M5GNA2100 Naturfag 1, emne 1 Emneplan

FAGPLAN

Naturfag 1 (30 studiepoeng)

Naturfag 2 (30 studiepoeng)

Science Education 1 (30 ECTS credits)

Science Education 2 (30 ECTS credits)

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Heltid

Studieprogramkode: M5GLU

Emnekoder: M5GNA2100, M5GNA2200, M5GNA3100

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 23. mai 2019

Redaksjonell endring foretatt 17. desember 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget i lærerutdanningen

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø og klimautfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger er basert på etiske verdier og idealer.

Naturfaget skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i naturfag på grunnskolens 5.-10. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for, på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Utdanningen skal gi studentene erfaring med grunnleggende ferdigheter, varierte arbeidsformer, og didaktisk refleksjon som kobler forskning, teori/fag og praksis. Som fremtidige naturfaglærere, skal studentene også utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er og hvordan de gradvis kan bygge forståelse av disse ideene hos elever på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen skal gi studentene kunnskap om naturfag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter. En viktig del av å tenke vitenskapelig er å forstå størrelsesordener i naturen, både fysiske størrelser og tidsskalaene til fenomener. Prinsippene om utforskende arbeidsmåter står sentralt, spesielt med tanke på samfunnets fremtidige behov for innbyggere med økt kreativitet og evne til innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning. Studentene skal gjennom utdanningen, få forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning og læring og ferdigheter i hvordan en kan arbeide utforskende med elever på mellom- og ungdomstrinnet.

Det blir lagt vekt på forskningsbasert kunnskap om elevenes faglige utvikling på mellom- og ungdomstrinnet. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagenes relevans for samfunnet. Grunnskolelæreren på 5.-10. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et integrert fag tilpasset alle elever. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Naturfag 1 og Naturfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Naturfag 1 er bestått før studenten begynner på Naturfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Søkere som har fullført Kompletterende lærerutdanning (60 studiepoeng) ved OsloMet er også kvalifisert for å søke. Disse søkerne vil bli prioritert ved opptak.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Naturfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Vår: M5GNA2100 Naturfag 1, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M5GNA2200 Naturfag 1, emne 2, 15 studiepoeng

Høst: M5GNA3100 Naturfag 2, emne 3, 30 studiepoeng

Naturfag 1 skal gi faglig trygghet i sentrale områder av naturfaget for 5.-10. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper og kompetanse som sikrer elevenes progresjon i grunnleggende emner i naturfaget og som legger til rette for videre faglig utvikling. Vesentlige deler av denne kompetansen er å kunne videreutvikle elevenes begrepsdanning, utforskning og naturfagspråk og å kunne trene elever i å systematisere, analysere, argumentere og kommunisere resultater. Emnet dekker ikke hele den faglige bredden og dybden i grunnskolefaget for 5.-10. trinn. Dette kan oppnås gjennom å ta Naturfag 2. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. Naturfag 1 er inndelt i to emner.

Naturfag 2 supplerer Naturfag 1 både i bredde og dybde. I emnet ligger det særlig stor vekt på miljø og bærekraftig utvikling. Det legges vekt på å utvikle kompetanse i å undervise elever slik at de videreutvikler og opprettholder oppdagerglede, undring, naturglede og ansvarsfølelse. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentens egen kompetanse i å lede utforskende arbeid og i å videreutvikle elevenes utforskende ferdigheter. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid, vil studentene utvikle ferdigheter og være i stand til å løse utfordringer som de vil møte som lærere. De vil også måtte reflektere rundt klasseledelse av slike praktiske aktiviteter, hvor også sikkerheten må ivaretas.

Tilpasset opplæring

I naturfag er variasjonsmulighetene store. I tillegg til den tradisjonelle praktisk-eksperimentelle dimensjonen, inngår blant annet utstrakt bruk av modeller, feltarbeid og alternative læringsarenaer, drama, grubletegninger, animasjoner og andre digitale verktøy. Dette gjør undervisningen levende for studentene og gir dem inspirasjon til å utvikle egen undervisning som favner ulike grupper av elever.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

I studiet vil studentene utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene vil de få erfaring med vurdering av elever. Faget vektlegger både sluttvurdering, med og uten karakterer, og underveisvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving, muntlig aktivitet, regning og bruk av digitale verktøy, skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor øves i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for å utvikle egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver og aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy, datalogging og programmering. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse både som grunnlag for læring av naturfagene og for videre bruk i egen naturfagundervisning senere.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag. I tillegg er seksualitet og ulik seksuell legning og identitet temaer studiet tar opp for å ivareta toleranse og mangfoldighet i klasserommet.

