OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector Course description

This course deals with different perspectives on crisis, change, and reform in the public sector. Special emphasis is put on social scientific perspectives taken from fields such as political science, public policy and administration, and sociology. The course introduces basic concepts on crisis and change in the public sector. Moreover, the course will discuss crises and change processes in the Norwegian public sector in a multilevel perspective, with comparative examples from Nordic and European experiences.

Political, economic, and societal crises such as the climate crisis, the covid-19 pandemic, the migration crisis, the financial crisis, and the Ukraine War all affect national, regional, and local conditions for policy formation and administrative behavior. The aim of the course is therefore to shed light on such issues by giving students insights into academic debates on crises and reforms in the public sector, starting from political theory, organizational theories as well as theories of Europeanization and globalization.

The teaching language is English.

Emily M. Weitzenböck

Alle virksomheter - både i privat og offentlig sektor - behandler personopplysninger i mindre eller større grad. Det kan være opplysninger om ansatte, borgere, brukere, kunder, pasienter, leverandører, samarbeidspartnere, osv. Personopplysningslovgivning omhandler regler alle som vil behandle personopplysninger må følge, og har bestemmelser som gir rettigheter for individer det behandles personopplysninger om (de registrerte).

Emnet tar utgangspunkt i personvernrett (privacy law), herunder rett til ivaretakelse av personlig integritet, privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Deretter behandles personopplysningsvern (data protection law), dvs. regler og standarder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål.

Emnet omhandler de følgende temaene: grunnleggende krav for behandling av personopplysninger; de registrertes rettigheter; krav til informasjonssikkerhet, internkontroll, risikobasert tilnærming og vurdering av personvernkonsekvenser; plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere; personvernombudets rolle; overføring til tredjeland; Datatilsynets og europeiske myndigheters roller, og sanksjonsregler. Det legges vekt på europeiske og norske regler og da særlig EUs Personvernforordningen/GDPR (2016/679) og norsk implementering av forordningen.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap i EUs regelverk knyttet til behandling av personopplysning og implementering i Norge
• inngående kunnskap i personvernrettslige grunnprinsipper, sentrale begreper, roller og plikter, og de registrertes rettigheter
• evne til å problematisere forhold til forvaltningsloven og offentlighetsloven

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere, systematisere og formulere personvernrettslige spørsmål
• problematisere og drøfte sentrale teoretiske personvernrettslige problemsstillinger
• anvende aktuelle personvernrettslige regler på praktiske problemsstillinger

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosesser
• formidle og beherske fagområdets uttrykksformer

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, gruppearbeid og individuelt studiearbeid. Oppgaveløsning og refleksjoner rundt ulike personvernrettslige problemsstillinger vil være viktige elementer i undervisningen. Det forventes mye egenaktivitet i tilknytning til emnet.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 6 timer.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.