MASAK5000 Akuttmedisin Emneplan

For at akuttsykepleieren skal kunne administrere, overvåke og evaluere akuttmedisinsk behandling kreves det inngående kunnskap i patofysiologi og akuttmedisinsk behandling ved svikt i vitale funksjoner.

Teaching is in the form of lectures, student presentations, discussions, group work and assignments. A high degree of independent activity is expected in the course.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte organsvikt, akutte sykdommer og skader og behandling hos aktuelle pasientgrupper
• kan drøfte skademekanisme og skadegradering
• kan drøfte traumebehandling
• kan drøfte kirurgisk stressrespons
• kan drøfte kliniske undersøkelsesmetoder
• kan drøfte komplikasjoner til akuttmedisinsk behandling
• kan drøfte indikasjoner for bruk og prinsipper for relevant medisinsk utstyr i akuttmottaket
• kan drøfte lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr som er relevant for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor akuttmedisinsk behandling
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til forordnet akuttmedisinsk behandling delegert av lege

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskap i akuttmedisin for å administrere akuttmedisinsk behandling forordnet av lege

Students must submit an individual assignment of 5 000 words (+/- 10%) (excluding front page, table of contents, reference list and any appendices). Students choose the topic and research question themselves within the framework of the thematic content of the course. The topic and research question must be approved by the lecturer (see the section on coursework requirements).

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster
• inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler
• inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer
• inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk
• innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer
• innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet
• vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak
• vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk

A grade scale with grades from A to E for pass and F for fail is used.

All answer papers are assessed by an internal examiner. External examiners are used in cases of doubt about whether a pass grade should be awarded and for spot check assessments of approx. 25% of the answer papers. The grades awarded for the answer papers assessed together with an external sensor form the basis for determining the level for awarding the different grades. The internal examiner shall take the external examiner's assessment into consideration in the grading of all the exams.

Eksamen består av en individuell semesteroppgave på maksimalt åtte sider, og en skriftlig eksamen under tilsyn på tre timer. Semesteroppgaven teller 60 prosent og skoleeksamen 40 prosent.

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær eller som ikke har bestått ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ny/utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Hvis man får ikke bestått på semesteroppgaven, må det skrives en ny oppgave med ny problemstilling.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.

Pensumliste

Med forbehold om mindre endringer.

Ca. 800 sider.

* Aberbach, Joel D. and Tom Christensen. 2014. Why Reforms So Often Disappoint. American Review of Public Administration , 44(1): 3-16. 13 sider.

*Andersson, Staffan og Gissur O. Erlingsson. 2010. Förvaltningsreformer och korruptionsrisker. I Korruption, maktmissbruk och legitimitet (red.) Andersson, Staffan, Andreas Bergh, Gissur O. Erlingsson og Mats Sjölin .Stockholm: Norstedts. 35 sider.

*Christensen, Tom og Per Lægreid. 2011. Ethics and Administrative Reforms. A study of ethical guidelines in the central civil service. Public Management Review , 13(3): 459-477. 18 sider.

*Christensen, Tom, Sure Berg Helgesen og Per Lægreid. 2001. En revitalisert Riksrevisjon. I Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 red. Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud . Oslo: Gyldendal Akademisk. 25 sider.

*Christensen, Tom (2006). Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift , 23(3): 215-228. 13 sider.

*Christensen, Tom and Per Lægreid (2007). The Whole-of-Government Approach to public sector reform.Public Administration Review , 67(6): 1059-1066. 8 sider.

*Denhardt, Robert B. og Janet Vinzant Denhardt. 2000. The New Public Service: Serving rather than steering. Public Administration Review 60(6): 549-559. 10 sider.

*Hermansen, Tormod. 2004. Den nyliberalistiske staten. Nytt Norsk Tidsskrift , 21(3/4): 306-319. 13 sider.

*Hermansen, Tormod og Inger Marie Stigen. Ble det en bedre organisert stat? Nordisk Administrativt Tidsskrift, 90 (3): 153-171. 18 sider.

*Hood, Christopher. 1991. A public management for all seasons? Public Administration , 69(1): 3-19. 16 sider.