Yrkesretting

Gjennom å tilegne seg praktiske ferdigheter i og utenfor klasserommet vil den enkelte student bedre forstå verdien av dette, og benytte det i egen undervisning. Naturfaget inneholder flere emner, slik som for eksempel elektrisitet og ernæring samt teknologi og design, som kan knyttes til innovasjon og utøvelse av ulike yrker. Undervisningen vektlegger koblingen mellom naturvitenskapelige fenomener og anvendelser både i håndverk og teknologi. Fagets praktiske og teoretiske problemstillinger gir et innblikk i et bredt spekter av yrker og arbeidsmåter.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1.-11. trinn. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfagundervisningen for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

I naturfag er det naturlig å bruke ulike estetiske virkemidler i undervisning og arbeidskrav. Gjennom bruk av musikk, naturmaterialer og enkle egenproduserte to- og tre- dimensjonale modeller, samt dramamodeller, vil studentene bli kjent med naturfagets mange muligheter for variert undervisning.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur, ressurser på engelsk og en obligatorisk studietur til utlandet. Gjennom kjennskap til engelsk fagspråk forberedes studentene på en eventuell utveksling og får et grunnlag for å utnytte rike internasjonale ressurser. I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Forskningsforankring

Studentene vil møte nyere faglig og fagdidaktisk forskning i pensum. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen. I studiet får studentene en innføring i naturvitenskaplig og naturfagdidaktisk kunnskapsutvikling. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene vil i naturfag møte temaer som for eksempel livsstil, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksuell identitet. Gjennom arbeid med slike temaer vil studentene bedre kunne forstå og handle for å skape et godt psykososialt miljø for alle skolens elever.

Samiske forhold og rettigheter

I arbeidet med naturfenomener, bærekraftig utvikling og evolusjon bringer naturfaget opp hvilke forestillinger ulike kulturer, deriblant den samiske, tradisjonelt har hatt og stiller disse i et vitenskapelig lys ut fra dagens kunnskap.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i mange av de naturfaglige delemnene. Gjennom arbeid med FoU-oppgaven i emne 4 vil studentene arbeide spesielt med problemstillinger knyttet til dette.

Praksisopplæring

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for Naturfag 1 og deleksamen 1 på Naturfag 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Naturfag 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i musikk og musikkdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk

Ferdigheter

Studenten

• kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til musikkfaget
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen

Se fagplanen.

Emne 1 er delt i fem hovedtemaer:

• Naturfagdidaktikk 1-1
• Kropp og helse 1-1
• Kjemi 1-1
• Fysikk 1-1
• Teknologi og design 1-1

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av skolekonsert (med publikumsdeltakelse) i grupper. Konsertens innhold skal speile emnets fire temaområder og begrunnes gjennom pensumlitterturen i et notat på 400-800 ord. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• En foreløpig skisse på 800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se faget i sammenheng med masteroppgaven og vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Naturfagdidaktikk 1-1

• Naturfagrapport fra naturfaglig forsøk (mellom 1000 og 1500 ord).
• Dele et undervisningsopplegg i naturfag fra praksis etter utgitt mal med fagdidaktisk begrunnelse for innhold (mellom 700 og 1000 ord).

Fysikk 1-1, Kropp & helse 1-1 og Kjemi 1-1

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til ett av kroppens organsystemer, en kjemisk modell og en modell fra fysikkfaget. Framlegg i gruppe på 3-4 studenter (15-20 minutters presentasjon).

Teknologi og design 1-1

• Designmappe og prosjektbeskrivelse i grupper fra planlegging, gjennomføring og vurdering av et teknologi- og designprosjekt som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektet skal diskuteres flerfaglig og design og materialvalg skal vurderes i et bærekraftig perspektiv. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet. (mellom 1000 og 1500 ord).

