PLU6000 Pedagogisk ledelse og utvikling i Sandefjord Emneplan

Videreutdanningen Pedagogisk ledelse og utvikling i Sandefjord (15 studiepoeng) er et samlingsbasert studium for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Studiet er en videreutdanning på masternivå og tilbys på deltid. Kravene til pedagogisk leder forutsetter gode lederferdigheter, og at disse ferdighetene må springe ut av et reflektert teoretisk perspektiv på ledelse og mulighet til å trene egne ferdigheter over tid i et godt strukturert kompetansetilbud. Tilbudet skal bidra til at studentene utvikle seg som ledere og blir bedre yrkesutøvere i rollen som pedagogisk leder. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

I videreutdanningen har gjennomføring av prosjektarbeid som mål å utvikle den enkelte leder, samtidig er tilbudet bygget på en ledelsesforståelse der vi legger til grunn at den pedagogiske leder også involverer personalet i sin lederutvikling. Vi ser medarbeiderne som sentrale samarbeidspartnere i å bistå den pedagogiske lederen i utvikling av sin lederrolle. Studiet vil gi de pedagogiske lederne verktøy til å utvikle en lærende organisasjon der hele personalet involveres. Videreutdanningen er bygd på en todelt tilnærming. Dels dreier det seg om et individuelt studium, hvor barnehagelærerne som deltar, blir utfordret på nødvendigheten av å holde et kritisk blikk på egen forståelse av det å være leder. Dels er det et studium med fokus på barnehagens kultur og potensiale for faglig utvikling, som er en viktig forutsetning for å styrke barns læringsmiljø. Med trening, oppgaver og øvelser ønsker vi å utvikle studentenes ferdigheter i å se egen rolle i sammenheng med medarbeideres forutsetninger og behov, med barnehagens øvrige lederroller og med sentrale føringer på barnehagesektoren.

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over tre semester med eksamen i høstsemesteret.

Emne 3 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig arbeid.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder 
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Opptak til emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten:

• Har avansert kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på ledelse
• Har inngående kunnskap om organisasjonsteori og barnehagen som lærende organisasjon
• Har kunnskap om teoretiske perspektiver på personalutvikling; motivasjon, kommunikasjon og veiledning
• Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i overordnede dokumenter og føringer for barnehagen som organisasjon

Ferdigheter

Studenten:

• Kan analysere egen lederpraksis og se den i sammenheng med medarbeideres forutsetninger og behov.
• Kan anvende relevante metoder for kommunikasjon, motivasjon, veiledning og refleksjon
• Kan analysere barnehagens kultur for læring, samt kan velge hensiktsmessige metoder for læringsprosesser og møteledelse.
• Kan analysere og fortolke barnehagens ledelsesfunksjoner opp mot sentrale føringer på barnehagesektoren på en måte som ivaretar barnehagens samfunnsmandat.

Generell kompetanse

Studenten:

• Kan kritisk vurdere betydningen av relasjonell forståelse og kompetanse, og kan kommunisere faglig med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• Har evne til å reflektere etisk over egen lederrolle, og kommunisere om profesjonsetiske utfordringer.
• Kan gjennomføre og kritisk analysere et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt under veiledning
• Bidrar til nytenkning og innovasjon

Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene, og at de reflekterer over egen læring i en læringslogg. Deltakerne organiseres i læringsgrupper. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppa gi mulighet til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til utviklingsarbeid i egen barnehage. Kommunikasjon med andre studenter og lærere mellom samlingene foregår via OsloMets digitale læringsplattform. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav etter samlinger vil en benytte læringsplattformen Canvas. Informasjonsteknologi (IKT) inngår som integrert del av læringsaktivitetene i studiet.

Studiet er hovedsakelig samlingsbasert med noen nettbaserte elementer. Gjennomføringen av studiet vil være som følger:

• En samling à to dager i starten av hvert semester med undervisning, organisert som heldagsseminarer.
• En dag med nettverksmøte i læringsgrupper i midten av hvert semester. To prosessveiledere vil være tilstede.
• Hvert semester avsluttes med en veiledningssamling bestående av to dager med to prosessveiledere.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt utviklingsarbeid på egen arbeidsplass; prosjektskisse med problemstilling og fremdriftsplan. Formålet med arbeidskravet er å utvikle kunnskaper om de ulike fasene i utviklingsarbeid og egen lederrolle i dette. Omfang: om lag 800 ord.
• Individuelt refleksjonsnotat. Studenten skal dokumentere egen prosessledelse for å utvikle barnehagen til å være en lærende organisasjon. I dette arbeidet inngår minst tre selvvalgte læringsaktiviteter. Refleksjonsnotat skal dokumentere møteledelse og møtestruktur. Omfang: om lag 1000 ord.

Utfyllende informasjon om arbeidskravene gis i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller, "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Veiledning på skisse til prosjektrapport.
• Alle deler av samlingene. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Ingen.

Det gis én samlet gradert karakter (A-F) for skriftlig og muntlig eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden).

Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

D: Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler. Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og på moderniteten og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

• har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE