SFBPRA Practical Training in Family Therapy Course description

Emnet veksler mellom undervisning i familieteori og metode med trening i workshops i små grupper ved høgskolen, og direkte arbeid/praksis med barn og familier under veiledning av erfarne familieterapeuter i helseforetak eller i Familiens Hus i kommunene. Det arbeides med å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. Studentene får trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Det arbeides gjennom hele utdanningen med integrering av kunnskap fra klinikkpraksisen og teoriekstern kunnskap fra de andre teoriemnene i studiet. Klinikkpraksisen går over to år med til sammen 300 timers veiledet praksis, fordelt over fire semestre (andre til og med femte semester). Praksisen er en integrert del av emnet. Undervisningen i emnet er organisert over tre studieår.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Emnet SFB5100 Psykiske tilstander barn og unge må være bestått før studentene kan utplasseres i praksis.

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om og oversikt over familieterapifeltet, familieterapiens historie, ulike familieforståelser og ulike sentrale familieterapeutiske metoder
• inngående utviklingspsykologisk forståelse av barnet og barnet i samspill med sine omsorgspersoner
• inngående forskningsbasert kunnskap om hva som virker i terapi - herunder evidensbasert praksis

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevante teorier og metoder i terapeutisk arbeid
• kunne delta og arbeide i reflekterende team i familiearbeid - herunder arbeide i ulike posisjoner (for eksempel hovedterapeut, co-terapeut, reflektør)
• håndtere og føre journal i forhold til juridiske og etiske forskrifter
• hanskes med sammensatte tilstander som vold i familien, rusproblemer, spiseforstyrrelser og selvskading

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide endringsorienterende gjennom å anvende ulike sentrale familieterapeutiske retninger innen helse og velferdstjenester, herunder også konsultasjon, veiledning og undervisning
• arbeide tverrfaglig og ivareta brukermedvirkning i familiearbeid
• reflektere over etiske spørsmål og handle etter etiske prinsipper i arbeidet med familier

Første semester består av 24 timer undervisning ved høgskolen i familieteori og metode, herunder casebasert undervisning med case fra eget arbeidssted.

Klinikkpraksisen starter i andre semester, og veiledet praksis i helseforetak, familievernkontor eller i Familiens Hus, fordelt over fire semestre, fra andre til femte semester. Praksisen består av terapeutisk arbeid i små grupper og direkte arbeid med barn og familier som ledes av erfarne familieterapeuter. Hver student skal ha en individuell midtveis samtale med veileder hvert semester. Ellers foregår praksisveiledningen i grupper på flere personer. Hver klinikk har ansvar for å organisere praksisen, men innenfor en felles progresjonsramme, slik at de vedtatte læringsutbyttene i emnet oppnås.

Parallelt med klinikkpraksisen vil det være casebasert undervisning i familieteori og metode seks timer per semester ved høgskolen. I siste (sjette) semester avsluttes emnet med 24 timer casebasert undervisning og med forberedelse til eksamen.

Praksis

Praksisdelen av emnet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet (se avsnittet «Arbeidskrav»).

Krav til godkjent praksisperiode : Alle arbeidskrav og kravet til tilstedeværelse må være godkjent. Studenten skal i løpet av praksisperioden ha fått trening i, og skal vise at han/hun mestrer følgende ferdigheter:

• Anvende relevante teorier og metoder i terapeutisk arbeid.
• Anvende og være en del av reflekterende team i familiearbeid - herunder arbeide i ulike posisjoner (for eksempel hovedterapeut, co-terapeut, reflektør).
• Håndtere og føre journal i forhold til juridiske og etiske forskrifter.
• Hanskes sammensatte tilstander som for eksempel vold i familien, rusproblemer, spiseforstyrrelser og selvskading.

Ved vurdering av godkjent/ikke godkjent praksis gjelder bestemmelsene i kapittel 8 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For å sikre den terapeutiske kvaliteten på studiet, er det i krav om obligatorisk fremmøte med minst 80 prosent deltagelse i klinikk. Studentene kan ha 20 prosent fravær fra klinikk i året. Dersom fraværet overstiger 20 prosent og er mindre enn 30 prosent, kan studenten kompensere for fraværet med et arbeidskrav. Maksimal grense for fravær er 30 prosent innen hvert studieår. Har studentene fravær utover dette, kan studentene ikke kompensere med arbeidskrav og kan ikke gå videre til neste studieår i masterklinikken eller framstille seg til avsluttende eksamen siste studieår. Praksisperioden må være vurdert til godkjent før studenten kan avlegge eksamen i emnet.

Underveis i emnet er det videre to innleveringer av arbeidskrav, ett teoretisk og ett klinisk, henholdsvis i første og femte semester. I tillegg skal det leveres arbeidskrav i sjette semester, i forkant av avsluttende muntlig eksamen.

