MAVITD5910 Masteroppgave Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk: høst og engelsk: vår (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet).

Emnet omfatter sentrale områder i livskvalitetsforskning i forhold til barn, ungdom og voksne. Det gir et grunnlag for å kunne bruke livskvalitetsinstrumenter eller kvalitativ metode i kartlegging og dokumentasjon av hva som er viktig for at personen skal ha et godt liv, og i evalueringen av effekten av iverksatte tiltak. Temaer som inngår i emnet: teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet, kontekstuelle og kulturelle rammer, livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå og ulike metodiske tilnærminger for å evaluere livskvalitet, både i helse- og sosialtjenesten og i forskning, hva fremmer og hemmer livskvalitet og sammenhengen mellom livskvalitet og helse i lys av et bærekraftig samfunn.

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap innen sitt fagområde og kan identifisere faglige problemstillinger for å avklare behov for forskning og fagutvikling
• har inngående kunnskap om forskningsprosessen

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere relevante teorier og problemstillinger for å initiere et forsknings-, kvalitets eller utviklingsprosjekt
• kan anvende relevante metoder for forskning i eget arbeid
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i faglige resonnementer i eget forsknings-, kvalitets eller utviklingsprosjekt
• kan gjennomføre et avgrenset, selvstendig forsknings-, kvalitets eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og resultater fra eget forsknings-, kvalitets eller utviklingsprosjekt både til allment og akademisk publikum
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid 

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet
• kan identifisere betydningen av kontekstuelle og kulturelle rammer, individets verdier og perspektiver i livet
• kan identifisere hva som fremmer og hemmer livskvalitet
• kan identifisere i sammenhengen mellom livskvalitet og helse
• kan kritisk vurdere bruken av livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå
• kan kritisk vurdere ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet, både i helse- og sosialtjenesten og i forskning
• kan vurdere betydningen av brukermedvirkning og autonomi i helse- og sosialtjenesten og brukermedvirkning i forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende ulike spørreskjemaer til kartlegging av livskvalitet
• kan analysere og tolke livskvalitetsmålinger
• kan vurdere livskvalitet hos ulike grupper av personer
• kan anvende brukermedvirkning i vurdering av livskvalitet på alle nivå i helsetjenesten

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle selvstendig arbeid om livskvalitetsrelaterte problemstillinger fra helse- og sosialtjenesten
• kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet på alle nivå i helsetjenesten

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Det veksles mellom forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser og selvstudier.

Masteroppgave utført av en eller to studenter, ved større, tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter etter søknad skrive oppgave sammen. 

Masteroppgavens innhold og størrelse ved de ulike formene:

• Monografi: En monografisk oppgave skal være på inntil 15.000 ord
• Vitenskapelig artikkel: oppgaven skal omfatte et manuskript i form av minimum én artikkel som er i tråd med forfatterveiledning for et relevant vitenskapelig tidsskrift. Oppsett, struktur og omfang på artikkelen skal følge retningslinjer i det aktuelle tidsskriftet.

Oppgaven kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

En intern og en ekstern sensor vurderer hver besvarelse. Studentens veileder kan ikke være sensor på masteroppgaven.