Programplaner og emneplaner - Student
MOK1600 Medieteori - medier, kultur og samfunn del 1 og 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Media Theory - Media, Culture and Society
- Omfang
- 20.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
The exam in the course consists of two parts: a project assignment and an oral presentation.
1) Students must write a project paper with a scope of 20 pages, excluding appendices. The project assignment must deal with theories and issues from the course. Font and font size: Arial / Calibri 12 points. Line spacing: 1.5
The assignment counts for 60% of the grade in the course, and can be written individually or in groups of a maximum of three students.
2) Oral presentation of a maximum of 25 minutes.
The oral presentation count for 40% of the grade in the course.
All parts of the exam must be passed in order to pass the course. If one of the exam parts is assessed as not passed, the part that is not passed can be taken again.
-
Forkunnskapskrav
Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning. Det undervises tilsvarende 19 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i sommerterminen, og tilsvarende 6 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i høst- og vårsemesteret.
-
Læringsutbytte
Det gis en ukes undervisning i forskningsmetode i begynnelsen av semesteret.;
Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder.;
;
Forhåndsgodkjenning
For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS med tema for oppgaven. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. I dette skjemaet skal;skal studenten informere om hvilken type oppgave de velger og formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Forhåndsgodkjenningen er et utgangspunkt for å fordele veiledere.
;
Veileder
Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil fire;timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.
-
Arbeids- og undervisningsformer
Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås;for å få bestått karakter.;
Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller;kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene;til de tre typene;bacheloroppgave;er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5
Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig;karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)
Ny/utsatt eksamen og klage
Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.
Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.
Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.
Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Medieteori del I: Medienes makt
Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger).
Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.
Man må ha godkjent dette arbeidskrav for å kunne gå opp til i eksamen andre semester.
Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.
Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn
I del II skal studentene gjennom to obligatoriske arbeidskrav:
- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Dette er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.
- Arbeidskravene er obligatoriske og alle må ha godkjent Arbeidskrav I-III for å gå opp til eksamen.
Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.
Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.
-
Vurdering og eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.
-
Vurderingsuttrykk
Gaute Heggen
-
Sensorordning
I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven.;
Studentene kan velge mellom tre ulike oppgavetyper:
i) Skriftlig bacheloroppgave
Skriftlige bacheloroppgaver skrives normalt individuelt.;Den skriftlige bacheloroppgaven har form av et mindre vitenskapelig arbeid. Studenten skal vise fakta- og teorikunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å sette denne kunnskapen inn i en sammenheng og evnen til selvstendig og nyansert drøfting. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder.;Omfanget av den skriftlige bacheloroppgaven (se Vurdering) skal normalt være 20-25 sider. Etter avtale med veileder kan omfanget utvides til 25-40 sider avhengig av emnets karakter og gruppestørrelse.
ii) Produksjonsoppgave
Produksjonsoppgaver utarbeides normalt i grupper på to-tre studenter, men kan etter særskilt søknad også løses individuelt eller i grupper på opptil fem studenter.;Produksjonsoppgaven har form av en medieproduksjon med et analytisk;refleksjonsnotat.;Medieproduktet skal være gjennomarbeidet i ulike kombinasjoner av tekst, lyd og bilde, med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidler skal brukes både kreativt og kontrollert. Studentene skal i produksjonsrapporten analysere og evaluere ferdig produkt og produksjonsprosess, og drøfte de valgte løsningene i lys av oppsatt teori og bakgrunnslitteratur.;Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder.;Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt.;Omfanget av en produksjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktet og gruppens størrelse. Omfanget av produksjonen avtales med veileder. Produksjonsrapport skal utgjøre ca. 10 sider pr. person.
iii) Kombinasjonsoppgave
Kombinasjonsoppgaver utarbeides individuelt eller i mindre grupper.;Kombinasjonsoppgaven består av en mindre medieproduksjon og en skriftlig del. Medieproduktet kan være praktiske eksempler tilknyttet den skriftlige delen, eller være et selvstendig medieprodukt som drøftes opp mot relevant teori i den skriftlige delen. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder.;Omfanget av en kombinasjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktets karakter og gruppens størrelse. Omfanget av oppgavens enkelte deler avtales med veileder.
-
Emneansvarlig
Dagny Stuedahl