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktivitetene som er nevnt nedenfor. Ved gyldig fravær inntil 50 % vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 50 % vil studenten trekkes fra eksamen.

I temaene Kjemi 1-1, fysikk 1-1 og Kropp og helse 1-1

• Presentasjonsdag for modell
• Deltakelse på sikkerhetskurs inkludert forarbeid

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.

Musikk og musikkdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk vil studentene utvikle inngående kunnskap om musikk både som vitenskapsfag og som skolefag. Sentralt i fagfordypningen er forholdet mellom musikk og læring i et multikulturelt samfunn i stadig forandring. I løpet av kurset får studentene innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor forskningsfeltet musikkpedagogikk/musikkdidaktikk og utvikler forsknings- og utviklingskompetanse som er relevant for dette feltet. Studentene skal bli i stand til å produsere ny kunnskap om hvordan teori, praksis og forskning samspiller i utviklingen av forskningsfeltet, og til kritisk refleksjon omkring musikkens, musikkundervisningens og musikkfagets rolle i skolen. Emnene skal gi et grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Fagfordypningen inkluderer imidlertid også musikkutøving og praktiske tilnærminger til ulike typer av musikkundervisning.

Kurset er åpent for internasjonale studenter. Det innebærer at det vil bli holdt på engelsk dersom internasjonale studenter deltar, men at det i motsatt tilfelle vil holdes på norsk. Det finnes også en fagplan på engelsk.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Musikk og musikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Musikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Musikk og musikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Musikk og musikkdidaktikk 1, Musikk og musikkdidaktikk 2 og Musikk og musikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk presenterer en rekke ulike perspektiver på musikkundervining. Den har et særlig fokus på musikkundervisning i skolen, men inkluderer også ulike komparative perspektiver, for eksempel likheter og ulikheter mellom skolefag, musikalske kuturer og sjangre, og mellom det lokale og det globale. Disse perpektivene er relevante for å problematisere og reflektere over hensikten med og målet for musikkundervisning.

De ulike temaene som inngår i studiet er fordelt slik over de tre emnene:

Musikk og musikkdidaktikk 1: Musikkundervisning i det 21. århundret

Musikk i et maktperspektiv

Musikkundervisning, populærmusikk, medier og digitalisering

Psykologiske perspektiver på musikkundervisning

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Planlegging og vurdering

Etiske perspektiver på musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 2: Kreativitet, musikkteknologi og kulturelt mangfold

Musikkdidaktisk teori og musikkpsykologi

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Kreativitet og komposisjon

Populærmusikk, musikkteknologi og musikkundervisning

Flerkulturelle og etnologiske perspektiver på musikkbegrepet og musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 3: Musikklæreren som forsker

Musikkpedagogisk grunnlagstenkning

Musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet og undervisningen i faget veksler mellom forelesninger, seminargrupper, praktisk prosjektarbeid, responsbasert arbeid i tekstverksted, veiledning og selvstendig arbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. En stor del av undervisningen vil foregå som tema- og blokkundervisning. Det legges vekt på studentaktive og dialogiske læringsformer. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I musikkfaget er det imidlertid ikke bare målbar og synlig læring hos enkelteleven som står i høysetet, men like mye musikkopplevelser som ikke kan måles eller uttrykkes i ord. Læreren har makt til både å skape gode opplevelser, men dessverre også til å krenke enkeltelever gjennom sitt musikk- og elevsyn. En dypere forståelse av elevmangfold i musikkfaget innebærer refleksjon over hvordan det kan skapes rom for musikkopplevelser og mestringsfølelse for alle og på alle nivåer i klasserommet. FNs menneskerettighetserklæring anerkjenner alle menneskers iboende verdighet, og at undervisning skal gjenspeile denne grunnleggende verdien. Barnekonvensjonen sier at barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv skal respekteres og fremmes, og at tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter skal oppmuntres. Den sier dessuten at intet barn skal utsettes for nedverdigende behandling. Dette oppmuntrer til en fordypet refleksjon over etiske perspektiver på musikkundervisning.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studiet bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Gjennom studiet skal studentene få dypere innsikt i og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet knytter seg til det norske og internasjonale forskningsfeltet musikkdidaktikk/musikkpedagogikk (Music Education) og danner grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles i møte med teoretisk og praktisk fagkunnskap, samt gjennom felles refleksjon over egen praksis. I studiet får studentene fordypet innsikt i samspillet mellom musikkfaglig og musikkdidaktisk kompetanse, læreridentitet og profesjonsutøvelse. Gjennom impulser fra pensumlitteraturen, som i syklus 2 gjerne representerer kritiske perspektiver på læring og utdanning, og ved anvendelse av studentaktiv og dialogisk undervisning, settes studentene i stand til å måtte forholde seg til andres syn og nye perspektiver. Derved utfordres studentene til å bevege seg bort fra skråsikre standpunkter, og til å i stedet utvikle et mer åpent og fleksibelt syn på faget og musikklærerrollen som innebærer en forståelse av at god profesjonsutøvelse alltid er gjenstand for forhandlinger. Slik vil studentene utvikle sin endringskompetanse.