Første semester: Studenten skal levere et skriftlig arbeid på seks sider +/- ti prosent om et familieterapeutisk dilemma, og analysere dette utfra et teoretisk og/eller metodisk perspektiv. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan begynne sin praksisperiode. Det gis individuell tilbakemelding på arbeidskravet og det er anledning til å omarbeide arbeidskravet en gang dersom det ikke blir godkjent. I tillegg må emnet SFB5100 Psykiske tilstander barn og unge være bestått før studentene kan utplasseres i praksis.

Femte semester: Studenten skal levere en praksisrapport på åtte sider +/- ti prosent med logg over og med refleksjoner over hvordan målene og læringsutbyttene i praksisperioden er nådd. Det skal arbeides med rapporten i hele praksisperioden og arbeidet skal være utgangspunkt for de individuelle midtveissamtalene med praksisveileder. Praksisrapporten skal til slutt i femte semester godkjennes av praksisveileder og skal undertegnes av både praksisveileder og student. Praksisrapporten må være vurdert til godkjent for at studenten kan få sin praksisperiode godkjent. Dersom det er tvil om studenten vil nå sine læringsutbytter i praksis skal studenten varsles tidlig i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kapittel 8.

Sjette semester: Forberedelse til avsluttende eksamen. Under den muntlige eksaminasjonen skal studenten fremvise et 15 minutters utdrag fra et filmopptak fra sitt kliniske arbeid, der studenten er hovedterapeut. Opptaket skal være fra det siste året i utdanningen. På eksamensdagen må studenten derfor ta med et ferdig redigert filmopptak på DVD. Følgende arbeidskrav skal leveres i forkant av avsluttende eksamen i tredje studieår innen en gitt frist:

• Skriftlig presentasjon av saken studenten har tatt filmopptak av. Denne presentasjonen skal være kortfattet og ikke overskride én A4 side med enkel linjeavstand.
• Studenten skal også skrive en mest mulig ordrett utskrift av dialogen i det utvalgte filmklippet.
• I tillegg skal det lages et genogram (familietre) for familien. Dette kan tegnes på eget ark. Genogrammet skal gi informasjon om minst tre generasjoner.

Studenten kan ikke fremstille seg til muntlig eksamen før disse arbeidskravene er godkjent av emneansvarlig.

Emnet masterklinikk avsluttes med en muntlig eksaminasjon med en varighet på ca. én time. Eksaminasjonen tar utgangspunkt i de skriftlige arbeidskravene, videoen og pensum fra alle de tre studieårene. Muntlig eksamen sensureres av én intern og én ekstern sensor. Vurderingsuttrykket som benyttes er bestått/ ikke bestått.

Krav om begrunnelse for karakter må fremsettes umiddelbart etter muntlig eksamen. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (jf. universitets- og høgskoleloven § 5-3 (5)).

Retningslinjer for videopresentasjonen

Studenten skal presentere et ca. 15 minutters videoutdrag fra sitt kliniske arbeid. Opptaket skal være fra det siste året i utdanningen. Hensikten med dette er å gi studenten en mulighet til å demonstrere

• gode ferdigheter i klinisk intervensjon
• evnen til å knytte teori til praksis
• egen profesjonell (teoretisk og klinisk) utvikling gjennom utdanningsperioden.

Det er viktig at studenten viser sin anvendelse av faglig tenkning i praksis. Videre skal han/hun vise evne til å reflektere over det som skjer i "det kliniske øyeblikket" og å knytte dette til behandlingsprosessen.

Hjelpemidler til vurdering

Ingen.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Arbeidskrav som er godkjent til ordinær muntlig eksamen, skal normalt benyttes ved ny/utsatt eksamen. Det er likevel anledning til å levere omarbeidet versjon av arbeidskrav til ny og utsatt eksamen dersom det er behov for dette. Disse må i så fall godkjennes på forhånd.

Pensumliste

Totalt 3 år: 3175 sider.

1. studieår

Andersen, T. (1987). The Reflecting team: Dialogue and Meta - Dialogue in Clinical Work. Family Process, vol. 26, nr. 4, 415 - 428.

Anderson, H. og Jensen, P. (Red). (2008). Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser . Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1: Kap. 1, 3, 7, 8.

Boscolo, L. & Bertrando, P. (1996). Systemic Therapy with Individuals . London: Karnac Books.

Dallas, R. & Draper, R. (2010). An introduction to family Therapy, Systemic Theory and practice . Third Edition, Berkshire: McGraw Hill, Kap. 1-8.

Grøholt. B., Sommerschild, H &Garløv, I. (2008). Lærebok I barnepsykiatri 4. utgave, Oslo: Universitetsforlaget.

Hoffman, L. (1985). Beyond Power and Control: Toward a "Second Order" Family Systems Therapy. Family Systems Medicine , 3, 381-396. I norsk oversettelse Fokus på familien (1987) Vol. 15. 129-145.

Johnsen, A. & Torsteinson, V. W. (2012) Lærebok i familieterapi . Oslo, Universitetsforlaget.

