MASAKPRA20 Clinical Studies in Emergency Nursing, Level 2 Course description

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

MASKAPRA10 Praksisstudier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan, med noe veiledning. drøfte komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade, medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan, med noe veiledning, drøfte helt kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens vitale funksjoner
• kan, med noe veiledning, drøfte kliniske undersøkelsesmetoder og vurderingsverktøy for å utøve akuttsykepleie
• kan, med noe veiledning, drøfte hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan, med noe veiledning, kritisk vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan, med noe veiledning, kritisk vurdere mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan, med noe veiledning, drøfte teorier om kommunikasjon og helsepedagogikk til kritisk syke pasienter og deres pårørende i alle aldre
• kan, med noe veiledning, drøfte kunnskap om etisk refleksjon og kan analysere faglig etiske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan, med noe veiledning, bruke kunnskaper og ferdigheter for å planlegge og utøve akuttsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser
• kan, med noe veiledning, gjennomføre systematisk overvåkning av pasienten
• kan, med noe veiledning, identifisere, vurdere og analysere tegn og symptomer på endring i akutte og komplekse pasientsituasjoner
• kan, med noe veiledning, analysere pasientens ressurser, problemer og behov
• kan, med noe veiledning, bruke og forholde seg kritisk til ulike kartleggings-, vurderings- og dokumentasjonsverktøy i utøvelsen av akuttsykepleie
• kan, med noe veiledning, bruke prinsipper for smittevern og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak i akuttmottaket
• kan, med noe veiledning, analysere risikofaktorer til akuttbehandling, samt iverksette tiltak for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser
• kan, med noe veiledning, bruke relevante metoder i kommunikasjon og samhandling med kritisk syke pasienter, pårørende og andre i det tverrprofesjonelle teamet
• kan, med noe veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan, med noe veiledning, reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og helselovgivningen
• kan, med noe veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
  • administrere relevant monitoreringsutstyr
  • yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer, som blant annet assistert respirasjon og sirkulasjon
  • identifisere akutte situasjoner
  • administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring for pasienten
  • administrere og evaluere sedasjon av pasienten
  • bruke og kontrollere medisinsk utstyr og digitale verktøy, og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger
  • utøve akuttsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet
  • samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter
  • sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
  • dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid
  • sikre personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
  • utføre triage av pasienter i akuttmottaket

Generell kompetanse

Studenten

• kan, med noe veiledning, anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner
• kan, med noe veiledning, anvende kunnskap og ferdigheter i akuttsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan, med noe veiledning, analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta pasienten og pårørende
• kan, med noe veiledning, dokumentere, kvalitetssikre og formidle faglig informasjon om pasienten
• kan, med noe veiledning, samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Bestått-Ikke bestått.

Summativ vurdering gjennomføres av representant fra praksisstedet og praksislærer fra universitetet. Endelig vedtak om Bestått-Ikke bestått fattes av universitetet.

5 studiepoeng overlappende med AKUTTPRA1 og 20 studiepoeng overlappende med AKUTTPRA2.

10 studiepoeng overlappende med AKUTTPRA10 og 15 studiepoeng overlappende med AKUTTPRA20.