M5GNO2100 Norsk, emne 4 Emneplan

Lærarutdanningsfaget norsk skal gjere studentane kjende med dei omgrepa, tenkemåtane og uttrykksformene som er særskilte for norskfaget og skil det frå andre fag. Norskfaget er både eit humanistisk fag, eit hermeneutisk tolkande fag og eit språkfag. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunnsutviklinga.

Norskfaget har også eit særskilt ansvar når det gjeld å vidareføre humanistiske og demokratiske verdiar. Dette skjer mellom anna i elevane sitt møte med tekst- og språkmangfaldet som inngår i faget. Undervisning i tekstar med historiske og globale perspektiv kontrasterer og konfronterer elevens eigen kulturelle og verdimessige ståstad, gjer han/henne merksam på sin eigen tradisjon, og trener refleksjon som kan auke mogelegheitene for å forstå andre menneskelege forhold og erfaringar.

Litterære tekstar gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar, frå fortid og samtid, skal legge grunnlaget for gode tekstval og litteraturarbeid som innbyr elevar på 5.-10. trinn til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon. Estetiske arbeidsmåtar understrekar norskfagets kunstfaglege karakter.

Norskfaget handlar om språk i vid tyding, og grunnskulelæraren i norsk skal kunne bidra til at elevane opplever språk som eit grammatisk, symbolsk og meiningsberande system, slik det kjem til uttrykk i tekstar i ulike sjangrar. I arbeidet med språk er språkleg variasjon og mangfald sentrale tema. Dette mangfaldet skal brukast som ein ressurs. Fellestrekk og skilnadar mellom dei skandinaviske landa kan også utnyttast. I tillegg til gjennomgåande arbeid med nynorsk og bokmål, skal studentane legge til rette for læring for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Norskfaget har eit særleg ansvar for å gi studentane kunnskap om lesing, skriving og munnlegheit. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere tekstar dei sjølv og andre har skapt, og til å bruke ulike tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal ha god kunnskap om korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 5-10. Digital kompetanse er òg sentralt i samanheng med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving

Emnet har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn som påvirker barn og unges oppvekstmiljø, samt ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldig klasserom. Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 er det andre av i alt to emner i Pedagogikk og elevkunnskap (30 stp.) på syklus 1.

Emne 4 øver studentane i didaktisk refleksjon og i skriving av fagtekstar. Studentane skal utvikle ein utvida refleksjon om kva norskfagleg kompetanse kan bety også på andre arenaer enn i skulen. Utvikla innsikter i norskfaglege tenkjemåtar om språk og tekst står sentralt.

• Lesing og skriving av akademiske fagtekstar
• Norskfagleg formidling
• Didaktisk refleksjon
• Vurdering av munnlege og skriftlege tekstar
• Læremiddelanalyse
• FoU-arbeid

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn en god oppvekst

• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i

• har kunnskap om hvordan det praktiske, skapende og estetiske kan påvirke helse, trivsel og læring

• har kunnskap om skolens betydning lokalt og i en globalisert verden

• har kunnskap om dagens skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og tema som kristendom, sekularisering og pluralisme

• har kunnskap elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever
• har kunnskap om flerspråklighet og læring
• har kunnskap om analyse av profesjonsetiske dilemmaer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre intervju som metode og analysere data fra intervjuet

• kan drøfte hvordan menneskerettigheter og barns rettigheter er aktuelle i ulike skolesituasjoner
• kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte med ulike livssyn, ulike sosial bakgrunner, og ulike språklige tilhørigheter
• kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
• kan håndtere profesjonsetiske dilemmaer i skolen
• kan reflektere over og drøfte skolens betydning lokalt og i en globalisert verden
• kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst- og livssynsmessig mangfold
• kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte i en skole preget av mangfold og pluralisme
• kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av FoU-prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i teknologirike klasserom for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling
• har kunnskap om barn og unges identitetsutvikling og livsverden og anvender dette i sin pedagogiske refleksjon og praksis.

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Studentene skal gjennomføre intervju med en medstudent knyttet til tema 1. på ca. 10 minutter. Intervjuet skal transkriberes og være utgangspunkt for et fagnotat med omfang på 1000 ord +/- 10 %, som gjennomføres individuelt. Arbeidskravet skal gi studentene mulighet til å øve seg på intervju som forskningsmetode og til å utvikle en kort akademisk tekst.
• Studentene skal skrive et fagnotat om barn og unges utfordringer knyttet til sosialisering, identitet og tilhørighet i en mangfoldig og pluralistisk skole. Fagnotatet har et omfang på 1000 ord +/- 10 % og gjennomføres individuelt. Formålet med arbeidskravet er at studentene skal uttrykke en selvstendig refleksjon knyttet til tematikken og sette den inn i et samfunnsperspektiv.
• Studentene skal gjennomføre et muntlig foredrag i klassen over en problemstilling under tema 4 (profesjonsetikk) som formuleres i samråd med faglærer (ca. 10 minutter). Gjennomføres i grupper. Formålet med arbeidskravet er få øvelse i en muntlig, poengtert og reflektert formidling overfor en større gruppe.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Obligatoriske aktiviteter

I programplanen er det beskrevet ulike fagovergripende temaene på de ulike studieårene, med krav om deltakelse. Knyttet til dette emne er følgende faglige aktivitet obligatorisk:

• kurs i forskningsmetode (intervju)

• kurs i akademisk skriving 2 (intervju)

• flerfaglig tema om barn, ungdom og helse

• førstehjelpskurs

Manglende deltagelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltagelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltagelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må snarest mulig ta kontakt med faglærer for avtale om alternativ gjennomføring.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav om deltakelse i undervisning.

Individuell muntlig eksamen. Ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått