MOK1600 Medieteori - medier, kultur og samfunn del 1 og 2 Emneplan

Dette emnet gir en erfarings- og praksisbasert innføring i Shared Reading (SR) som litteraturformidling. Om litteratur og kunst kan bidra til bedre helse og følelse av å mestre tilværelsen, om ord og litteratur kan virke helende på sjelen slik medisin virker på kroppen, er spørsmål som har preget vestlig tenking siden antikken. I de senere årene har diskusjonen vært ført blant annet innen fag som psykologi og narrativ medisin, men også i sosialfag og litteraturvitenskap. Biblioterapi er et forholdsvis nytt begrep for at litteratur slik kan virke helende. Det favner et bredt spekter av måter å nærme seg og bruke litteratur på, herunder SR. Emnet tar utgangspunkt i at SR er en måte å realisere folkebibliotekets demokratiske samfunnsmandat på.

SR er en erfaringsbasert måte å lese litteratur høyt sammen i små grupper. Det er særlig noveller og dikt som blir lest og snakket om. Metoden er utviklet i England, hvor den har vært brukt som et lavkost- og lavterskeltilbud i ulike sosial- og helseinstitusjoner, barnehjem, fengsler, psykiatriske daginstitusjoner etc. I de senere årene har den også fått økende gjennomslag blant annet i Norden.

SR kan på den ene siden betegnes som en sosial teknologi som for eksempel kan øke livskvalitet og gi bedre psykisk helse, eller styrke medborgerskap og bidra til myndiggjøring. På den andre siden er SR en litteraturformidlingspraksis kjennetegnet av en sterk forankring i litteraturen, av at deltagerne kan dele sine erfaringer med teksten, kan bidra med å lese høyt, og av at sesjonene ledes av en tydelig leseleder.

I emnet diskuteres de teoretiske forutsetningene for å nærme seg og bruke litteratur på denne måten, og de mulige sosiale og helsemessige konsekvensene. Emnet gir studenten øvelse i, og teoretiske redskaper til, å kunne fungere som leseleder - en måte å utøve sitt mandat som bibliotekar og litteraturformidler på.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere medieinnhold gjennom å vurdere representasjon og virkemidler

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, kulturelle og økonomiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger.
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving.

Emnet er basert på seminarer som innebærer forberedelse og gjennomføring. Studentene får gjennom aktiv deltagelse praktisk øvelse ved å velge ut litteratur og å lede lesegrupper. Fortløpende diskuteres relevante praktiske, teoretiske og prinsipielle spørsmål.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Studentene skal planlegge, gjennomføre og lede to sesjoner Shared reading med sine medstudenter.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille segtil eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Det er i tillegg obligatorisk deltagelse på emnet. Det kreves minst 80 prosent tilstedeværelse i det oppsatte undervisningsopplegget. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er en individuell mappe som inneholder to deler:

• En logg med omfang på 10000-15000 tegn med mellomrom
• Refleksjonsnotat med omfang på 4000-6000 tegn med mellomrom

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått/ ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Dagny Stuedahl