NORC6120 Videreutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning Emneplan

Emne 2 byggjer på emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lese- og skriveteoriar med særleg vekt på vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter
• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring
•  kan legge til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium og utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing
• har kunnskap om utfordringar for andrespråkselevar knytt til vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter.  
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv
• har gode kunnskapar om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium
• har kunnskap om litteratur i eit fleirkulturelt samfunn
• har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom og vaksne lesarar
• har innsikt i hovuddraga i norsk barnelitteratur og kjennskap til nokre sentrale verk
• kjenner til korleis barn utviklar seg som lesarar gjennom heile grunnskolen, med vekt på den andre lesefasen
• har kunnskap om lesing som ein refleksiv og metaspråkleg utviklingsprosess
• kjenner til korleis litteraturen både kan invitere lesaren inn i ei anna verd og gjere lesaren meir kjent med seg sjølv

Ferdigheiter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar
• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
• kan analysere og tolke ulike typar tekstar
• kan formidle litteratur på varierte måtar, både munnleg og skriftleg, til dømes ved hjelp av digitale verktøy, filmatiserte og dramatiserte versjonar av litterære verk
• kan legge til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing
• kan stimulere den estetiske sansen til elevane
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

Generell kompetanse

Studenten

• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter og munnlege ferdigheiter

• Sakprosa med vekt på læreboktekstar
• Prosessorientert skriving og skrivemappe
• Samansette tekstar, skjermtekstar
• Skriftspråkutvikling, elevtekstanalyse (forteljing og sakprosa) og vurdering av elevtekst
• Kartlegging som grunnlag for tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring
• IKT som reiskap i norskfaget, mellom anna bruk av digitale mapper i skriveprosessar, elektronisk respons på tekstar, biletbehandling og nettbaserte verktøy
• Retorikk
• Arbeid med munnlege ferdigheiter skolen, til dømes samtale, høgtlesing, forteljing, presentasjon og diskusjon

Litteratur og litterær danning

• Barnelitteratur: dikt for barn, biletbøker, romanar, noveller og forteljingar frå fortid og nåtid på norsk, dansk og svensk og i omsetjing frå samisk og andre språk
• Sakprosatekstar for barn
• Filmatiserte, digitaliserte og dramatiserte tekstar
• Eventyr, segner og mytar (nordiske, samiske og ikkje-nordiske)

Studentane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Individuelt arbeid i form av sjølvstudium og skriving av oppgåver vekslar med medstudentrespons i gruppe og  undervisning på samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff og didaktisk refleksjon. I tillegg til undervisning blir samlingane brukte til deling av erfaringar studentane gjer i eiga undervisning.

I emne 2 er det lagt vekt på å lære å bruke nettbasert plattform som verktøy for mappevurdering, med både lærar og medstudentar som responsgjevarar. I tillegg til å vidareutvikle kompetanse i å bruke dei digitale verktøya som blei brukte i emne 1, vil studentane no prøve ut digital munnleg respons (video/lydfil) og lage eit undervisningsopplegg der dei brukar eit digitalt presentasjonsverktøy.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjente før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2:

Individuelle arbeidskrav

• Innlevering av to fagtekstar knytte til fagemna i norsk i digital arbeidsmappe på LMS etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Studentane vil få respons frå lærar og/eller medstudent(ar) på tekstane. I tilbakemeldinga til medstudentar skal studentane prøve ut ulike digitale verktøy. Tekstane blir vurderte i samband med avsluttande vurdering.

1. Mappetekst 1:  Fagartikkel om skjønnlitteratur for barn og litteraturdidaktikk. Omfang: mellom 1800  ord (+/- 10 %) Målform: nynorsk[1]
2. Mappetekst 2: Fagartikkel om sakprosa og arbeid med lesing av sakprosa i klasserommet. Omfang: 1800 ord (+/-10%). Målform: bokmål. [2]

Andre arbeidskrav, i gruppe og individuelt

• Leggje fram eit valfritt emne frå oppdragskurset for kollegaer på skolen der studenten  arbeider. Innlevering: skriftleg rapport med refleksjon over dette framlegget. Omfang : (800 ord (+/-10%). Målform: nynorsk
• Førebu og gjennomføre undervisning som inneber bruk av digitalt presentasjonsverktøy. Sjå nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Arbeidskravet føreset deltaking i gruppearbeid på den aktuelle samlinga.
• Munnleg framlegg om skjønnlitteratur for barn, gruppevis i plenum på ei av samlingane. Arbeidskravet føreset deltaking på den aktuelle samlinga.
• Deltaking i digital medstudentrespons - der den enkelte student sit ved eigen pc og kommuniserer med ein eller fleire studentar.

Studentar som på grunn av sjukdom ikkje har høve til å delta i gruppeframlegg på ei av samlingane, gjennomfører arbeidskravet individuelt på ei anna samling.

For meir informasjon om arbeidskrav, sjå fagplanens hovuddel.

[1] Redaksjonell endring 06.12.2016.

[2] Redaksjonell endring 06.12.2016.

Avsluttande vurdering vert gjennomført i vårsemesteret. Eksamen er ei digital vurderingsmappe med to fagtekstar (sjå «Individuelle arbeidskrav», over). Målform: nynorsk og bokmål. I tillegg skriv studentane ein refleksjonstekst, der dei mellom anna grunngir tekstutvalet. Refleksjonsteksten (omfang: om lag 1000 ord) inngår i vurderingsmappa saman med dei to valde fagtekstane.

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Det blir nytta intern og ekstern sensor.

Alle tekstane i vurderingsmappa må vere vurderte til godkjent. Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane, får ikkje levere vurderingsmappe.

Ny/utsett eksamen

Ny og utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Ved første ny og utsett eksamen kan det leverast ein omarbeidd versjon av vurderingsmappa. Også refleksjonsnotatet må skrivast om for å gjera greie for endringane i vurderingsmappa. Ved seinare forsøk må studenten levere ny vurderingsmappe og nytt refleksjonsnotat.

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 

Det blir nytta intern og ekstern sensor.