Pedagogical Leadership and Development in Sandefjord Programme description

Videreutdanningen Pedagogisk ledelse og utvikling i Sandefjord (15 studiepoeng) er et samlingsbasert studium for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Studiet er en videreutdanning på masternivå og tilbys på deltid. Kravene til pedagogisk leder forutsetter gode lederferdigheter, og at disse ferdighetene må springe ut av et reflektert teoretisk perspektiv på ledelse og mulighet til å trene egne ferdigheter over tid i et godt strukturert kompetansetilbud. Tilbudet skal bidra til at studentene utvikle seg som ledere og blir bedre yrkesutøvere i rollen som pedagogisk leder. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

I videreutdanningen har gjennomføring av prosjektarbeid som mål å utvikle den enkelte leder, samtidig er tilbudet bygget på en ledelsesforståelse der vi legger til grunn at den pedagogiske leder også involverer personalet i sin lederutvikling. Vi ser medarbeiderne som sentrale samarbeidspartnere i å bistå den pedagogiske lederen i utvikling av sin lederrolle. Studiet vil gi de pedagogiske lederne verktøy til å utvikle en lærende organisasjon der hele personalet involveres. Videreutdanningen er bygd på en todelt tilnærming. Dels dreier det seg om et individuelt studium, hvor barnehagelærerne som deltar, blir utfordret på nødvendigheten av å holde et kritisk blikk på egen forståelse av det å være leder. Dels er det et studium med fokus på barnehagens kultur og potensiale for faglig utvikling, som er en viktig forutsetning for å styrke barns læringsmiljø. Med trening, oppgaver og øvelser ønsker vi å utvikle studentenes ferdigheter i å se egen rolle i sammenheng med medarbeideres forutsetninger og behov, med barnehagens øvrige lederroller og med sentrale føringer på barnehagesektoren.

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over tre semester.

Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere.

Opptakskrav er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning, eller likeverdig pedagogisk utdanning på bachelorgradsnivå kombinert med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Likeverdige pedagogiske utdanninger er

• grunnskolelærere eller allmennlærer
• faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• spesialpedagog
• barnevernspedagog
• kateket
• steinerhøyskolens bacherlorutdaning i førskolepedagogikk
• steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre og lede et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage eller i en barnehage/personalgruppe hun eller han har ansvar for i tilknytning til en faglig og administrativ stilling på barnehagefeltet. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid i stilling på barnehagefeltet under hele studiet.

Se emneplanen.

Se emneplanen.

Se emneplanen.

Ingen praksisstudier.

Bachelorstudiet i paramedisin er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i paramedisin (Bachelor in Paramedic Science) og gir grunnlag for autorisasjon som paramedisiner i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Paramedisinerens arbeidsoppgaver er varierte og til tider krevende. Arbeidet er som oftest i ambulansetjenesten, men kan også være på legevakt, i akuttmottak eller innen fagutvikling og opplæring. Pasientmøtene kan være alt fra de enkle og rutinepregede til akutte situasjoner med alvorlig syke og skadde pasienter. I ambulanseyrket har paramedisineren ansvar for å undersøke, vurdere og behandle pasienter samt å transportere rett pasient til rett sted og til rett tid.

Kunnskap fra basale medisinske, etiske og operative fag kombineres ofte med mer spesifikke fag innen akuttmedisin og traumatologi. Ett eksempel på dette kan være å undersøke pasienten med det formål å avdekke om symptomene skyldes en kronisk sykdomstilstand eller et akutt behov for helsehjelp. Relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse gjør paramedisineren i stand til å forstå og samhandle med pasienter, pårørende og kollegaer, som er grunnleggende for yrkesutøvelsen. En paramedisiner samarbeider også med kollegaer på tvers av profesjoner og fag i ulike situasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten, og redningstjenesten for øvrig.

Utdanningen har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Paramedisinfaget kombinerer kunnskapsbasert praksis med kunnskap om helse, sykdom og skade, etikk, jus, pasientsikkerhet, beslutningstaking, ledelse, operativt ambulansearbeid og beredskap. Foruten akutt syke og skadde barn og voksne er viktige målgrupper eldre pasienter og personer med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetsproblemer. En paramedisiner vil også ivareta personer som har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep.