Klasseledelse og lærerrollen

Musikk er et fag med mye lyd og aktivitet som fordrer en oppmerksom, tilstedeværende lærer i klasserommet. Å finne en balanse mellom positiv uro og et trygt læringsmiljø står sentralt når det gjelder klasseledelse i musikkfaget. Musikkfagets praktiske arbeidsmåter har i seg selv strukturerende elementer som i mange tilfeller gjør andre pedagogiske klasseledelsestiltak overflødige. For eksempel kan det å lede klassesang eller samspillsaktiviteter uten mange ord, men i stedet gjennom selv å synge og spille med, eller gjennom direksjon eller akkompagnement, være noen av musikklærerens naturlige redskaper for synlig eller klingende musikalsk klasseledelse som ivaretar balansen mellom arbeidsro og arbeidsglede på fagets premisser. På et mer uuttalt nivå vil også musikklærerens fagsyn, elevsyn og undervisningssyn påvirke hans eller hennes klasseledelse og lærerrolle – se forrige avsnitt og avsnittet om læringsledelse. For eksempel innebærer en grunnleggende dialogisk tilnærming til musikkundervisning at læreren ikke lukker dialogen i musikklasserommet ved å presentere musikalsk kunnskap og ferdigheter som noe entydig som krever fasitsvar. Dialogisk klasseledelse i musikk åpner i stedet for utforsking, undring og mangfold i musikklasserommet, noe som samsvarer med en holdning til musikkundervisning som er rustet for det 21. århundret.

Internasjonale perspektiver

Musikken er i seg selv internasjonal og flerkulturell, og undervisningen bærer preg av åpenhet mot andre land og kulturers musikk og tenkning. Denne åpenheten kommer også til uttrykk gjennom valg av pensumlitteratur, hvor vektleggingen av internasjonale perspektiver forsterkes utover i studiet. Det musikkdidaktiske/musikkpedagogiske forskningsfeltet er et mangfoldig og veletablert internasjonalt felt som studentene gradvis innvies i gjennom studiet. Deltakelse ved internasjonale forskningskonferanser sammen med studiets undervisere og forskere, enten på norsk jord eller i utlandet, vil være en måte å få innsikt i feltet på for studentene. I syklus 2 vil størstedelen av pensumlitteraturen være på engelsk og være hentet fra internasjonal forskningslitteratur.

Praksistilknytning

Musikk i lærerutdanningen er et profesjonsfag, og det legges vekt på at studentene får erfaring i planlegging og gjennomføring av musikktimer i skolen – i samarbeid med praksisskolen/praksisveileder og lærerne ved HiOA. I syklus 2 fordypes studentes refleksjon over egen praksis i lys av musikkdidaktisk forskningslitteratur som omhandler musikkpedagogisk praksis. De fleste studentene vil også selv gjennomføre undersøkelser i praksisfeltet i forbindelse med sine masterprosjekter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Musikk og musikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ved siden av undervisningen i musikkdidaktikk, som er gjennomgående i alle tre emner, får studentene i dette semesteret også et fordypningskurs i musikkteknologi med arrangering og komponering som skal brukes inn mot skolekonsertprosjektet mot slutten av semesteret. Studentene skal i dette semesteret også levere en første skisse til masteroppgaven.