold til andre talte og tegnende språk i Norge og internasjonalt 

• Kan diskutere egne og andres språkholdninger 

• Kan redegjøre for tegnspråkenes og tegnspråkliges posisjon i et språklig mangfoldig samfunn 

Generell kompetanse  

Studenten 

• Kan kjenne igjen og analysere utsagn og omtaler av både tegnede og talte språk og redegjøre for hvordan disse er uttrykk for språkholdninger 

• Er i stand til å bruke teorier om språkideologi for å identifisere holdninger til norsk tegnspråk i muntlige og skriftlige kilder 

• Kan bedømme kritisk hvordan språkholdninger kommer til uttrykk i tjenester rettet mot døve og hørselshemmede 

Emnet skal i tillegg til å gi en innføring i språkholdninger og språkideologi i praksis, med særlig vekt på tegnspråk og tegnspråklige, også gi studenten mulighet til å reflektere over egne og andres holdninger til ulike språk og modaliteter. Emnet skal sette studenten i stand til å kjenne igjen og innta en kritisk holdning til språkideologier i samfunnet, og bli bevisst egne og andres språkholdninger, slik at de kjenner igjen og kan bruke denne kunnskapen i profesjonelle sammenhenger.  

Undervisningen tar utgangspunkt i arbeid med individuell og gruppevis analyse og bearbeiding av språklig materiale og foregår på norsk tegnspråk. Undervisningsformene vil være varierte. Studentaktive læringsformer har en sentral plass i undervisningen. Noe undervisning gis i form av forelesninger. 

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

1. Studenten skal analysere en tildelt tekst (på skriftlig eller på tegnspråk) i lys av relevante teorier, og beskrive hvilke holdninger til språk og språkbrukere som uttrykkes i teksten. Arbeidskravet leveres inn skriftlig (1250 ord +/- 10 %) som individuell oppgave. Formålet med arbeidskravet er spesielt å vise at man kan kjenne igjen og analysere uttrykk for språkholdninger.  

2. Studenten skal lage en presentasjon med bruk av visuelle presentasjonsverktøy, der det redegjøres for norsk tegnspråks status i historisk og internasjonalt perspektiv. Arbeidskravet leveres inn som en video (7,5 min +/- 10 %).  

3. Studenten skal først lage et språkportrett og skrive et refleksjonsnotat rundt språkportrettet på ca 450 ord. Språkportrettet og refleksjonsnotatet skal så hverandrevurderes i grupper på 2-3 studenter. Formålet med arbeidskravet er å reflektere over egen og andres språkholdninger.  

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav. 

Krav om deltakelse 

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Eksamen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være skriftlig på 3000 ord +/- 10 %. Eksamen besvares på norsk. 

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.