PEDD1210 Educational Theory 1 Course description

Emnet handler om faglig og personlig læring og utvikling, om oppdragelse, undervisning og sosialisering. Temaene som helhet skal bidra til utvikling av faglærerens profesjonelle skjønn og handlekraft. Emnet skal danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder:

• læreren, eleven og opplæringen
• læreren og eleven i organisasjonen
• læreren, eleven og skolen i samfunnet

Emnet skal gjøre studentene fortrolige med de formelle rammer som faglæreren må forholde seg til. Hovedtema er forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt.

Opptak til studiet.

Barndomsbegrepet: ideologi og perspektiver.

• Forskning om barnehagen som samfunnsinstitusjon
• Kunnskap om forholdet mellom privat og offentlig omsorg
• Barnet som medmenneske: etikk, deltakelse og rettigheter
• Forskning om relasjoner og intersubjektivitet
• Hverdagsliv i barnehagen: interaksjonsprosesser som inkluderer lek, omsorg og læring
• De yngste barna i barnehagen: fellesskap og individualitet

Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om nyere perspektiver på barn, barndom og barnehage
• har tilegnet seg kunnskap om barnehagen som en viktig arena for omsorg, lek og læring
• har tilegnet seg kunnskap om små barns utvikling og læring i et relasjonelt perspektiv, inkludert barns vennskap og relasjoner til hverandre

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over barnehagens rolle og barns hverdagsliv i et samfunn preget av mangfold
• kan analysere nyere forskning om barn som meningsbærende subjekter med rettigheter i forhold til eget liv

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere hvordan nyere forskning om barn, barndom og barnehager er relevant for pedagogisk virksomhet i barnehager
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Eksamen

• Individuell hjemmeeksamen (10 - 12 sider)

Det benyttes interne sensorer.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingskriterier

• For å oppnå karakteren bestått må studenten:
• ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven
• ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori
• vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
• vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste

Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. og Thygesen, J. (2012): Perspektiver på kvalitet i barnehagen . Barn, 2, 7-22.

Ailwood, J. (2008). Mothers, teachers, maternalism and early childhood education and care: some historical connections. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 8(2), 157-165.

Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johansson, J-E., Os, E., Pálmadóttir, H., Pramling Samuelsson, I. og Winger, N. (2013). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 814,5, 671-688

Bae, B. (2004). Dialoger mellom voksne og barn ¿ en beskrivende og fortolkende studie (doktorgradsavhandling). HiO-rapport. Eget utvalg av sider.

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I: B. Bae (red.). Medvirkning i barnehagen, potensialer i det uforutsette (s. 33-57). Bergen: Fagbokforlaget.

Biesta, G. (2014). The beautiful risk of education. Bergen: Fagbokforlaget. Eget utvalg sider.

Cassidy, C, (2012) Children¿s Status, Children¿s Rights and `dealing with¿ Children

International Journal of Children¿s Rights 20 (2012) 57¿71

Ceglowski, D., & Bacigalupa, C. (2002). Four Perspectives on Child Care Quality Early Childhood

Education Journal 30 (2), 87-92.

Cockburn, T. (2005). Children and the feminist ethics of care. Childhood, 1, 71-89.

Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and policies in early childhood education. London: Routledge Falmer. Eget valg av kapitler.

Dahlberg, G. & Moss, P.(2008) Beyond Quality in Early Childhood Education and Care- Languages of

Evaluation. New Zealand Journal of Teachers` Work 5. 1.3-12

Di Santo, A. & Berman, R (2012) Beyond the Preschool Years: Children¿s Perceptions About starting Kindergarten. Children & Society, 26, 469¿479.

Fenench, M. (2011) An Analysis of the Conceptualisation of `Quality¿ in Early Childhood Education and Care Empirical Research: promoting `blind spots¿ as foci for future research. Contemporary Issues in Early Childhood, 12.2 ,102-117

Gilliam, L. & Gulløv, E. (2012). Samfundets børn. Civilisering, barnesyn og institusjonalisering. I: L. Gilliam & E. Gulløv,E. (red) Civiliseriende Institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelsen (s. 39-6 Århus: Århus universitetsforlag.

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen . Nordisk barnehageforskning 2.2, 91-98

Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Nordisk Barnehageforskning, 5 (19), 1-14.

Greve, A., Jansen, T.T & Solheim, M.(2014) Kritisk og begeistret. (Kap 5) Bergen: Fagbokforlaget (135-156)

Grindheim, L. T. (2011). Barnefelleskap som demokratisk danningsarena ¿ Kva kan gje høve til

medverking i leik i barnehagen ? Nordisk barnehageforskning, 4(2), 91-102.

