SFB5100 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge Emneplan

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om barn og unge som strever og kunnskap om ulike tilstandsbilder i psykisk helsevern for denne aldersgruppen. Studentene skal tilegne seg forståelser for hvilke prinsipielle hensyn som må tas i utforming av behandling ved ulike psykiske tilstandsbilder hos barn og unge. Emnet presenter ulike teoretiske perspektiver på naturlige endringsprosesser og utviklingsbetingelser ut fra et utviklingspsykopatologisk og salutogenetisk perspektiv. Studentene skal tilegne seg forståelser av barn og unges situasjon og utvikling gjennom kritisk refleksjon rundt ulike kontekstuelle modeller til bruk i familiebehandlingsarbeid.

Etter fullført emne har studentene følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• fordypet kunnskap om hvordan den biopsykososiale modellen anvendes til å forstå barn og familie
• kritisk fundert kunnskap om mye anvendte kategoriseringssystemer
• inngående kunnskap om salutogense
• inngående kunnskap om resiliens
• fordypet kunnskap om tilstandsbilder og behandlingsformer, herunder brukerinvolvering
• kunnskap om foreldreskap hvor foreldre er psykisk syke/har rusproblemer

Ferdigheter

Studentene kan

• analysere ved hjelp av den biopsykososiale modellen i behandlingsarbeid
• gjenkjenne ulike tilstandsbilder
• begrunne iverksettelsen av relevante behandlingstiltak for barn som strever
• begrunne iverksettelsen relevante behandlingstiltak når foreldre strever
• vurdere nødvendigheten av samarbeid med andre instanser eventuelt adekvat videre henvisning til annen behandling eller utredning

Generell kompetanse

Studenten kan

• tenke kritisk på kunnskapsgrunnlaget innen psykisk helsevern for barn og unge
• evaluere egne handlinger og iverksette endringstiltak
• utøve praktisk dømmekraft i behandlingsarbeid

Studentene skal levere et individuelt skriftlig arbeidskrav på ti til tolv sider om et nærmere angitt tema knyttet til kunnskapsgrunnlaget for emnet. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er godkjent ved første innlevering er det anledning til å forbedre arbeidskravet en gang før eksamen. Arbeidskravet skal trene studenten i å nå det angitte læringsutbyttet i emnet.

Studentene skal ha individuell seks timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 prosent av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler til vurdering

Ingen. Det er mulig å søke på forhånd om bruk av tospråklig ordbok.

Pensumliste

Totalt ca. 1485 sider.

*Antshel, K. M. og R. Barkley, 2008. Psychosocial interventions in attention deficit hyperactivity disorder. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 17: 421-437. (16 sider)

Borgengren, M. 2010. Vad vet vi om effekten av att ta med familien i behandlingen? Fokus på familien, 2, 135-157.

Broberg, A., K. Almquist og T. Tjus. 2006. Klinisk barnepsykologi. Utvikling på avveier. Fagbokforlaget, Bergen, s. 29-275.

Dahl, K. (2012). Kap. 5. Tvangslidelse (OCD). I red. Martinsen, K. & Hagen, R. (2012). Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Gyldendal Akademisk, s. 146-164.

*Diamond, G. S., Wintersteen, M. B., Brown, G. K., Diamond, G. M:, Gallop, R., Shelef, K & Levy, S. (2010). Attachment-Based Family Therapy for Adolescents with Suicidal Ideation: A Randomized Controlled trial. Journal of American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 49, 122-131.

*Eriksson, M. og Lindström, B. (2006). Antonovsky¿s sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of Epidemiology and Community Health, 60, 376-381.

*Flynn, L.M. 2005. Family perspectives on evidence-based practice. Child Adolesc.Psychiatr.Clin.N.Am., 14, (side 217-224, totalt 7 sider) vii.

Grøholt, B., Sommerschild, H. og Garløv, I. 2015. Lærebok i barnepsykiatri. S. 17-143 og s. 319 - 355, totalt 157 s.

