SOS2160 Knowledge development in social work Course description

I dette emnet vil studenten tilegne seg kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for sosialt arbeid. Studenten vil få kjennskap til vitenskapsteoretiske posisjoner, begreper og problemstillinger, samt få kjennskap til samfunnsvitenskapelig metode og dens muligheter og begrensninger. Studentene gjennomfører et prosjekt i grupper hvor de skal fordype seg i og utforske et selvvalgt tema fra et av emnene i annet studieår.

Studentene må ha fullført og bestått 1. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om et videreutdanningstilbud for skoleledere i skolemiljø, mobbing og krenkelser. Studiets navn er Skolemiljø og ledelse. Studietilbudets omfang tilsvarer 15 studiepoeng, og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer med å sikre alle elever trygge og gode skolemiljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier.

Fagområdet omfatter forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø, hvilket innebærer at ansatte og ledere på alle nivå i skolen skal kunne håndtere mobbing og krenkelser og slik realisere aktivitetsplikten. De pedagogiske tiltakene som velges skal videre være bygd på gode pedagogiske analyser og være informert av forskningsbasert kunnskap. I dette perspektivet ligger også å utvikle rektors og skolelederes trygghet i håndtering av regelverket, og at denne tryggheten er forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette lovområdet. Fagområdet er videre bygd på teori om skoler som profesjonelle fellesskap, der kjernen er en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse i effektive læringsarenaer. Et kritisk punkt dreier seg om ledelsens evne til å håndtere den formelle styringsretten og avviksstyring på den ene siden; og evne til å bygge gjensidig tillit på den andre. Nyere forskning på skoleledelse er tydelig på ledelse som lagarbeid både i små og store skoler, og dette perspektivet står sentralt i fagområdet. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i skoleledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og i tillegg bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller utdanningsledelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert innsikt i skolen som sosialt system
• Inngående kunnskap om å avdekke og analysere mobbing og krenkelser
• Dybdeinnsikt i forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø
• Avansert kunnskap om forhold som påvirker skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø
• Inngående kunnskap om håndtering av mobbing og andre krenkelser i elevens læringsmiljø
• Spesialisert innsikt i juridiske og etiske forhold knyttet til mobbing og andre krenkelser, herunder elevens rettsstilling i skolesamfunnet
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap
• Inngående kunnskap om konflikters natur og proaktiv konflikthåndtering
• Dybdeinnsikt hvordan skoleledere kan øke skolens ledelseskapasitet gjennom distribuert ledelse

Ferdigheter

Studenten kan:

• Iverksette relevante tiltak for å sikre at aktivitetsplikten overholdes
• Lede skolens generelle forbedringsarbeid for et mer inkluderende miljø på en effektiv måte
• Bruke kartleggingsresultater og øvrige data i pedagogisk analyse sammen med tilsatte
• Utvikle skolens systemkapasitet på læringsmiljø og skolemiljø sammen med skoleeier
• Lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• Lede skolens kompetanseutvikling i forebygging og inkluderende læringsmiljø i et profesjonelt fellesskap
• Etablere og opprettholde tillitsrelasjoner til tilsatte, elever og foresatte gjennom egen lederatferd

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå utfordringer i skolemiljøet
• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser
• Se sammenhenger mellom lovverket og det systematiske arbeidet for et godt skolemiljø
• Kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om forebyggende tilnærminger til skolemiljø, mobbing og krenkelser

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i hovedsak være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning og caser fra studentenes egen kommune og skole. Mellom samlingene vil det bli lagt ut medie-forelesninger og arbeidsstoff med konkrete problemstillinger, og det forventes at deltakerne har arbeidet med dette stoffet før samling.

Ferdighetstrening i læringsgrupper er en viktig del av læringen på samlinger. Hensikten med ferdighetstreningen er både erfaringslæring gjennom simulering av kritiske praksissituasjoner, slik som eksempelvis gjennomføring av konfliktfylte samtaler, møteledelse og ulike ledelsesintervensjoner. Det andre siktemålet med ferdighetstreningen er modellering av metodikk som kan gjenbrukes i egen praksis.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter (se punktet Faglig aktivitet og krav til deltakelse nedenfor). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon på egen skole. Observasjonen gjennomføres av medstudent. Det ligger til arbeidskravet også å delta som observant for minst én medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av utprøvingen leveres i et arbeidsnotat i omfang på inntil fem sider (ca. 2000 ord).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

This course concerns the application of behavioral principles to the workplace, introducing performance management and behavioral systems analysis, with strategies for positive reinforcement in performance improvement

x

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student can

• describe and explain the evolution of organization and management theory within the social context of its time, and discuss core concepts of some classics of organization and management literature
• describe and explain organizations and organizational behavior using concepts from systems theory and behavior analysis
• discuss learning in organizations
• describe core themes within management and organizations theories
• describe and exemplify concepts and strategies from behavior analysis in performance management

Skills

The student can

• describe and discuss matrix and project organizations and argue for the application of different organizational structures depending on the objectives of the organization
• use relevant tools from Organizational Behavior Management/Performance Management

Competence

The student can

• balance resource allocation, and ensure that support functions add value to the core activities of the organization
• maximize human, financial and technological resources in order to achieve the organization’s objectives
• present core principles of Organizational Behavior Management to others in a way that meets the requirements of professional scientific communication
• present core principles of Organizational Behavior Management to the public