PHVIT9200 Kvalitative metoder Emneplan

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. 

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om kunst- og kulturfeltet som særegen kontekst for organisering og ledelse.
• har avansert kunnskap om særskilte utfordringer for ulike organisasjonstyper, herunder kunstinstitusjonen, det frie kunstfeltet, festivaler, begivenheter, frilansere, små virksomheter, nettverk og kunstproduksjoner.
• kan på en selvstendig måte anvende sentrale begreper, teorier og modeller innen organisasjons- og ledelsesfag for å analysere relevante problemstillinger innen kunst- og kulturfeltet med vekt på resultater, struktur, prosess, ledelse og omgivelser.
• har inngående kunnskap om dilemmaer og konflikter i organisering og ledelse av kunst og kultur,
• har innsikt i ulike kriterier for vurdering av kunst og kultur med vekt på en kritisk tilnærming til måling av kunstnerisk kvalitet og nyskapning.

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive, analysere og reflektere på en selvstendig måte over ulike organisasjonsformer innen kunst- og kulturfeltet.
• kan analysere og forholde seg til sentrale utfordringer tilknyttet organisering og ledelse innen kunst- og kulturfeltet ved å kombinere begreper og teori i faget på en kreativ og selvstendig måte.
• kan under veiledning foreta en selvstendig undersøkelse av en case i kunst- og kulturfeltet.

Generell kompetanse

Studenten

• har analytiske og problemløsende evner innen organisering og ledelse av kunst og kultur, og er i stand til å anvende dette på sentrale problemstillinger innen organisering og ledelse av kunst og kultur.
• kan kommunisere med andre både innenfor og utenfor kunst- og kulturfeltet vedrørende ledelses- og organisasjonsmessige problemstillinger.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Gruppepresentasjon på 45 minutter for resten av klassen. En utdypning av krav til gruppepresentasjonens innhold vil bli delt ut på første forelesning.
• Arbeidskrav 2: Skisse til prosjektoppgave på inntil 3 sider. Skissen danner grunnlag for veiledning og skal godkjennes av faglærer.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en semesteroppgave som skrives individuelt eller i grupper på to personer.

Semesteroppgaven skal ha et omfang på 12-15 sider (ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste) hvis man skriver individuelt, og 16-20 sider (ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste) hvis man skriver i gruppe. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studentene velger selv en organisasjon de vil studere i arbeidet med semesteroppgaven. Her foretar de en selvstendig analyse av en case ved hjelp av obligatorisk og selvvalgt pensum.

En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. Blir den omarbeidede versjonen av oppgaven vurdert til ikke bestått, må studenten levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Studenter som har bestått semesteroppgaven, men ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Eksamen vurderes av en intern sensor og en ekstern sensor.

Gradert skala A - F

Emnet har hovedfokus på visuell programmering, men også enkel tekstbasert programmering. Emnet tar også opp dokumentasjon av kode, testing og feilsøking av programmer. Det blir lagt vekt på didaktiske tilnærminger til programmering og hvordan programmering kan støtte læring. Først og fremst blir det fokusert på praktisk arbeid med blokkbasert programmering, men også sammenhengen mellom blokkbasert og tekstbaserte løsninger. Følgende tema vil bli vektlagt:

• Problemløsing og algoritmisk tenkning.
• Blokkbasert programmering og programmeringsprinsipper.
• Utprøving og vurdering av enheter og læringsressurser for opplæring i programmering.
• Tilrettelegging, veiledning og vurdering av elevers programmeringsaktiviteter i skolen.

Pass / Fail

One internal and one external examiner will assess the answer papers submitted by all candidates.

The course can also be offered to students who have been admitted to the "Health Science Research Programme, 60 ECTS", by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.