SKOMP1000 Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag Emneplan

I dette emnet skal studenten lære om sykepleiefagets historikk, idegrunnlag, kunnskapsbasert praksis, kulturforståelse, yrkesetikk, stats og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. Dette danner grunnlag for sykepleierens oppgaver i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive sykepleie som fag, profesjon og vitenskap
• kan gjøre rede for sykepleiens historie og tradisjon
• kjenner til vitenskapsteori, forskningsetikk og ulike forskningsmetoder
• kan forklare kunnskapsbasert praksis
• kjenner til fag- og forskningskritiske debatter
• kan drøfte etisk teori og yrkesetiske prinsipper
• kan referere til helse og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav, tvangsbestemmelser og lover og forskrifter
• kan beskrive velferdsstatens utvikling og se sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og sosialproblemer
• kan gjøre rede for pasientsikkerhet og kvalitet innenfor nivåene i helsetjenesten
• kan gjøre rede for det kulturelle mangfold i Norge, inkludert samenes status som urfolk
• kan begrunne sin profesjonelle kommunikasjon i ulike relasjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan søke, vurdere og henvise til relevante forskningsartikler for å belyse sykepleiefaglige problemstillinger muntlig og skriftlig i tråd med kunnskapsbasert praksis
• kan dokumentere sykepleie på en faglig forsvarlig og juridisk måte
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• kan anvende teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle fagstoff om helseforvaltning og helse- og sosialkunnskap, muntlig og skriftlig
• kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
• kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon
• kan utveksle synspunkter om etiske utfordringer, med spesiell vekt på ivaretagelse av pasientens autonomi, integritet og verdighet
• kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger og prinsipper
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og maktforhold i møte med mennesker

Forelesning, gruppearbeid, veiledning, workshop, seminar, søkekurs på bibliotek/studieverksted og selvstudier.

For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studenten ha bestått alle tidligere emner i yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om eget yrkes utvikling, kompetansebehov og samfunnsfunksjon
• har kunnskap om yrkene som inngår i utdanningsprogrammet
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for yrkesfag og yrkesfaglærerprofesjonen
• har kunnskap om undervisning, læring, motivasjon og elevers læringsbehov

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere forskningsbaserte undersøkelser og systematisk utviklingsarbeid
• kan analysere læreplanverket og tolke innholdet i forhold til opplæring i ulike yrker
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere undervisning og læring
• kan presentere eget arbeid visuelt, skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere sammenhengen mellom arbeid, læringsmål, problemstilling og egen læring
• kan analysere og forklare avanserte arbeidsprosesser og funksjoner i eget yrkesfag og sammenligne eget yrke med andre yrker i utdanningsprogrammet
• kan reflektere over forhold knyttet til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i fag- og yrkesopplæringen
• kan etablere og lede nettverksrelasjoner i skole og arbeidsliv
• kan tilrettelegge for, lede og vurdere yrkesrelevant opplæring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav

Erfaringsdeling, forelesning/dialogbasert undervisning, gruppearbeid i tillegg til refleksjon over yrkespedagogisk kompetanse.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

Arbeidskrav 1

Innlevering av veiledningsdokument knyttet til bacheloroppgaven etter retningslinjer gitt av OsloMet. Arbeidskravet består av tre deler:

1. Innlevering av problemstilling og prosjektskisse til godkjenning. Hensikten med dette arbeidskravet er å kvalitetssikre problemstilling og struktur på oppgaven.
2. Godkjenning av informasjonsbrev til informanter og datainnsamlingsverktøy som intervjuguide, spørreskjema eller lignende. Hensikten med dette arbeidskravet er at faglærer ved OsloMet sikrer at datainnsamling foregår profesjonelt og etter etiske retningslinjer.
3. Innlevering av veiledningsdokument som viser helheten av bacheloroppgaven. Omfang: 2000 +/- 10%. Hensikten med dette arbeidskravet er å legge til rette for en prosessorientert form for skriving av bacheloroppgaven der studentene får veiledning underveis i skriveprosessen.

Arbeidskrav 2

Formidling av bachelorprosjektet til medstudenter. Omfang: 15 minutters presentasjon. Hensikten med dette arbeidskravet er at studentene skal dele sine forskningsfunn fra arbeidet med bacheloroppgavene med resten av klassen for å spre resultatet av forskningen. Presentasjonen gir også muligheter for tilbakemeldinger før den skriftlige bacheloroppgaven skal leveres.

Arbeidskrav 3

Praksisrapport etter 15 dagers pedagogisk praksis. Omfang: 1500 ord +/- 10% + eventuelle vedlegg. Hensikten med dette arbeidskravet er at studentene skal dokumentere og reflektere over egne læringsaktiviteter i praksisperioden og knytte dette til emnets faginnhold.

Arbeidskravet vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Del 1: Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått, og teller 40 % av samlet karakter for emnet

Del 2: Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått, og teller 60 % av samlet karakter for emnet

Det benyttes intern og ekstern sensor