Lundby, G. (2009). Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis . Oslo: Pax Forlag. Del 1,

Minuchin, S. (1976). Families and family Therapy. Cambridge Mass: Harvard University press. Kap. 1-8.

Mæhle, M. (2000). Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Fokus på familien , 28 (1), 19-37.

Mæhle, M. (2001). Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del 2. Kunnskap som utgangspunkt for å stille terapeutiske spørsmål. Fokus på familien , 29 (1), 3-21.

Nilsson, M. & Trana, H. (2000). Fra opplevd dilemma til mulige løsninger I terapeutiske samtaler med barn og deres foreldre. Tidsskrift for Norsk Psykologforening , 37, 541-551.

Selvini-Palazolli, M., Boscolo, L., Cecchin, G. & Prata, G. (1980). Hypothesizing-circularity-Neutrality: Three Guidelines for the Conductor of the Session. Family Process , 19, 3-12.

Totalt 1229 sider.

2. studieår

Aamodt, L. G. et. al. (2011) Samhandling mellom barnevern og BUP.

Kunnskapsutvikling i praksis. Oslo: Gyldendal. Kap. 3 og 4. s. 36-57.

Asen, E. (2010). Mentalization-Based Family Therapy. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift 1/2010, s. 49-54.

Berg, I. K. & Steiner, T. (2003). Childrens Solutions Work . New York: W.W. Norton & Co. s. 1-117.

Bertrando, P. (2000). Text and context: narrative, postmodernism and cybernetics. Journal of Family Therapy, 22, 83-103,

Bertrando, P. & Arcelloni, T. (2006). Hypotheses are dialogues: sharing hypothesis with clients. Journal of Family Therapy, 28, 370-387.

Boscolo, L. & Bertrando, P. (1992). The reflexive Loop of Past, present and Future in Systemic Therapy and Consultation, Family Process , 31, 119-130.

Cecchin, G. (1987). Hypothesizing, Circularity, and Neutrality Revisited: An Invitation to Curiosity. Family Process , vol. 26, nr. 4, 405-413.

De Shazer, S. et.al. (1986) Brief Therapy: Focused Solution Development, Family Process ( 25): 207-222.

Duncan, B. & Sparks, J. (2008) I fellesskap for endring, en håndbok i klient- og resultatstyrt terapi . Oslo: Gyldendal Akademisk.

Fonagy, P. (2009). Affektregulering og mentalisering. I: Hart, S. og Schwartz, R. (red.): Fra interaksjon til relasjon . Kap. 5 s. 205-250.

Frøyland, L. (2005). Systemisk familieterapi og PMT - hvordan gi råd og oppskrifter med en spørrende holdning? Fokus på Familien Vol. 33 s. 114-127.

Graff, J., Lund-Jacobsen, & Wermer, A. 2000. X-files: De personlige historiers kraft. Fokus på familien , nr. 3). 189-203.

Halvorsen, I., Ropstad, I., Rishovd Rund, B. & Seltzer, W. J. (Red.) (2006). Foreldre og fagfolk i samspill: Behandling av psykiske vansker hos barn og unge . Hertervig forlag. Kap. 3, 4, 5, 10, 11, 14, 16 .

Hertz, S. (2011) Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3-11 og 27-36.

Vedeler, G. H. (2011) Familien som ressurs I psykososialt arbeid, del I. Fokus på Familien (4): 263-282.

Vedeler, G. H. (2012) Familien som ressurs I psykososialt arbeid, del II. Fokus på Familien (1): 263-282.

Wilson, J. (1998) Child-Focused Practice - A Collaborative Systemic Approach . Karnac Books Ltd. Hele Boka. (Finnes i svensk oversettelse, Mareld (2001))

Totalt 976 sider.

3. studieår

Eide, K. (2007). Enslige asylbarn og historiens tvetydighet. Norsk senter for barneforskning. Barn nr. 3-4: 41-58.

Johnsen, A. (2009) De andre - meg selv. Utfordringer i det terapeutiske forhold. Fokus på Familien Vol. 37 s. 202-211.

Moxnes, K. (2003). Skånsomme skilsmisser med barnet i fokus . Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Seikkula, J. (2000). Åpne samtaler. Oslo, Tano Aschehoug.

vanRoy, B., Kristensen, H., Grøholt, B. & Aas, J.C. (2008). Prevalence and characteristics of social anxiety in children 8-13 years: a Norwegian cross-sectional population study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 44 (5). s. 407-415.

White, M. (2002). Maps of Narrative Practice . New York: Norton Professional Books. Norsk oversettelse: Kart over narrativ praksis . Oslo: Pax.

Wilson, J. (2007). The Performance of Practice . London, Karnac Books.

Øvereide, H. (2009). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. 3. utgave Oslo: Høyskoleforlaget.

Totalt 970 sider.

(Pensumliste ajour: 20.12.2015)