EPN

SKUT4381 Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in RLE and RLE Education 1
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagfordypningen i KRLE og KRLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. KRLE og KRLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

Sentralt vil være forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Faget stimulerer til dialog og anerkjennelse og bidrar derfor til samhold og felles verdigrunnlag.

Gjennom arbeidet med fagfordypningen skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om KRLE-fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten vil videre få innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

Fagfordypningen i KRLE og KRLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er KRLE og KRLE-didaktikk 1 og KRLE og KRLE-didaktikk 2.

KRLE og KRLE-didaktikk 1 setter søkelys på forholdet mellom religion, samfunn og modernitet med særlig blikk på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Se opptakskrav i programplanen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper  

Studenten

  • har oppnådd fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
  • har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier)
  • har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
  • har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

  • kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
  • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
  • kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Innhold

Emnet gir forståelse av religiøs endring i moderniteten, samspillet mellom religioner, forholdet mellom religion og kultur, og hvilken rolle religioner spiller for utformingen av samfunn i nåtid og i et historisk perspektiv. Temaet gir studentene teoretiske og praktiske redskaper til selv å fortolke og forstå religion og til å håndtere aktuelle utfordringer knyttet til religionsmøter og religionskonflikt i det moderne samfunn.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Seminarframlegg i gruppe. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emnet og perspektiver etter nærmere retningslinjer. Framleggene er muntlige og gruppebaserte og skal ha en lengde på ca. 15 minutter.
  • Gruppene skal også gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg på ca. 5 minutter.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

Vurdering og eksamen

Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Hele pensum er grunnlag for eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er ikke bestått.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor.