MAPSDPRA10 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse Emneplan

Relasjonen mellom psykisk helsearbeider, bruker/pasient og pårørende har stor betydning for å fremme helse og gi omsorg til mennesker som lever med psykisk lidelse. Utøvelsen av psykisk helsearbeid stiller store krav til relasjonelle ferdigheter som inkluderer etisk bevissthet og fagkompetanse.

Formålet med emnet er å gi studentene praktisk innføring og trening i relasjonelle ferdigheter i møte med mennesker med psykisk lidelse. Studenten gjennomfører praksis som skal gi en helhetlig forståelse for sammenhenger mellom rammebetingelser for tjenestetilbudet og utøvelsen av psykiske helsearbeid. I emnet inngår to former for praksis. Emnet avsluttes med innlevering av en fordypningsoppgave med vekt på brukerrelaterte utfordringer og/eller fenomener knyttet til praktisk psykisk helsearbeid.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forstå menneskelige reaksjoner etter krevende livserfaringer og kriser, samt betydningen av disse ut fra anerkjente teorier i psykisk helsearbeid
• kan gjøre rede for brukeres/pasienters og pårørendes juridiske rettigheter, samt helsepersonells og tjenestenes plikter
• kan anvende relasjons- og omsorgsteori for å analysere hvordan holdninger og kommunikasjon påvirker relasjon og omsorg
• kan redegjøre for eksistensielle dimensjoner knyttet til håp og mening i psykisk helsearbeid 

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relasjonskunnskap til å sette seg inn i brukeres/pasienters og pårørendes livssituasjon
• kan tilrettelegge for målrettet kommunikasjon og samarbeid med brukere/pasienter og pårørende
• kan analysere sammenhenger mellom behandlingsmodeller og arbeidsmåter for å fremme psykisk helse hos brukere/pasienter
• kan vurdere og drøfte faglige, juridiske og etiske aspekter med brukere/pasienter, pårørende og deres samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra aktivt til pasientrettet- og individtilpasset psykisk helsearbeid uavhengig av bakgrunn, kultur, og nasjonalitet
• kan støtte, veilede og samarbeide med bruker/pasient og pårørende for målrettet å fremme helse og livskvalitet
• kan analysere og korrigere egen yrkesutøvelse basert på bevissthet rundt egen forforståelse og ny kunnskap
• kan bidra til utvidet kunnskap, innsikt og åpenhet for å fremme psykiske helse
• kan aktivt bidra til mer åpenhet og reduksjon av stigma knyttet til psykisk lidelse

Arbeids- og undervisningsformer består av prosjektrettet praksis, veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, skriftlig og muntlige oppgaver og selvstudier.

Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker. Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

Praksisstudier, hvor studenten utvikler faglige ferdigheter og relasjonskompetanse. Praksisstudier går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer.

For å fremstille seg til eksamen del 2, må følgende være godkjent:

• presentasjon fra prosjektrettet praksis, individuell eller i gruppe. Omfang ca. 30 min. med opponentskap
• individuelt refleksjonsnotat fra praksisstudier. Omfang: 700 ord (+/- 10 %)

Kombinert vurdering:

Del 1) Vurderte praksisstudier

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytter og vurderingen av studenten i løpet av praksisperioden

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått* Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Del 2) Individuell prosjekteksamen, i form av fordypningsoppgave

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %)

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått), har studenten

anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Del 1) Ikke relevant

Del 2) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert forskrivningsrett for bestemte legemiddel innenfor jordmors ansvarsområde. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en mastergrad i jordmorfag, både for yrkesutøvelse som jordmor og som utgangspunkt for videre studier. Kandidater med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.