Hundeide, K. (2009). Diskurser, redskaper og kontrakter i barns utvikling: et kulturpsykologisk

perspektiv I: L. M. Gulbrandsen (red.). Oppvekst og psykologisk utvikling (s. 272-291). Oslo: Universitetsforlaget.

Hännikainen, M.& Rutainen,N.(2013) Important themes in research on and education of young

children in day care centres. A Finnish viewpoint. Nordisk barnehageforskning 6,26 , 1-10

Jans, M. (2004). Children as citizens. Towards a contemporary notion of child participation.

Childhood 11.1. 27-44.

Kay, E.,Tisdall, M. & Punch. S.( 2012) Not so `new¿? Looking critically at childhood studies. Children¿s

Geographies, 10,3 , 249¿264

Koch, A.B. (2012): Idealet om det glade og afstemte barn. Pedagogenes blikk for trivsel i barnehaven.

Nordisk barnehageforskning, 5,2 ,1-26.

Kjørholt, A.T og Winger, N. (2013) Barndom og rettigheter under lupen. Individualisering, verdighet og menneskeverd. I : A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 75-89). Bergen: Fagbokforlaget.

Lundy,L. (2007): `Voice¿ is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research Journal , 33(6), 927-942.

Løvlie, L. (2013). John Dewey ¿ danning til demokrati. I: I. S. Straume (red.). Danningens filosofihistorie

(s. 252-263). Oslo: Gyldendal norsk forlag.

Mørreaunet, S. (2013). Relasjonens betydning for tilgivelsespraksis i barnehagen ¿ og omvendt. I: A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 147-162). Bergen: Fagbokforlaget.

Nimmo, J. (2008). Young children¿s access to real life: an examination of the growing boundaries between children in child care and adults in the community. Contemporary Issues in Early Childhood, 9(1), 3-13.

Noddings, N. (2007). Education and democracy in the 21st century. Nordisk pedagogic, 1, 8-17.

Os, E. & Eide, B.J (2013) Småbarn og fellesskap i samlingsstunder og under måltider. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 209-227). Bergen: Fagbokforlaget.

Palludan, C. (2013). Andekendelse: et analytisk begreb med et kritisk ærinde. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 49-60). Bergen: Fagbokforlaget.

Sundsdal,E: & Øksnes,M (2105)Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk , 1,1..1-11

Qvarsell, B. (2011). Demokrati som möjlighet i små barns liv och verksamhet. Nordisk barnehageforskning, 4(2), 65-74

Qvortrup, J. (2012). Users and interested parties. A concluding essay on children¿s institutionalization. I: A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (red.) The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care (s. 243-262). Hampshire: Palgrave Macmillan.

Rhedding-Jones, J., Bae, B. & Winger, N. (2008). Young children and voice. I: P. Hughes, G. Mac Naughton & K. Smith (red.) Young children as active citizens: Principles, policies and pedagogies (s. 44-62). London and New York: Cambridge.

Schibbye, A-L. L. (2013). Betydningen av indre anerkjennelse i relasjoner. I: A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 37-48). Bergen: Fagbokforlaget

Seland, M. (2013). «Nei! Jeg vil ikke!» Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokrati. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget.

Stefansen, K. & Farstad, G. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsperspektiver. Betydningen av klasse. Tidsskrift for samfunnsforskning, 3(49), 343-374.

Tholin, K. R. (2013). Barns rett til medvirkning i lys av Klafkis danningsperspektiver. Barn, 1, 65-79.

Uprichard, E. (2008). Children as ¿beings and becomings¿. Children, childhood and temporality. Children and Society, 22, 303-313.

Winger, N.(2008).¿Vi jobber på gulvet¿ Omsorg for de yngste barna i barnehagen- sett fra

personalets synsvinkel¿. i Eide,B, J. og Winger, N. (red): Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen, 2. delrapport fra prosjektet ¿Barns omsorgskarriere. Barnehagen som et ledd for barn opp til 3. års alder, Oslo: Høgskolen i Oslo, HiO ¿ rapport nr. 18, 76-100

Wyness , M ( 2013). Children¿s participation and intergenerational dialogue: Bringing adults back into the analysis. Childhood 20(4), 429¿442.

Øksnes, M. (2011). Lekens inkluderende muligheter. Et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. I: T. Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering (173-194). Bergen: Fagbokforlaget.

Østrem, S. (2012). Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo: Cappelen Damm. S. 19-150.

Skriftlig hjemmeeksamen på fem timer.

Eksamen kan påklages. Eksamen gjennomføres i andre semester.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Vurderes av to sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emnet overlapper 15 studiepoeng med PDTK1200.