SPPT2120 Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1 Emneplan

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning
• har kunnskap om læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser
• har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• har kunnskap om teamarbeid og ledelse
• har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
• har kunnskap om observasjonsmetoder
• har kunnskap om skoleutvikling og skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte

Ferdigheter

Studenten

• kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre pedagogiske arenaer
• kan planlegge, lede, veilede og vurdere læringsprosesser
• kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
• kan formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter
• kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• kan reflektere over og drøfte undervisning ut fra elevforutsetninger, praksiserfaringer og teoretisk kunnskap
• kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler
• kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læringsprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan reflektere over egen og andres undervisningspraksis i lys av teori og forskning
• kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng
• kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen for øvrig

Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring som følger studenten alle tre årene.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen.

• Innlevering av undervisningsplaner til godkjenning til fastsatt tid før undervisningspraksis til praksislærer og praksisveileder.
• Muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode.

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn én dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger én dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og håndverk må:

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til Godkjent
• alle praksisperioder være vurdert til Bestått

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om bestått praksisperiode, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden. Studenten vil da ha mulighet til å forbedre seg i siste del av perioden. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Med vedvarende tvil om bestått praksisperiode kan det arrangeres vurderingsmøter.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare gjennomføre praksisopplæring neste gang praksisperioden arrangeres, normalt neste skoleår.

Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått/ Ikke bestått.

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt:

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn tre måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på tre år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer. Reglene ligger på student.hioa.no.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 4 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Praksis vurderes av praksislærer og praksisveileder

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.