Norwegian 1 for Primary School Teachers Programme description

Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 1. - 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, godkjend av avdelingsstyret 18. juni 2010.

Norsk er eit obligatorisk fag i grunnskolelærarutdanninga for 1. - 7. trinn. I norsk 1 står begynnaropplæring i lesing og skriving sentralt, men også vidareutvikling av lese- og skriveferdigheitene til elevar til og med sjuande klasse.

Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ordtilfangs- og omgrepslæring. Forskingsbasert kunnskap om språk og tekst, fagdidaktisk refleksjon og eit fleirkulturelt og fleirspråkleg perspektiv er viktige dimensjonar i norskfaget.

Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande trinn, og dei skal få kjennskap til korleis praktisk-estetiske arbeidsmåtar kan brukast i faget. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Norsk 1 trinn 1-7 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsverksemd, og tilbys som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet - strategi for vidareutdanning av lærarar.

Målgruppa for studiet er lærarar med godkjend lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.

Opptakskrav er bestått lærarutdanning. Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med en skole der det er mogleg å aktivt ta del i norskundervisning. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkjaren berre manglar faget ho/han søkjer på, for å fullføre lærarutdanninga si.

For nærare informasjon, sjå emneplanane nedanfor.

Norsk I for trinn 1-7 er bygt opp av to emne à 15 studiepoeng. Minste kompetansegivande eining for norsk 1 er 30 studiepoeng. Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga trinn 1.-7. går over eitt studieår. For å oppnå 30 studiepoeng må studentane bestå både emne 1 og 2. Studiet er lagt opp for å sikre ein god progresjon frå emne 1 til emne 2. Til saman utgjer norskfaget ein heilskap som gir deltakaren høve til å tileigne seg kunnskapar om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teoriar knytte til norskopplæring. 

Emne 1 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk.

Emne 2 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning.

Sjå meir omfattande omtale av innhaldet nedanfor.

Varierte undervisningsmetodar

Studiet er nettbasert med samlingar på Høgskolen i Oslo og Akershus. Kvart emne har tre samlingar og avsluttande eksamen. Kvar samling går over to dagar.

Undervisninga i faget går over to semester og tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetodar. Individuelt arbeid i form av sjølvstudium, fagskriving og oppgåveløysing vekslar med medstudentrespons, gruppearbeid og  forelesingar.

Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukte til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet.

Grunnleggande ferdigheiter

Studentane skal lære å arbeide med dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget og på tvers av faga. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggjade ferdigheitene; å kunne uttrykke seg munnleg, å kunne uttrykke seg skriftleg og å kunne lese.

Digitale ferdigheiter

Digitale ferdigheiter er integrerte som eige emne og som reiskap i norskfaget. Studenten skal til dømes bruke enkel og avansert tekstbehandling, opprette og bruke både digitale mapper og digital læringsplattform. I tillegg skal studenten få kunnskap om og ferdigheiter i å nytte internett som informasjons- og kommunikasjonskanal, få kunnskap om kjeldekritikk og digitale læringsressursar. Arbeidskrava på kurset inneber bruk av digitale verktøy. Blant anna vil studentane prøve ut digital munnleg respons (video/lydfil) og lage eit undervisningsopplegg der dei brukar digitalt presentasjonsverktøy. Undervisninga vil også tematisere og konkretisere digitale bildebokappar og digitale tavler i norskfaget. 

Fleirkulturelt perspektiv

Studentane skal tileigne seg kunnskap og ferdigheiter som gjer dei i stand til å møte og forstå ulikskap og bruke mangfald(?) som ein ressurs i norskfaget. Studentane skal kunne forstå korleis barn og unges identitet blir danna og utvikla i det fleirkulturelle samfunnet. Dette perspektivet blir vektlagt både når det gjeld språk og litteraturarbeid. Studentane skal kunne legge til rette for læring også for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Vurderingskompetanse

Studentane skal lære å vurdere elevens utvikling innan dei ulike delane av norskfaget. Dei skal tileigne seg kunnskap om korleis vurderingskriterium og ulike vurderingsformer blir utvikla og fungerer. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og brukar ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklege emne. Læreplanforståing og kunnskap om vurderingsmåtar er tema både i emne 1 og emne 2.

Arbeidet med vurdering undervegs i norskstudiet tar sikte på å vidareutvikle studentane si evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåtar til faget. Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. Gjennom arbeid med vurdering av skriftlege og munnlege tekstar tileignar studentane seg kompetanse i å evaluere eigne og kvarandres arbeid og prestasjonar. Studentane blir oppmuntra til å drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid. 

Forskingsforankring

Gjennom møtet med forsking skal studentane utvikle evne til kritisk refleksjon over eigen og skolens kollektive praksis. I norskfaget blir studentane introduserte for forskingsbasert kunnskap og tileignar seg kompetanse i å kunne vurdere og bruke relevante forskingsresultat.

Det er knytt arbeidskrav til kvart emne. Retten til å gå opp til eksamen i norsk emne 1 og 2 føreset godkjente arbeidskrav.

Sjukemelding fritar ikkje for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrava må i kvart einskilt høve avtalast med faglærar.

Eit arbeidskrav blir vurdert til "godkjent" eller "ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "ikkje godkjent", har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studenten må då sjølv avtale ny innlevering av arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, får ingen nye forsøk.

Avsluttande eksamen i emne 1 er i slutten av haustsemestret. Avsluttande eksamen i emne 2 er i slutten av vårsemestret. Dei to emna heng saman og emne 2 byggjer på emne 1. 

Emne 1: NORC6110 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk. 15 studiepoeng. Individuell munnleg eksamen. Gradert karakter A-F.

Emne 2: NORC6120 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning. 15 studiepoeng. Digital vurderings-mappe. Gradert karakter A-F.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenten er sjølv ansvarleg for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Karakterskala

Karakter A: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. 

Karakter B: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. 

Karakter C: Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon med innslag av sjølvstendig tenking. Det er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språkleg utforming. 

Karakter D: Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller i språkleg utforming. 

Karakter E: Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller i språkleg utforming, men tilfredsstiller minimumskrava.

Karakter F (Ikkje godkjent): Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller til språkleg utforming. 

Høve til å klage

Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Godkjent av prodekan for studier 13. februar 2015

Siste redaksjonelle endring 16.11.2017

Fagplan gjeld frå haustsemesteret 2018