Relevans for arbeidsliv

Paramedisinere kan jobbe både på individ, gruppe- og systemnivå innen flere områder i primær- og spesialisthelsetjenesten. Paramedisinere jobber med mennesker i alle aldre, eksempelvis i bil-, båt- eller luftambulansetjenesten, akuttmedisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, kommunal akutt døgnenhet og legevakt samt sanitetstjeneste i Forsvaret.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er master i Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i paramedisin følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om menneskets anatomi, fysiologi og patofysiologiske prosesser, samt respons på sykdom og skade
• har bred kunnskap om klinisk undersøkelse, tentativ diagnostikk og medikamentell og ikke-medikamentell behandling av fødende, akutt syke og skadde pasienter, personer med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk
• har bred kunnskap om farmakologi relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
• har bred kunnskap om relevante lover, forskrifter og etiske perspektiver og kan reflektere over disse i sin yrkesutøvelse
• har kunnskap om skademekanikk, operativ organisering, ledelse og risikoanalyse i forbindelse med arbeid i ambulansetjenesten og totalforsvaret
• kjenner til ambulansetjenestens plass i rednings- og helsetjenesten, fagområdets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsansvar
• har kunnskap om pasientsikkerhet, kommunikasjon med pasient og pårørende og samhandling tverrfaglig, tverrkulturelt og på tvers av virksomheter og nivåer i helsetjenesten
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og har grunnleggende forståelse for kunnskapsbasert praksis, herunder forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer
• har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere, observere og vurdere symptomer og tegn på sykdom og skade, psykiske lidelser og rusavhengighet samt gjennomføre medikamentell og ikke- medikamentell behandling på en forsvarlig måte
• kan, basert på egne undersøkelser og vurderinger, henvise pasienten til beste effektive omsorgsnivå
• kan føre et utrykningskjøretøy i henhold til gjeldende lovverk
• kan utføre og lede skadestedsarbeid i samarbeid med eget personell og andre nødetater
• kan gjenkjenne, dokumentere og rapportere tegn på omsorgssvikt og overgrep, med særlig fokus på barn, eldre og sårbare individer
• kan utføre selvstendig arbeid i tråd med prinsipper for helsefremmende og forebyggende arbeid og i tråd med generelle hygiene- og smittevernsrutiner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og brukermedvirkning samt søke og ta imot veiledning på egen væremåte og kunnskapsutøvelse
• kan håndtere fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta mor og den nyfødte
• kan håndtere akuttmedisinsk utstyr og kommunikasjonsutstyr og vurdere nytteverdien av digitale verktøy
• kan beherske dokumentasjon av egen praksis med fokus på sammenhengende helsetjenester, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kjenner til helsetjenestenes rolle i samfunnsberedskapen og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser som er relevante for paramedisinfaget og kan bidra aktivt i utviklingen av faget og paramedisinerens rolle i samfunnet
• kan anvende og reflektere over sammenhengen mellom folkehelse, sosial ulikhet, arbeidsinkludering, godt arbeidsmiljø og likeverdige helsetjenester, samt se dette i sammenheng med etiske og faglige problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, arbeide selvstendig, i team og tverrfaglig, for å utvikle kompetanse og bidra til økt pasientsikkerhet og utøvelse av helhetlige helsetjenester
• kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, tilrettelegge for læring gjennom simulering og ferdighetstrening, og gjennom dette bidra til god praksis

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (§ 3):

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
• Helse, sykdom og skade
• Operativt ambulansearbeid og beredskap
• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og praksis i helsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i paramedisin er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås. Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap for å oppnå tilfredsstillende kompetanse og selvstendighet.

Første studieår er delt i fem emner. I første semester introduseres studentene for paramedisinyrket, blant annet med fokus på temaene kultur, jus og etikk. Studentene får videre en grunnleggende innføring i de medisinske basalfagene. Andre semester inneholder emnet vurdering og behandling av akutt syke og skadde (del 1), med fokus på innledende kunnskap om akuttmedisin og traumatologi.

Andre studieår inneholder seks emner. Tre av disse emnene er felles for studentene på Fakultet for helsevitenskap og gir en innføring i helsevesenet, jus og folkehelse, kunnskapsbasert praksis og det å leve og arbeide i en digitalisert verden. I tredje semester har studentene sin første periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten. I fjerde semester er det fokus på operativ samhandling på skadestedet samt psykisk helse, avhengighetsproblematikk og forebygging av konflikteskalering.

Tredje studieår inneholder fire emner. Femte semester begynner med vurdering og behandling av akutt syke og skadde (del 2) og har fokus på sammensatte, behandlingsmessig utfordrende akuttmedisinske problemstillinger og pasientgrupper med særskilte behov. Parallelt med dette emnet løper praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom sjette semester arbeider studentene med sin bacheloroppgave og gjennomfører parallelt den andre perioden med klinisk praksis i ambulansetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning slik den fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i paramedisin har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• PMED1070 Technology and Society, 5 stp.
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

I de to emnene PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I PMED1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I PMED1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet PMED1070 Technology and Society, 5 stp. inngår i de fleste bachelorprogrammene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i paramedisin inngår INTERACT i følgende emner: PMED1300, PMED2000 og PMED3000. For nærmere beskrivelse, se:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Første og andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

* Unntak fra progresjonskravet:

• Emnene PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, PMED1070 Technology and Society og PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra første studieår er bestått.
• Deleksamen 2 legemiddelregning i emnet PMED1300 Farmakologi og legemiddelregning må være bestått innen utgangen av andre studieår.

**Unntak fra progresjonskravet:

• Emnene PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, PMED1070 Technology and Society og PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care er unntatt fra progresjonskravet