M5GRL3100 RLE 2, emne 3 Emneplan

RLE 1 (30 studiepoeng)

RLE 2 (30 studiepoeng)

Religion, livssyn og etikk

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 4. mars 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE. Kunnskap om RLE (religion, livssyn og etikk) er viktig for å forstå individer og samfunn, historisk og i dag. Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om livssynsmangfoldet, ulike verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i skole- og studiefaget. Samtidig har kristen tro og tradisjon i særlig grad preget norsk kultur og har derfor en sentral plass i faget. RLE er et danningsfag og legger et særlig grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag slik dette kommer til uttrykk i formålsparagrafen til skolen.

Studiefaget har fire hovedområder: fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi. Fagdidaktiske perspektiv inngår også i alle hovedområdene, og etikk og filosofi er samtidig gjennomgående. Faget bygger på tema og perspektiv fra vitenskapsområder som religionsvitenskap, teologi, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Samtidig er studiefaget basert på fagdidaktisk forskning og tverrfaglig tenkning som ligger tett opp til lærerens profesjonspraksis. KRLE-lærerne skal derfor kunne legge til rette for undervisning i tråd med ulike typer relevant kunnskap og læreplanen i grunnskolefaget.

Undervisningen skal presentere religioner og livssyn saklig og med respekt for deres egenart, men også med kritiske perspektiv. Studenten skal utvikle relevant vurderings- og handlingskompetanse for møtet med elever på trinn 5-10 i skolen. Faget skal stimulere til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkinger og være kulturåpnende. Det skal i særlig grad kunne fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger, empati og samarbeidsevne.

En KRLE-lærer må kunne forstå det faglige ståstedet til eleven og være en god samtalepartner i spørsmål om religion, sekulære livssyn, etikk og filosofi. Læreren må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer kompetanse på dette området. Som framtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide orienterende og kritisk, men også utforskende og kreativt, og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i dette faget.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE 2 mens de fortsatt er aktive på RLE 1, kan få opptak uten å ha fullført RLE 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE 2 krever fullført RLE 1 eller tilsvarende. Dersom RLE 1 og RLE 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at RLE 1 er bestått før studenten begynner på RLE 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, emne 1 Kultur- og religionsforståelse, jødedom, kristendom, islam og fagdidaktikk (15 studiepoeng) og emne 2 Kultur- og religionsforståelse, hinduisme, buddhisme, livssyn, humanisme, etikk og filosofi og fagdidaktikk (15 studiepoeng).

RLE 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng, emne 3 Kultur- og religionsforståelse, religionsvitenskapelige arbeidsmåter og perspektiver, nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet, filosofihistorie og religionskritikk. Fordypning i religioner, humanisme, etikk og fagdidaktikk. Forsknings- og utviklingsarbeid.

RLE 2 bygger på RLE 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk, og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i vitenskapsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til differensiert undervisning, samt selvstendig skrivearbeid, studentbidrag og trening i å gi underveisvurdering.

Vi sikter mot å arrangere en studietur med vekt på en antropologisk tilnærming til religion for å gi innblikk i sammenhenger mellom kulturell kontekst, hverdagsliv og religion. Også den estetiske dimensjonen vil være et sentralt fokus. Turen blir arrangert dersom det melder seg nok studenter og dersom fagseksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur.

Det vil være arbeidskrav knyttet til turen. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode. Arbeidskravene vil kunne variere noe fra gang til gang og de vil bli presentert ved starten på semestret. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene. 

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og oppmerksomhet i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. Læreren i KRLE-fagets kontekst skal i særlig grad legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse vil alltid være kontekstuell og stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Tilpasset opplæring

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen. Undervisningen i KRLE skal ta utgangspunkt både i elevenes evner og ulike typer forutsetninger, inklusive den kulturelle bagasjen som elever bringer med inn i klasserommet. Tilpasset opplæring krever oppmerksomhet både på organisering, arbeidsmåter, læringsmiljø og lokal utformingen av læreplaner og vurderingsarbeid. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Undervisningen i RLE skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

Grunnleggende ferdigheter

KRLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig, samt å kunne bruke digitale verktøy. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.

Digital kompetanse

Digital kompetanse tas i bruk på måter som er relevante i faget og som styrker mulighetene for å nå faglige mål. Ulike læringsverktøy og digitalt basert innhold for faget vil være viktig i en kreativ og praktisk utøvingen av faget i skolen. En nøkkelkompetanse er å kunne finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk. I RLE-studiet skal studentene bli kjent med digitale ressurser for KRLE i skolen, noen verktøy med relevans for elevenes læringsarbeid og kunne vurdere ulike digitale læremidler mht. kvalitet, både faglig, fagdidaktisk og teknisk.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen er preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til ulike kulturtradisjoner, religioner, levemåter og verdier, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til blant annet språk, religion, kjønn og seksuell orientering. Verdiformidling i flerkulturelle klasserom blir også en sentral oppgave. Lærerarbeid i KRLE skal møte mangfoldet på en positiv og konstruktiv måte, men også være tydelig på skolens verdigrunnlag.

