EPN-V2

M5GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Physical Education 1, Subject 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2018/2019
Pensum
VÅR 2019
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Fagplan

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5.-10. trinn i grunnskolen. Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
  • har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
  • har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
  • har kunnskap om vurdering i kroppsøving
  • har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur
  • har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
  • har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
  • kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
  • kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
  • kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
  • kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
  • kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
  • kan gi svømmeopplæring på 5.-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
  • kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
  • kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan legge til rette for dannelsesperspektivet og fair play i tilknytning til kroppsøving

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
  • kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
  • kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5.-10. trinn i grunnskolen. Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
  • har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
  • har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
  • har kunnskap om vurdering i kroppsøving
  • har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur
  • har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
  • har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
  • kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
  • kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
  • kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
  • kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
  • kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
  • kan gi svømmeopplæring på 5.-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
  • kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
  • kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan legge til rette for dannelsesperspektivet og fair play i tilknytning til kroppsøving

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
  • kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
  • kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Innhold

Kroppsøving 1, emne 1 består av fagområdene:

  • Aktivitetslære 1
  • Fagdidaktikk 1
  • Kropp og læring 1

Aktivitetslære 1

  • I kurset Ballspill 1 er ballbasis, balltilvenning og grunnleggende ballferdigheter sentrale temaer. I tillegg skal studentene bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning, deres sterke og svake sider og hvordan disse kan utøves i forbindelse med invasjonsspillene. Studentene skal også få kjennskap til og muligheten til å utøve tradisjonelle ball-leiker, i tillegg til utradisjonelle ballspill.
  • Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og til å kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
  • I Aktivitetslære 1 vil studentene også få innblikk i individuelle idretter som ski, skøyter og orientering, som er sentrale aktiviteter i den norske kulturen og derfor hører hjemme i vår kroppsøvingsundervisning. Grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast vil også stå sentralt i opplæringen.
  • I dans er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur og andre kulturer, samt å skape egne danser.
  • I svømming og livredning er kjernefunksjonene, ulike svømmearter og livreddende førstehjelp og livberg i vann sentrale temaer.
  • Leik; grunnleggende motorikk, planlegging og tilrettelegging av ulike typer leik i ulike miljøer og leik i dagens barnekultur står sentralt.

Fagdidaktikk 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn. Videre skal studentene kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving.

Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepene vurdering for læring og vurdering av læring. Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale emner i faget. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.

Kropp og læring 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kurset skal også gi studentene en enkel innføring i overordnende, sentrale begreper innenfor fysiologi og treningslære som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning.

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen under tilsyn (deleksamen 2) kan avlegges. Se mer informasjon om arbeidskrav i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på kurset friluftsliv vinter. Omfang på kurset er tre dager med to overnattinger. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på skikurs. Omfang på kurset er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen skikurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 4: Godkjent didaktikkoppgave i planlegging. En nødvendig oppgave for en kroppsøvingslærer er å planlegge årsplan, emneplan og øktplan. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10% + planskjemaer. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum tre studenter, og har samme omfang uavhengig av gruppestørrelse.

Arbeidskrav 5: Godkjent studentinstruksjon. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg er viktig kompetanse. Studentinstruksjonen gjennomføres i grupper på to studenter, hvor hvert opplegg har omfang av én undervisningstime. Ved ikke godkjent studentinstruksjon, kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Arbeidskrav 6: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det er også krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.

Arbeidskrav 7: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår.

Arbeidskrav 8: Dans er en aktivitet som krever ulike arbeidsmåter og hvor skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentralt. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponerte danser. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Vurdering og eksamen

Eksamensform

Eksamen består av to deleksamener. Deleksamen 1 og 2 vektes likt ved samlet karakter.

Deleksamen 1: Individuell praktisk-metodisk eksamen.

  • Forberedelse: 24 timer
  • Gjennomføring: 20 minutter

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

  • Omfang: fire timer

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Deleksamen 1: Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden.

Deleksamen 2: Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor på begge deleksamenene.