*Hood, Christopher. 1995. The New Public Management in the 1980s: Variations on a theme. Accounting, Organizations and Society , 20(2/3): 93-109. 16 sider.

Howlett, Michael. 2011. Designing Public Policies. Principles and instruments . London: Routledge. 227 sider.

*Johnsen, Åge og Hans Christian Garmann Johnsen. 2011. Fra endringsledelse til innovasjonsledelse. I: Tor Busch, Jan Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo (red.), Modernisering av offentlig sektor: New Public Management i praksis . 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider.

Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo red. 2010. Ledelse og styring. Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene 1 (Ledelse og styring - teoretisk rammeverk), 2 (Max Webers idealtype: Et ordensprosjekt), 5 (Styring av nettverksbaserte samarbeid i norske kommuner), 7 (Eierstyring via opsjonslønn - samfunnsmessig legitimitet), 8 (Fra horisontal og vertikal styring til diagonal ledelse og styring av høyere utdanning) og 10 (Hard og myk styring i offentlig sektor). 110 sider.

*Mintzberg, Henry. 1996. Managing government. Governing management. Harvard Business Re view , 74(3): 75-83. 14 sider.

*Osborne, Stephen P. 2006. The New Public Governance ? Public Management Review , 8(3): 377-387. 20 sider.

*Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2011. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. 3rd ed. Kapittel 2. 16 sider.

*Renå, Helge. 2013. Når kontrollen svikter. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift , 29(4): 279-308. 29 sider.

Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo. 2012. Styring og samstyring - governance på norsk. Bergen: Fagbokforlaget. 140 sider.

*Weber, Max. 2004 [1922]. Bureaucracy. I Classics of Public Administration. 5th ed., red. Jay M. Shafritz, Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. Wadsworth Publishing. 6 sider.

*Wilson, Woodrow. 1887. The Study of Administration. Political Science Quarterly 2(2):197-222. 25 sider.

*Øgård, Morten. 2014. Kap. 5, Fra New Public Management til New Public Governance - nye forvaltningskonsepter i kommunene. 3. utgave red. Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 30 sider.

* Tekster merket med stjerne er trykket opp for salg i kompendium.

Supplerende litteratur

Christensen, Tom and Per Lægreid (eds.). 2011. The Ashgate Companion to New Public Management.Farnham: Ashgate.

Ferlie, Ewan, Laurence E. Lynn, Christopher Pollitt (eds.). 2005. The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press.

Hood, Christopher. 1998. The Art of the State: Culture, Rhetoric, and Public Management. London: Clarendon Press.

Hood, Christopher and Guy Peters. 2004. The middle aging of New Public Management: Into the age of paradox? Journal of Public Administration Research and Theory , 14(3): 267-282.

Hood, Christopher C. og Helen Z. Margetts. 2007. The Tools of Government in the Digital Age . 2nd revised edition. Houndmills: Palgrave Macmillan.

Osborne, Stephen P. (red.). 2009. The New Public Governance? Emerging Perspectives on the Theory and Practice of Public Governance. London: Routledge.

Pierre, Jon og B. Guy Peters. 2000. Governance, Politics and the State . New York: St. Martin¿s Press.

Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2011. Public Management Reform: A Comparative Analysis. 3rd ed. Oxford: Oxford University Press.

Sørensen, Rune J. 2009. En effektiv offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.

Søreide, Tina. 2013. Korrupsjon. Mekanismer og mottiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Talbot, Colin. 2005. Consilience and performance in the ¿Art of the State¿. Public Policy and Administration , 20(1): 20-51.

Thaler, Richard and Cass R. Sunstein. 2008. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. New Haven: Yale University Press.

Wilkinson, Richard and Kate Pickett. 2010. The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone. London: Penguin Books.

Williams, Daniel W. 2000. Reinventing the proverbs of government. Public Administration Revie w, 60(6): 522-534.

Østerud, Øyvind (red.). 2007. Statsvitenskapelig leksikon. 2. utgave Oslo: Universitetsforlaget.

(Pensumliste ajour: 22.01.2016)

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

For å oppfylle krav til ekstern vurdering må minimum 10 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

10 studiepoeng overlappende med AKUTT6000.