TEGN1400 Språkholdninger og språkideologi Emneplan

Emnet bygger videre på TEGN1200 Tegnspråk og døve i samfunnet, og skal gi studentene en innføring i betydningen av språkholdninger og språkideologi, med særlig vekt på holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige. 

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Emnet har ingen krav til forkunnskaper.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten  

• Har oversikt over tegnspråkenes juridiske status i norsk og internasjonal lovgivning 
• Kan oppsummere milepæler for vitenskapelig og politisk anerkjennelse av norsk tegnspråk 
• Viser innsikt i betydningen av språkideologi og språkholdninger for tegnspråk og tegnspråklige 
• Har kjennskap til sentrale aktører som har deltatt i arbeidet for å gi tegnspråk politisk og juridisk anerkjennelse 

Ferdigheter  

Studenten  

• Kan redegjøre for statusen til norsk tegnspråk i et historisk perspektiv 
• Kan beskrive norsk tegnspråks status i forhold til andre talte og tegnende språk i Norge og internasjonalt 

• Kan diskutere egne og andres språkholdninger 
• Kan redegjøre for tegnspråkenes og tegnspråkliges posisjon i et språklig mangfoldig samfunn 

Generell kompetanse  

Studenten 

• Kan kjenne igjen og analysere utsagn og omtaler av både tegnede og talte språk og redegjøre for hvordan disse er uttrykk for språkholdninger 
• Er i stand til å bruke teorier om språkideologi for å identifisere holdninger til norsk tegnspråk i muntlige og skriftlige kilder 
• Kan bedømme kritisk hvordan språkholdninger kommer til uttrykk i tjenester rettet mot døve og hørselshemmede 

Undervisningen tar utgangspunkt i arbeid med individuell og gruppevis analyse og bearbeiding av språklig materiale og foregår på norsk tegnspråk. Undervisningsformene vil være varierte. Studentaktive læringsformer har en sentral plass i undervisningen. Noe undervisning gis i form av forelesninger. 

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

1. Studenten skal analysere en tildelt tekst (på skriftlig eller på tegnspråk) i lys av relevante teorier, og beskrive hvilke holdninger til språk og språkbrukere som uttrykkes i teksten. Arbeidskravet leveres inn skriftlig (1250 ord +/- 10 %) som individuell oppgave. Formålet med arbeidskravet er spesielt å vise at man kan kjenne igjen og analysere uttrykk for språkholdninger.  
2. Studenten skal lage en presentasjon med bruk av visuelle presentasjonsverktøy, der det redegjøres for norsk tegnspråks status i historisk og internasjonalt perspektiv. Arbeidskravet leveres inn som en video (7,5 min +/- 10 %).  
3. Studenten skal først lage et språkportrett og skrive et refleksjonsnotat rundt språkportrettet på ca 450 ord. Språkportrettet og refleksjonsnotatet skal så hverandrevurderes i grupper på 2-3 studenter. Formålet med arbeidskravet er å reflektere over egen og andres språkholdninger.  

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav. 

Krav om deltakelse 

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Eksamen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være skriftlig på 3000 ord +/- 10 %. Eksamen besvares på norsk. 

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen. 

Å identifisere utfordringer og muligheter i dagens mangfoldige og flerkulturelle barnehager krever utvidet kunnskap om flerspråklighet og flerkultur i samspill med barnehagepedagogiske teorier om lek, læring, omsorg og danning. Emnet bygger på litteratur, teori og forskning om kultur, livssyn, identitet, interkulturell kommunikasjon og flerspråklighet. Emnet legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

I emnet vil sammenhenger mellom teoretiske kunnskaper, etiske refleksjoner og praktiske redskaper danne grunnlaget for å utvikle strategier for å jobbe med språk, kultur og livssyn i barnehagen. Hvordan barnehagelæreren kan ta i bruk egen fagkunnskap i møter med den som er forskjellig fra en selv, vil være sentralt.

Emnet vil introdusere problemstillinger knyttet til ulike vitensyn, etiske overveielser og forskning på feltet, sammen med et kritisk undersøkende blikk på egne kunnskaper og praksiser. Det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet gir mulighet til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til arbeid i barnehager.

The course is organised into a series of lectures and seminars. Students are expected to play an active role. Students will also be required to present papers, and discuss course themes during lectures and seminars.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnehagen i det flerkulturelle samfunnet.
• har utvidet innsikt om kultur, religion, livssyn, interkulturell kommunikasjon og flerspråklighet i barnehagen.
• har inngående kunnskap om teorier og metoder som er relevante for å undersøke mangfold i barnehagen.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk reflektere over teorier og metoder som anvendes i forskning om mangfold, og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt/-arbeid knyttet til mangfoldsperspektiver med vitenskapsteoretisk forankring og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
• kan på en selvstendig måte bruke teorier om mangfold og flerkulturelle perspektiver i problemstillinger knyttet til barn og barndom.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger knyttet til flerkulturelle og språklige praksiser i barndom og barnehage.
• kan formidle utviklingsarbeid, tekster og/eller multimodale produksjoner om mangfold i barnehagen.