MASYD4000 Clinical Nursing Science Course description

Gjennom emnet skal studenten opparbeide seg kunnskap og kompetanse i forhold til klinisk forskning og fagutvikling, herunder kritisk vurdering av sykepleiefaglig praksis. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres. Forholdet mellom teori og empiri utdypes og diskuteres ved å belyse ulike posisjoner innenfor vitenskap og forskning.

Studenten skal gjennom emnet tilegne seg kunnskap om hovedretninger innen kunnskapsbasert praksis, og forholdet mellom klinisk erfaring, brukermedvirkning og forskning drøftes. Det legges vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter i litteratursøk, kritisk vurdering av kilder samt akademisk skriving og argumentasjon.

Emnet tematiserer også pedagogiske og organisatoriske utfordringer knyttet til implementering av ny praksis på bakgrunn av forskning og fagutvikling i klinikken. I dette inngår belysning av sentrale funksjoner som veiledning og undervisning av kollegaer og studenter, samt initiering og ledelse av faglige endringsprosesser.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sykepleie som fag og vitenskap
• har avansert kunnskap om ulike kunnskapssyn og betydningen av kontekstuelle forhold for forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om kunnskapsbasert praksis samt forståelse for de verdier og perspektiver som ligger til grunn for slik praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre systematiske litteratursøk, kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap og anvende funnene i analyse av kliniske problemstillinger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende kildene i faglig argumentasjon
• kan anvende kunnskap om pedagogisk tenkning i veiledning og formidling

Generell kompetanse

Studenten

• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid
• kan skape engasjement for å initiere forskning og fagutvikling
• kan analysere og reflektere kritisk rundt sykepleiefaglige problemområder
• kan formidle sykepleiefaglige problemstillinger, resonnementer og konklusjoner til kolleger og allmennheten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg av oppgaver og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgaver være godkjent:

• Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 200 sider.
• Oppgave: Klinisk forskning og fagutvikling.

Oppgave

Klinisk forskning og fagutvikling

• Skriftlig oppgave i gruppe på tre til fire studenter.
• Omfang: 2500 ord (+/- ti prosent).
• Muntlig framlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e).
• Muntlige kommentarer fra medstudenter.
• Muntlig tilbakemelding fra lærer.

Vurderingsform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager.

Omfang: 2500 ord (+/- ti prosent).

Vurderingsuttrykk

A-F

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Til sammen ca. 600 sider.

Abrahamson, K. A., Fox, R. L. & Doebbeling, B. N. (2012). Original Research: Facilitators and Barriers to Clinical Practice Guideline Use Among Nurses. American Journal of Nursing, 112 (7), 26-35. doi: 10.1097/01.NAJ.0000415957.46932.bfhttp://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1097/01.NAJ.0000415957.46932.bf

Alvsvåg, H. (2009). Kunnskapsbasert praksis er ikke nytt. Sykepleien forskning (3), 216-220. Hentet fra https://sykepleien.no/sites/default/files/documents/forsknings/282181.pdf

Austvoll-Dahlgren, A. (2013). Pasientmedvirkning: Hvorfor? Tidsskrift for den norske legeforening, 133 (16), 1726-1728. doi: 10.4045/tidsskr.13.0533 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4045/tidsskr.13.0533

Austvoll-Dahlgren, A. & Johansen, M. (2013). Pasienten som medvirker og kunnskapshåndterer. Norsk epidemiologi, 23 (2), 225-230. doi: 10.5324/nje.v23i2.1649http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.5324/nje.v23i2.1649

Benner, P. (2004). Using the Dreyfus model of skill acquisition to describe and interpret skill acquisition and clinical judgment in nursing practice and education. Bulletin of science, Technology & society, 24 (3), 188-199. doi: 10.1177/0270467604265061 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/0270467604265061

Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie: En ressursbok . Oslo: Akribe. [Kap. 1 - 7]

**Bjørnstad, A. (2009). Målet er kunnskapsbaserte og brukersentrerte tjenester. I L. I. Terum, & H. Grimen (Red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 125-144). Oslo: Abstrakt.

