SYKDPRA50 Nursing Persons with Mental Health Problems Course description

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første, andre og tredje studieår studieår
• SYKDPRA30 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan presentere psykisk helsearbeid i et historisk perspektiv
• kan reflektere over faktorer som hemmer og fremmer psykisk helse på individ og gruppenivå
• kan drøfte hvordan psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst, stemningslidelse og rusavhengighet kan påvirke pasientenes grunnleggende behov og selvforståelse, og hvilke konsekvenser dette får for personsentrert sykepleie
• kan gjøre rede for psykiske- og psykososiale utfordringer hos innvandrere, flyktninger, samer og andre minoritetsgrupper, samt gjøre rede for hvordan stigma, utenforskap, diskriminering og rasisme kan påvirke psykisk og psykososial helse
• kan gjøre rede for mestringsstrategier og begreper som bedringsprosesser, brukermedvirkning, recovery og empowerment
• kan forklare hvordan rammefaktorer som gjeldende lovverk og tvangsbestemmelser kan ha betydning for utøvelse av sykepleie i psykisk helsearbeid
• kan drøfte barn og unges særegne behov knyttet til traumer, omsorgssvikt, vold, overgrep og rus- og sosioøkonomiske problemer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale miljøterapeutiske prinsipper relatert til pasienter med psykiske lidelser og kan etablere, opprettholde og avslutte relasjoner
• kan anvende kunnskaper om hovedgruppene av psykofarmaka og integrere kunnskap fra sykdomslære i vurdering av legemidlers virkning og bivirkning
• kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende og samarbeide tverrfaglig
• kan kartlegge en helhetlig kartlegging av symptomer, risiko og livshistorie hos personer med ulike psykiske og rusrelaterte lidelser og tilstander og anvende gjeldende dokumentasjonsverktøy i utøvelsen av sykepleie
• kan fortløpende vurdere situasjoner som innebærer risiko for pasienter og/eller ansatte, og forebygge uønskede hendelser

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og maktforhold i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet og ta imot veiledning og tilbakemeldinger
• kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder i praksisfeltet, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder i personsentrert sykepleie og i tverrfaglig samarbeid

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbyttene danner fundamentet for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for læringsutbyttebeskrivelser i det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

• Refleksjonsoppgave - individuell oppgave om etikk, makt og lovverk relatert til egen erfaring i praksisstudiene. Omfang 1000 ord (+/- 10 %).

Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av digitale verktøy i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

Kursene i digitale verktøy er obligatoriske gjennom studiet.

The course gives a comprehensive introduction to global health problems, health policy studies, and international and national strategies to meet these problems.

Language of instruction is English.

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of global health problems and global health policy
• has thorough knowledge of theories, ethics discussions and empirical methods in the study of health care systems, illness and disease in populations
• can apply scholarly theories and methods to new areas in international health policy

Skills

The student can

• analyse and deal critically with various sources of information about the global health situation and main challenges to health and health care
• analyse and deal critically with the relationship between culture and illness
• evaluate research methods and strategies in investigations of population health
• apply relevant theories and arguments in debates on health inequalities
• apply relevant health policy theories to evaluate health challenges
• apply relevant theories and evaluate the role of organisations in international health policies

General Competence

The student can

• apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments and projects in international health policy
• communicate about academic issues, analyses and conclusions in international health policy, both with specialists and the general public
• contribute to new thinking and innovation processes in international health policy