Yrkesretting

Faget skal bidra til at studenten reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som KRLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i KRLE. I faget tematiseres grunnleggende religions- og kulturkunnskap som en nøkkelkompetanse i et flerkulturelt samfunn. I tråd med dette skal KRLE-undervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring. Selv om KRLE-faget er ment som et allmenndannende og ikke et yrkesorienterende fag, vil faget bidra med en kulturell kompetanse med relevans for yrkeslivet.

Estetiske arbeidsmåter

Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Religioner og livssyn kommer til uttrykk gjennom ulike modaliteter som fortelling, tekst, bilde, handlinger, gester osv. Dette mangfoldet av uttrykksformer skal på bestemte premisser tas i bruk i undervisningen. Gjennom ekskursjoner til ulike hellige hus kan studenter bli kjent med den særegne estetikken i ulike religiøse og livssynsmessige kontekster.

Internasjonale perspektiver

Studenten skal bli kjent med religion i en internasjonal kontekst, samt få kjennskap til hvordan verdensreligioner kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Dette innbefatter blant annet kunnskap om diasporaidentitet og tilknytning til transnasjonale nettverk. Nyere forskning viser at elever ser på seg selv som verdensborgere, og har en internasjonal horisont for sin selvforståelse. Faget styrker elevenes internasjonale orientering. Deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget, der studenten skal lære håndverk-siden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. I praksis ligger det godt til rette for at studentene begynner å utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Forskningsforankring

Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom personlige meningsuttrykk og et vitenskapelig innhold. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen. FoU-oppgaven er et ledd i å sikre denne kompetansen på et avansert nivå.

Psykososialt læringsmiljø

Alle elever må bli sett og få anledning til utvikling og modning på sine premisser. De må få anledning til å uttrykke seg og medvirke i klassens liv. Faget skal bidra til verdioppdragelse i et flerkulturelt samfunn. Det betyr respekt for ulikhet, vilje til inkludering og evne til å motvirke mobbing. Samiske forhold og rettigheter

Utdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur- og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. I RLE-faget vil særlig samisk religion berøres. Menneskerettigheter og FNs konvensjon om urfolks rettigheter vil bli tematisert.

Bærekraftig utvikling

I religioner og livssyn, filosofi og etikk kommer ulike syn på natur, dyr og dyrevelferd til uttrykk. Skolefaget skal formidle ulike syn, men også bevisstgjøre elevene i en økologisk naturforståelse som ser på natur som mer enn omgivelser og materiale for mennesket.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende KRLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se mer informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for RLE 1 og deleksamen 1 på RLE 2

A: Fremragende.Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god.Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god.Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig.Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på RLE 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.

Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på eldre tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som radikalisering, seksuell orientering, ytringsfrihet, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forskning på barn og ungdom i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

• har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

RLE 2 gir fordypning i alle de fire hovedområdene (fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi), dels i emner og perspektiv fra læreplanen for grunnskolen, dels i emner eller perspektiv som utdanningsinstitusjonen eller studenten selv velger. RLE 2 skal videre gi fordypning i arbeid med eldre barn (5.-7. trinn) og ungdom (8.-10. trinn) og hvordan de lærer i faget.

I forbindelse med praksis skal studenten arbeide med lokale læreplaner og vurderinger som fremmer læring og utvikling i faget og særlig arbeide med utfordringer knyttet til læringsorienterte vurderinger i holdnings- og trosspørsmål.

Studiet legger vekt på bruk av estetiske arbeidsformer og digitale ressurser i faget. Arbeidet med eldre religions- og filosofihistorie og med klassiske emner fra etikk og filosofi er viktige. En skal arbeide med spørsmål knyttet til kildekritikk, religions- og livssynskritikk, og til sammenligninger. Det samme gjelder forsking om minoriteter, modernitet og sekularisering med relevans for skolen. Det vil også være en viss vektlegging av spørsmål omkring ungdom og identitet, samt om forholdet mellom religion, livssyn og kultur.

Sentralt i emne 3 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et RLE-faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet. 

Emne 3 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig arbeid.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder 
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

• Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i verksted: byvandring i Oslo. Gjennom verkstedet tilegnes kunnskap om humanisme, byutvikling og arkitektur. Krav om deltakelse begrunnes i at denne kompetansen ikke kan tilegnes ved teoretisk selvstudium. Ved manglende deltakelse må studenten utføre en kompensatorisk oppgave som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, sikhtempel og til Humanismens hus, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
• Studentene skal utforske estetikken i et av de hellige husene det arrangeres ekskursjon til. Fokus kan være bilder, statuer eller arkitektur mer generelt. Se punktet om estetiske arbeidsformer under innledende del i fagplanen. En individuell rapport på 400 ord +/- 10 % skal skrives for å dokumentere dette arbeidet.
• Deltakelse i et faglig seminar, der studentene gruppevis muntlig presenterer og diskuterer et utdrag fra pensum for eksempel en artikkel eller et kapittel i en fagbok. Det brukes omlag 15 minutter på hver presentasjon.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende krav om deltakelse må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Eksamen består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum for emnet.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering. 

Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.  

Deleksamen 2: FoU-oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.