MLEST1110 Digital tools and media Course description

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til digitale medier slik det kommer til uttrykk i læreplanverket. Dette omfatter kunnskap om og erfaring med ulike digitale verktøy og medier. Grunnleggende programmering, bildebehandling, digital formidling og - prosessarbeid inngår. Det legges vekt på bruk av fagspråk i eget arbeid og kommunikasjon om faglige problemstillinger. Fagets egenart og det digitale samfunnet drøftes i et fagdidaktisk perspektiv.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenter

• har grunnleggende kunnskap om digitale verktøy og aktuelle programvarer.
• har kunnskap om hvordan digitale verktøy og aktuelle programvarer kan brukes i kunst, design og håndverk med utgangspunkt i gjeldene læreplaner.
• har kunnskap om kreative og skapende prosesser i arbeid med digitale produkter og i arbeid med skolefag
• har kunnskap om visuelle virkemidler og uttrykksformer i digitale produkter og digital formidling.
• har kunnskap om barn og unges digitale vaner og kan drøfte aktuelle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til digitalisering i skolen, etikk og barn- og ungdommers bruk av digitale medier.
• har kjennskap til grunnleggende kildekritikk og opphavsrettslige forhold i digitale medier.

Ferdigheter

Studenter

• kan anvende egnede digitale verktøy for å skape, redigere og manipulere digitale visuelle uttrykk.
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i skapende arbeid og formidling
• kan dokumentere, reflektere over og formidle egen skapende prosess ved hjelp av digitale dokumentasjonsformer.

Generell kompetanse

Studenter

• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet og bidra til utvikling av god digital praksis.
• innehar digital dømmekraft og kan vurdere ulike ytringer, meningsinnhold og kommunikasjon i digitale medier.
• kan finne frem til relevant faglitteratur og anvende fagterminologi, både skriftlig og muntlig.

Studentene skal levere et individuelt skriftlig arbeidskrav på ti til tolv sider om et nærmere angitt tema knyttet til kunnskapsgrunnlaget for emnet. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er godkjent ved første innlevering er det anledning til å forbedre arbeidskravet en gang før eksamen. Arbeidskravet skal trene studenten i å nå det angitte læringsutbyttet i emnet.

Studentene skal ha individuell seks timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 prosent av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler til vurdering

Ingen. Det er mulig å søke på forhånd om bruk av tospråklig ordbok.

Pensumliste

Totalt ca. 1485 sider.

*Antshel, K. M. og R. Barkley, 2008. Psychosocial interventions in attention deficit hyperactivity disorder. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 17: 421-437. (16 sider)

Borgengren, M. 2010. Vad vet vi om effekten av att ta med familien i behandlingen? Fokus på familien, 2, 135-157.

Broberg, A., K. Almquist og T. Tjus. 2006. Klinisk barnepsykologi. Utvikling på avveier. Fagbokforlaget, Bergen, s. 29-275.

Dahl, K. (2012). Kap. 5. Tvangslidelse (OCD). I red. Martinsen, K. & Hagen, R. (2012). Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Gyldendal Akademisk, s. 146-164.

*Diamond, G. S., Wintersteen, M. B., Brown, G. K., Diamond, G. M:, Gallop, R., Shelef, K & Levy, S. (2010). Attachment-Based Family Therapy for Adolescents with Suicidal Ideation: A Randomized Controlled trial. Journal of American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 49, 122-131.

*Eriksson, M. og Lindström, B. (2006). Antonovsky¿s sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of Epidemiology and Community Health, 60, 376-381.

*Flynn, L.M. 2005. Family perspectives on evidence-based practice. Child Adolesc.Psychiatr.Clin.N.Am., 14, (side 217-224, totalt 7 sider) vii.

Grøholt, B., Sommerschild, H. og Garløv, I. 2015. Lærebok i barnepsykiatri. S. 17-143 og s. 319 - 355, totalt 157 s.

Hacking, I. (1999). The social construction of what? Kap. 4 og 5, Harvard University Press, s. 100-162.

*Halvorsen, I., Andersen, A. & Gangås, S. Kap. 14. Barn og unge med anorexi - Behandling i samarbeid mellom familie, barneavdeling og barne- og ungdomspsykiatri. I Halvorsen, I., Ropstad, I., Rishovd Rund, B & Seltzer, W. J. (2006). Foreldre og fagfolk i samspill. Behandling av psykiske vansker hos barn og unge. Hertervig Forlag., s. 225-243.

