Health Science Research Programme Programme description

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette. Fakultet for helsevitenskap piloterer derfor ordningen med forskerlinje for helsevitenskap. På sikt er målet at tilbudet om forskerlinje skal etableres ved flere av fakultetene ved OsloMet.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram. 15 av studiepoengene på forskerlinjen knyttes til opplæringsdelen på ph.d.-program ved fakultet for helsevitenskap. Det vil si at studenten velger relevante emner i fakultetets ph.d.-portefølje og gjør ferdig det som kan tilsvare halvparten av ph.d.-studiets opplæringsdel. De øvrige 45 studiepoengene knyttes til forskerlinjeprosjektet. Studenten blir tatt opp på forskerlinjen første semester etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet og samles jevnlig til obligatoriske forskerlinjeseminar. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studier

Utdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i opplæringsdelen og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend på til sammen kr. 80 000,- etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet utbetales månedlig fra juli (etter innlevert masteroppgave i mai) og forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren B på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Student og praksislærer skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Planen skal sikre studenten et best mulig læringsutbytte.

Fordeling av praksisstudier

• VEPRA10/VEPRAD10/VEPRAL10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser, 10 stp.: Praksis i helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler, samt barnehage, skole/SFO. Periode: 6 uker, gjennomføres i 1 studieår heltid/2. studieårdeltid
• VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 stp.: Praksis i Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3. studieår.
• VEPRA30/VEPRAD30/VEPRAL30 Grunnleggende pleie og omsorg, 15 stp: Praksis i helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem. Periode: 6 uker, gjennomføres i 3 .studieår.
• VEPRA40/VEPRAD40/VEPRAL40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 10 stp.: Praksis kan avvikles på alle vernepleiefaglige tjenesteområder. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3.studieår heltid/4. studieår deltid

Studiet gjennomføres i første omgang som en pilot med én gangs gjennomføring.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er en allerede innvilget studieplass ved et av fakultetets masterprogram som inneholder en masteroppgave på 60 studiepoeng*, og der studenten følger heltidsprogresjon på masterprogrammet. For pilotgjennomføringen gjelder dette spesifikt studenter med studierett på kull 2019, heltid, ved ett av følgende masterprogram ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet:

• Masterstudium i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling
• Masterstudium i fysioterapi
• Masterstudium i biomedisin
• Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid
• Masterstudium i ergoterapi
• Masterstudium i samfunnsernæring*
• Masterstudium i rehabilitering og habilitering

* Med unntak av masteroppgaven i samfunnsernæring som er på 55 studiepoeng

Det gjennomføres separat opptak til forskerlinjen i løpet av 1. semester på ordinært masterprogram. Studenten vil deretter være registrert parallelt på to separate studieprogram.

Opptaket til Forskerlinjen i 2019 er begrenset til inntil 6 plasser, basert på søknad, intervju og karaktersnitt fra bachelorstudiet. Tidlig i første semester på masterprogrammet inviteres interesserte studenter til et forskerlinjeseminar der aktuelle forskerlinjeprosjekter presenteres. Studenter kobler seg på aktuelle prosjekter, veiledere og forskningsgrupper, som sammen med studentene utvikler en helt ferdig prosjektsøknad. Alle forskerlinjestudenter skal ha én hovedveileder og fortrinnsvis én medveileder. Hovedveileder må ha doktorgrad og erfaring med veiledning på doktorgradsnivå, og bør fortrinnsvis være samme person som veileder masteroppgaven. Selve søknaden leveres i slutten av første semester. Intervjuene foretas etter at søknader og karakterutskrifter er vurdert.

Søknaden skal inkludere:

• Søknadsbrev med personlig motivasjon, ca. 1 side
• CV for studenten med vedlegg, herunder karakterutskrift fra bachelorutdanningen
• Prosjektbeskrivelse utviklet i samarbeid/overenstemmelse med veileder, med følgende elementer
  • Tittel
  • Introduksjon
  • Bakgrunn
  • Hensikt/problemstilling
  • Metode
  • Etiske vurderinger knyttet til forskningsprosjektet
  • Planlagt publikasjon
  • Forskningsgruppe/samarbeid
  • Fremdriftsplan for opplæringsdel og forskerlinjeprosjekt
  • Redegjørelse for ressursbehov
• Veiledererklæring inklusive
  • CV for hovedveileder
  • Vurdering av etiske og personvernmessige problemstillinger i forskerlinjeprosjektet og eventuelle behov for REK- og NSD-godkjenninger
  • Vurdering av prosjektets videre utviklingspotensial
• Risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet

Fakultetet kan utarbeide nærmere regler for utforming og innhold av hvert av punktene ovenfor.

Alle aktuelle søkere innkalles til intervju. Intervjuene gjennomføres av en komite oppnevnt av fakultetet. Komiteen innstiller søkerne etter en samlet vurdering av søknad og intervju. Det endelige opptaket vedtas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap.

Etter opptak

Det arrangeres oppstartseminar for de nye forskerlinjestudentene kort tid etter opptak.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 prosent tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 prosent tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester

Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan.

Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Se universitetets nettsider.

Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen i legemiddelregning

I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.

Progresjonskrav

Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Midtveisvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Sluttvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Læringsutbyttene i studiet omfatter avanserte kunnskaper, komplekse ferdigheter og høy grad av generell kompetanse innen det helsevitenskapelige området. Dette betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte forskerlinjestudentenes læringsprosess fram mot oppnådde læringsutbytter.