Christiansen, B. (2010). Why do nurses utilize textual knowledge sources at work? Nordic journal of nursing research, 30 (4), 4-8. doi: 10.1177/010740831003000402http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/010740831003000402

Christiansen, B. & Bjørk, I. T. (2016). Godt- eller godt nok? Hvordan opplever sykepleiere idealer og realiteter i utøvelsen av yrket? Nordisk Tidsskrift for helseforskning, 12 (1). doi: 10.7557/14.3774http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7557/14.3774

Christiansen, B., Carlsten, T. C. & Jensen, K. (2009). Fagutviklingssykepleieren som brobygger mellom forskning og klinisk praksis. Sykepleien Forskning, 4 (2), 100-106. doi: 10.4220/sykepleienf.2009.0053http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2009.0053

**Elstad, I. (2014). Sjukepleietenking . (Grunnlagstenkning i sykepleie Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 8]

**Kirkevold, M. (2013). Er det på tide å bygge bro over kunnskapskløften i sykepleiefaget? I H. Alvsvåg, Å. Bergland, & O. Førland (Red.), Nødvendige omveier: En vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70-årsdag (s. 265-274). Oslo: Cappelen akademisk. (9 s.)

Kitson, A. L. & Harvey, G. (2016). Methods to Succeed in Effective Knowledge Translation in Clinical Practice. Journal of Nursing Scholarship, 48 (3), 294-302. doi: 10.1111/jnu.12206http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/jnu.12206

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen damm akademisk. [Del 3]

*Meleis, A. I. (2012). Theoretical nursing: Development and progress (5. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams and Wilkins. [Kap. 3 og 5]

**Melnyk, B. M. & Fineout-Overholt, E. (2015). Evidence-based practice in nursing & healthcare: A guide to best practice (3. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer Health. [Unit 1 og 2]

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing Research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [Kap. 1 og 2]

**Risjord, M. (2011). Nursing Science. I F. Gifford (Red.), Philosophy of Medicine (s. 489-522). Burlington: Elsevier Science.

Valen, K., Ytrehus, S. & Grov, E. K. (2011). Tilnærminger anvendt i nettverksgrupper for kompetanseutvikling i det palliative fagfeltet. Vård i norden, 31 (4), 4-9. doi: 10.1177/010740831103100402http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/010740831103100402

Wald, H. L., Leykum, L. K., Mattison, M. L. P., Vasilevskis, E. E. & Meltzer, D. O. (2015). A patient-centered research agenda for the care of the acutely Ill older patient. Journal of Hospital Medicine, 10 (5), 318-327. doi: 10.1002/jhm.2356 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1002/jhm.2356

Williams, C. (2010). Understanding the essential elements of work-based learning and its relevance to everyday clinical practice. Journal of nursing management, 18 (6), 624-632. doi: 10.1111/j.1365-2834.2010.01141.x http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1365-2834.2010.01141.x

Litteratur om vitenskapelig skriving

Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K. & Ågotnes, K. (2007). Tekstens autoritet: Tekstanalyse og skriving i akademia . Oslo: Universitetsforlaget.

Matre, S. & Hoel, T. L. (Red.). (2007). Skrive for nåtid og framtid : Skriving og rettleiing i høgre utdanning (Vol. 2). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Selvvalgt litteratur

Selvvalgt pensum tilsvarende 200 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur

Om sykepleietenkning

Elstad, I. (2014). Sjukepleietenking . Oslo: Gyldendal akademisk.

Annen litteratur om kunnskapsbasert praksis

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Brownson, R. C., Baker, E. A., Leet, T. L., Gillespie, K. N. & True, W. R. (2011). Evidence-based public health. Oxford: Oxford University Press.

Cullum, N. (2008). Evidence-based nursing: An introduction . Oxford: Blackwell.

Glasziou, P., Aronson, J. K. & Irwig, L. (2008). Evidence-based medical monitoring: From principles to practice . Malden: Blackwell.

Graham, I. D., Straus, S. E. & Tetroe, J. (2013). Knowledge translation in health care: Moving from evidence to practice . Chichester: Wiley-Blackwell.

Greenhalgh, T., Humphrey, C. & Woodard, F. (2011). User involvement in health care . Chichester: Wiley-Blackwell.

Helsebiblioteket. (2016, 3. juni). Systematiske oversikt . Hentet fra http://www.helsebiblioteket.no/249213.cms

Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2005). Litteratursøking i medisin og helsefag: En håndbok . Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Manley, K., McCormack, B. & Wilson, V. (2008). International practice development in nursing and healthcare. Oxford: Blackwell.

Noter

* I kompendium.

** Deles ut av kursholder.

(Pensumliste ajour: 05.07.17 v/HRT P32)