*Hansson, K. & Cederblad, M. (2012). Salutogen familjeterapi. Årgangsartikkel. Fokus på familien, 3, 244-264.

*Helliesen, O. (2001). Diagnosens legitimitet innen psykisk helsevern. Fokus på familien, 39, 1, 5-23.

Hertz, S. og Glomnes, J. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri: Nye og uante muligheter. Hele boken: 325 s. Oslo: Gyldendal.

*House, J., Schmidt, U., Craig, M., Landau, S., Simic, M., Nicholls, D., Hugo, P., Berelowitz, M. & Eisler, I. (2012). Comparison of Specialist and Nonspecialist Care Pathways for Adolescents with Anorexia Nervosa and Related Eating Disorders, International Journal of eating Disorders, 49, 949-956.

*Johannessen J.O. (2011). Schizofreni - klinisk bilde og utbredelse. I Schizofreni, red. B.R. Rund. Stavanger: Hertervig forlag, 28-43 (15 sider).

*Kazdin, A.E. (1997). Practitioner review: psychosocial treatments for conduct disorder in children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38:161-178 (17 sider)

Kvello, Ø. Barn i risiko. (2015). Skadelige omsorgssituasjoner. Kap 3, 5, 7, 8: totalt 130 s.

Lindström, B. (2001). The meaning of resilience. International Journal of Adolescent Medicine and Health, 13, 7-12.

*Lindvåg, A. Fjell, A. 2011. Psykoedukativ behandling ved psykose. I Schizofreni, red. B.R. Rund. Stavanger: Hertervig forlag, 280-300 (20 sider).

*Martinsen, K. & Neumer, S-P. (2012). Kap. 2. Angst hos barn. I red. Martinsen, K. & Hagen, R. (2012). Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Gyldendal Akademisk, s. 48-80.

Mathiesen, K. S. (2009). Del 2: Barn og unge. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport 8, Folkehelseinstituttet.

*Mehlum, L. & Holseth, K. (2009). Selvskading - hva gjør vi? Tidsskrift for Norsk Legeforening, 129, 759-62.

*Mykletun, A. & Knudsen, A. K. (2009). Del 1: Voksne. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelse-perspektiv. Rapport 8, Folkehelseinstituttet.

Norvoll, R. (2013). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Kap. 5, Sosial inklusjon, levekår og velferdspolitikk og kap. 6, sosial ulikhet og psykisk helse, s. 117-165.

Rutter, M. 1999. Resilience concepts and findings: implications for family therapy. Journal of family therapy, 21:119-144 (25 sider).

Skårderud, F., S. Haugsgjerd og E. Stänicke. 2010. Psykiatriboken. Sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Akademiske, 27-75.

*Solem, M.B. (2011). Parenting Stress and Coping Practices. A Salutogenic Approach. Avhandling UiO, psykologisk institutt, 57-70.

*Solem, M.B. (2013). Understanding Parenting as Situated in the Larger Sociocultural Context in Clinical Social Work. Child and Adolescent Social Work Journal, 30, 61-78.

*Vitiello, B., og J.L. Pearson, 2008. A depressed adolescent at high risk of suicidal behavior. American Journal of Psychiatry, 165, 3, 323-328.

Walsh, F. (2012). Normal Family Processes. Third Edition. Growing Diversity and Complexity. S 3-52, totalt 49 s. The Guilford Press: New York.

Aamodt, L. G. m.fl. (2011). Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i praksis. Gyldendal Akademisk, 19-93.

(Pensumliste ajour: 15.10.2015)

Eksamen

Eksamen er et individuelt praktisk, skapende prosjekt innen digitale verktøy og medier, og en skriftlig refleksjon som omhandler det praktiske prosjektet og fagdidaktikk. Eksamen består av følgende deler:

1. Praktisk, skapende prosjekt basert på et utvalgt arbeidskrav levert i emnet. Prosjektet skal være en videreutviklet/forbedret versjon av arbeidskravet.

2. Skriftlig refleksjon

Skiftlig refleksjon omfatter dokumentasjon, beskrivelse og refleksjon over arbeidsprosessen og fagdidaktikk. Omfang på 2000 ord +/- 10%. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Det praktisk skapende arbeidet og den skriftlige refleksjonen vurderes samlet.

Eksamensresultat kan påklages.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen Ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått - Ikke bestått.

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

10 stp mot MLEST1100