Arbeids- og undervisningsformene i dette studiet veksler mellom forelesninger, seminarer, praktisk anvendelse av metodologi, forskningsarbeid, veiledning og deltakelse i forskergruppens aktiviteter.

Arbeids- og undervisningsformer i opplæringsdelen:I opplæringsdelen er arbeids- og undervisningsformene som følger, avhengig av hvilke emner forskerlinjestudenten velger:

Forelesninger I forelesningene gjennomgås sentrale temaer innenfor emnene, og det formidles aktuelle problemstillinger og nye forskningsresultater.

Arbeidsseminarer

Organisert arbeid i grupper innebærer at forskerlinjestudentene sammen med ordinære ph.d.-studenter diskuterer gitte problemstillinger med utgangspunkt i emnets tematikk og på bakgrunn av egen fagbakgrunn. Dette vil gi forskerlinjestudentene mulighet til refleksjon over flerfaglige og tverrfaglige problemstillinger. Resultatet av seminarene presenteres og drøftes i plenum, noe som vil gi forskerlinjestudentene trening i både faglig formidling og fagfellevurdering.

Praktisk anvendelse av metodologi

I praktiske øvelser anvendes ulik type metodologi, for eksempel forskningsintervju, kvalitative og kvantitative analyser og ulike typer programvare. Dette gir studentene praktisk erfaring slik at de kan håndtere for eksempel komplekse analyser.

Arbeids- og undervisningsformer i forskerlinjeprosjektet:I denne delen er arbeids- og undervisningsformene som følger:

Forskningsarbeid

Arbeidsformene for forskerlinjeprosjektet består i stor grad av selvstudier og forskningsaktiviteter: Selvstudier innebærer student-initierte aktiviteter slik som individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter og forskere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av prosjektet. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi forskerlinjestudentene forskningskompetanse.

Veiledning

Hovedveileder skal ha det faglige hovedansvaret for forskerlinjestudenten. I tillegg kan forskerlinjestudenten ha en medveileder. Hver forskerlinjestudent har rett til samlet 21 timers veiledning. Ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledning på prosjektet skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning kan gis dels i gruppe og dels individuelt.

Deltakelse i fakultetets forskningsgrupper

Forskerlinjestudentenes prosjekter knyttes til fakultetets etablerte forskningsgrupper. Aktiv deltakelse vil gi forskerlinjestudentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og anledning til å diskutere problemstillinger og design, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt. Forskerlinjestudentene vil få mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsseminar og formidling

Forskerlinjestudenten skal legge fram sitt prosjekt i seminarer ved oppstart, midtveis og mot slutten av studiet. Det forventes videre at forskerlinjestudenten deltar på minst én internasjonal vitenskapelig konferanse. Dette gir forskerlinjestudentene kompetanse i å delta i vitenskapelige diskusjoner innen sitt helsevitenskapelige forskningsområde i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

I pilotperioden legges det ikke opp til separate ordninger for utvekslingsopphold innenfor forskerlinjens 60 studiepoeng. Det er imidlertid tilrettelagt for utveksling i ordinært masterprogram.

Det forventes aktiv deltakelse på en internasjonal konferanse. I tillegg oppmuntres det til et studiebesøk ved utenlandsk forsknings/utdanningsinstitusjon i løpet av forskerlinjen. Det gis driftstøtte til deltakelse på konferanse etter gitte kriterier.

Artikkelen forskerlinjeprosjektet munner ut i skal skrives på engelsk, for å muliggjøre internasjonal publisering.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene i dette studiet består av obligatorisk deltakelse på seminarer med tilhørende presentasjoner av eget arbeid, deltakelse i fakultetets forskningsgruppemøter og deltakelse på veiledning. Videre kreves det at studenten skal utarbeide et individuelt, skriftlig forskerlinjeprosjekt i form av en artikkel. Arbeidet med artikkelen utgjør en vesentlig del av studiet og har som hensikt å bidra til å forskerlinjestudenten forskningskompetanse. Hensikten med de øvrige arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Ved ikke godkjent artikkel i forskerlinjeprosjektet kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 mnd.

For øvrige arbeidskrav, der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Det vises til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Eksamensformen for forskerlinjeprosjektet er en individuell, skriftlig sluttrapport. Eksamensformene for emnene i opplæringsdelen vil fremgå i de respektive emneplanene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

På sluttdokumentasjonen for forskerlinjen føres avsluttende vurdering for hvert emne og forskerlinjeoppgavens tittel.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamenVed ny og utsatt eksamen for forskerlinjeprosjektet (sluttrapport) kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 uker.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

TilsynssensorDet er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver for dette studiet er å:

• vurdere omfang, arbeidsbelastning og nivå på opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet
• vurdere sammenhengen mellom program- og emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i fakultetets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Det skal inngås en egen avtale mellom student og fakultet hvor partenes forpliktelser beskrives. Valgt emnekombinasjon skal også kontraktfestes. Avtalen undertegnes av student og veileder.

Sluttdokumentasjon på fullført forskerlinje utstedes av Fakultet for helsevitenskap. Tittel på forskerlinjeprosjektet og valgt emnekombinasjon fremgår av sluttdokumentasjonen. Denne dokumentasjonen vil ikke være inkludert i kandidatens ordinære vitnemål for fullført mastergradsutdanning, og karakterene fra forskerlinjen inngår ikke i karaktersnittet fra masterutdanningen.