M5GNA2100 Naturfag 1, emne 1 Emneplan

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA10 i tredje studieår.

Studentene har veiledet praksis i primærapotek. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Praksis i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. Praksis skal være kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med farmasøytens oppgaver og ansvar. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Praksis er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer gjennom en veksling mellom praksis og teori. Studenten utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, som skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. Studenten er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås.

Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om hvordan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
• har kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kunnskap om menneskekroppen, pubertet, seksualitet og helse og hvordan undervise temaene for elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur og hvorfor det er viktig med dette fokuset
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og om hvordan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, bergartsyklusen, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om krefter, mekanikk og elektrisitet og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av disse temaene
• har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om algoritmisk tenking og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og gjøre beregninger med og uten digitale verktøy
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi, fysikk, geologi og kjemi, og viktigheten av å bruke ulike former for modeller for å støtte elevers læring.
• kan bruke formativ vurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring på mellom- og ungdomstrinnet
• kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan tilrettelegge for overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole og arbeide med yrkesretting av naturfaget
• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi for å kunne arbeide som reseptarfarmasøyt og/eller som grunnlag for videre studier.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 (eller matematikk S1 + S2) og Kjemi 1 samt enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 2.

I forbindelse med opptak til farmasiutdanningen må søkere fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i farmasi.

Eksamensform

Eksamen arrangeres som en individuell fagdidaktisk semesteropgave på mellom 2000 og 2500 ord. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier for oppgaven gis i undervisningen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet semesteroppgave leveres til ny eksamen. Ved forbedring av karakter må det leveres en ny semesteroppgave med en annen didaktisk tilnærming.

Det nasjonale profesjonsrådet for utdanning og forskning i farmasi har fastsatt felles læringsutbytter på programnivå for alle bachelorprogrammene i farmasi som tilbys i Norge. Læringsutbyttene skal sikre at kandidatene har et minimumsnivå innen alle fagområder og at de kan søke direkte opptak til 2-årige masterprogrammer i farmasi etter fullført utdanning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers (herunder plantebaserte) fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
• har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
• har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester
• har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
• har kunnskap om basale matematiske, statistiske og epidemiologiske metoder
• har kunnskap om veterinærmedisinsk farmakologi
• har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• har kjennskap til klinisk utprøving av legemidler med tilhørende innsamling av og krav til dokumentasjon

Ferdigheter

Kandidaten

• kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
• kan samle legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer, basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
• har grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk
• kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og arbeide i tråd med regler for produksjon og distribusjon
• kan bruke og følge opp internkontrollsystemer
• kan arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
• kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
• kan reflektere over etiske problemstillinger, vise respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gi veiledning som ivaretar brukerens integritet og rettigheter
• kan samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
• kan bidra til og delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for pasienten/kunden
• kan reflektere over betydningen av vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
• kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn
• har innsikt i legemiddelrelaterte problemstillinger i det multikulturelle samfunn

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.
• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått. 

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Studentenes innsats er blant annet viktig i det selvstendige arbeidet det legges opp til på laboratoriet, i problembasert læring (PBL) og i teambasert læring (TBL). Selvstendig arbeid kan innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget. Slike ressurser kan inngå i studentenes forberedelser når undervisningen er organisert «omvendt» (se nedenfor). I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet. De får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner. 

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på og diskutere relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring. Det inviteres til dialog mellom studenter og lærer, og studentene får anledning til å stille spørsmål og diskutere aktuelle tema og problemstillinger. Best utbytte oppnår studentene når de møter forberedt til undervisningen. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis primært på norsk, men kan også gjennomføres på engelsk.

Omvendt undervisning (Flipped Classroom)

I flere av studiets emner organiseres deler av undervisningen som «omvendt undervisning» (Flipped Classrom). Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.

Gruppearbeid  

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Seminarer

Hensikten er å bearbeide og drøfte fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling av faget vektlegges. Studenten får trening i fremlegging av fagstoffet i små og store grupper, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering og reseptlab med trening i både kunnskap og kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

For å kunne begynne på laboratoriekurs må studentene først gjennomgå et sikkerhetsintroduksjonskurs på nett samt gjennomføre pre-lab. Dette for å sikre at arbeidet på lab gjøres forsvarlig og etter HMS-krav.

Problembasert læring (PBL)

Studentene deles i grupper og blir presentert for en situasjon eller kasuistikk som brukes for å kunne diskutere relevante problemstillinger. Hvert tema starter med et møte hvor oppgaven blir presentert, og avsluttes med et nytt gruppemøte hvor gruppens deltagere diskuterer nyervervet kunnskap og løsninger på problemer. Mellom disse møtene innhentes kunnskap ved forelesninger, gruppearbeid, lab og selvstudium. En veileder er til stede på gruppemøtene.

Teambasert læring (TBL)

TBL er en variant av «omvendt undervisning» (se ovenfor). Studentene deles i grupper. De forbereder seg i et tema på egenhånd før de møtes til felles undervisning. I samlingen gjennomføres først individuelle tester, deretter tester i grupper for å identifisere hva som er vanskelig i emnet og hvor det er huller i kunnskapen. Det gjør at læreren kan konsentrere resten av undervisningstiden i plenum om det som er vanskelig, forklare og legge opp til diskusjon. Studentene jobber deretter videre i gruppe med oppgaver i emnet med lærer tilstede som veileder og tilrettelegger for diskusjoner og problemløsing.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i  problemstillinger som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Studentene fordyper seg faglig i ulike tema og opparbeider ferdigheter i kildebruk, analyse og diskusjon samt skriftlig og/eller muntlig presentasjon av resultater.  Prosjektarbeid gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon over egen innsats i samarbeid med andre, og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bacheloroppgaven utføres gruppevis. Opponentgrupper gir tilbakemeldinger på arbeidet, og gir innspill underveis i prosessen frem til endelig presentasjon. 

Spørretimer

Studentene får anledning til å spørre om allerede gjennomgått fagstoff. Spørsmål kan sendes inn til faglærer på forhånd eller stilles direkte i timen. Det avsettes tid til å svare på utvalgte problemstillinger.