Hacking, I. (1999). The social construction of what? Kap. 4 og 5, Harvard University Press, s. 100-162.

*Halvorsen, I., Andersen, A. & Gangås, S. Kap. 14. Barn og unge med anorexi - Behandling i samarbeid mellom familie, barneavdeling og barne- og ungdomspsykiatri. I Halvorsen, I., Ropstad, I., Rishovd Rund, B & Seltzer, W. J. (2006). Foreldre og fagfolk i samspill. Behandling av psykiske vansker hos barn og unge. Hertervig Forlag., s. 225-243.

*Hansson, K. & Cederblad, M. (2012). Salutogen familjeterapi. Årgangsartikkel. Fokus på familien, 3, 244-264.

*Helliesen, O. (2001). Diagnosens legitimitet innen psykisk helsevern. Fokus på familien, 39, 1, 5-23.

Hertz, S. og Glomnes, J. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri: Nye og uante muligheter. Hele boken: 325 s. Oslo: Gyldendal.

*House, J., Schmidt, U., Craig, M., Landau, S., Simic, M., Nicholls, D., Hugo, P., Berelowitz, M. & Eisler, I. (2012). Comparison of Specialist and Nonspecialist Care Pathways for Adolescents with Anorexia Nervosa and Related Eating Disorders, International Journal of eating Disorders, 49, 949-956.

*Johannessen J.O. (2011). Schizofreni - klinisk bilde og utbredelse. I Schizofreni, red. B.R. Rund. Stavanger: Hertervig forlag, 28-43 (15 sider).

*Kazdin, A.E. (1997). Practitioner review: psychosocial treatments for conduct disorder in children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38:161-178 (17 sider)

Kvello, Ø. Barn i risiko. (2015). Skadelige omsorgssituasjoner. Kap 3, 5, 7, 8: totalt 130 s.

Lindström, B. (2001). The meaning of resilience. International Journal of Adolescent Medicine and Health, 13, 7-12.

*Lindvåg, A. Fjell, A. 2011. Psykoedukativ behandling ved psykose. I Schizofreni, red. B.R. Rund. Stavanger: Hertervig forlag, 280-300 (20 sider).

*Martinsen, K. & Neumer, S-P. (2012). Kap. 2. Angst hos barn. I red. Martinsen, K. & Hagen, R. (2012). Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Gyldendal Akademisk, s. 48-80.

Mathiesen, K. S. (2009). Del 2: Barn og unge. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport 8, Folkehelseinstituttet.

*Mehlum, L. & Holseth, K. (2009). Selvskading - hva gjør vi? Tidsskrift for Norsk Legeforening, 129, 759-62.

*Mykletun, A. & Knudsen, A. K. (2009). Del 1: Voksne. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelse-perspektiv. Rapport 8, Folkehelseinstituttet.

Norvoll, R. (2013). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Kap. 5, Sosial inklusjon, levekår og velferdspolitikk og kap. 6, sosial ulikhet og psykisk helse, s. 117-165.

Rutter, M. 1999. Resilience concepts and findings: implications for family therapy. Journal of family therapy, 21:119-144 (25 sider).

Skårderud, F., S. Haugsgjerd og E. Stänicke. 2010. Psykiatriboken. Sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Akademiske, 27-75.

*Solem, M.B. (2011). Parenting Stress and Coping Practices. A Salutogenic Approach. Avhandling UiO, psykologisk institutt, 57-70.

*Solem, M.B. (2013). Understanding Parenting as Situated in the Larger Sociocultural Context in Clinical Social Work. Child and Adolescent Social Work Journal, 30, 61-78.

*Vitiello, B., og J.L. Pearson, 2008. A depressed adolescent at high risk of suicidal behavior. American Journal of Psychiatry, 165, 3, 323-328.

Walsh, F. (2012). Normal Family Processes. Third Edition. Growing Diversity and Complexity. S 3-52, totalt 49 s. The Guilford Press: New York.

Aamodt, L. G. m.fl. (2011). Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i praksis. Gyldendal Akademisk, 19-93.

(Pensumliste ajour: 15.10.2015)