EPN

SKUT4392 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Social Studies and Social Studies Education 2
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk
Omfang
15 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2.

I fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk 2 vil studentene få innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer

  • har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap

  • kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer

  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag

  • kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer

  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget

  • kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget

Innhold

Emnet deles i to deler:

  • Geografi med vekt på samfunnsgeografi.

  • Historiske grunnlagsproblemer i teori og metode.

Arbeids- og undervisningsformer

Seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere artikkelen.

I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

 Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen.

  • Forberedte innlegg til seminarene. Til hver gang forbereder studentene omtrent tre til fire refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum.

  • Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave, i form av en fagartikkel, på 6000 ord +/- ti prosent. Studentene formulerer selv en problemstilling og belyser denne gjennom relevant pensum og annen faglitteratur. Problemstillingen skal fundamenteres i ett eller flere av temaene og diskusjonene på masterundervisningen i vårsemesteret. Fagartikkelen skal være en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan fagartikkelen omarbeides.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor.