EPN-V2

M1GRL2100 RLE 1, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, subject 1
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2026/2027
Emnehistorikk
  • Innledning

    Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt didaktiske innganger til kritisk utforskning, mangfolds- og inkluderingstematikk.

    RLE 1, emne 1 er det første av tre emner i RLE (60 stp.) på syklus 1.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har kunnskap om læreplanen i skolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
    • har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget
    • har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
    • har kunnskap om et utvalg av kristne kirkesamfunn og kristendommens historie
    • har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
    • kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
    • kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
    • kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
    • kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
    • kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn
  • Innhold

    Emnet omfatter følgende hovedtema: Jødedom, kristendom, islam, KRLE-fagets historie og rammer, samt fagdidaktikk. I tråd med vektleggingen på skolefaget i trinn 1-7, legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming, der man særlig ser på arbeidet i skolen med fortellinger, høytider, etikk, estetikk og på ulike former for religions- og livssynsutøvelse.

    Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene er i hovedsak knyttet til utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter med vekt på arbeid med fortellingsstoff.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    I faget benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til selvstendig skrivearbeid og studentbidrag som blant annet underveisvurdering og hverandrevurdering.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

    Arbeidskrav

    • Deltakelse i fagdidaktisk verksted. Det er krav om deltakelse på verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, gis en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
    • Deltakelse på ekskursjoner. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en akademisk tekst på 400 ord +/- 10 % fra besøket. Dette vurderes som godkjent/ikke godkjent.
    • En akademisk tekst, skrevet i gruppe på 2-3 studenter. Omfang 1200 ord +/- 10 %. Den akademiske teksten skal dreie seg om eksursjonsdidaktikk, hvor den estetiske dimensjonen ved hellige hus inkluderes i teksten.

    Obligatoriske aktiviteter

    Det er krav om obligatorisk deltakelse på fagovergripende tema/tverrfaglige aktivitet:

    For studenter på andre studieår/fjerde semester:

    • Obligatorisk deltakelse på førstehjelpskurs.

    For studenter på tredje studieår/sjette semester:

    • Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.
    • Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

    Ved fravær i flerfaglige aktiviteter må studenten gjennomføre en kompensatorisk oppgave.

    Deltakelse i undervisning

    Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

    Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

  • Vurdering og eksamen

    Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

    Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Ingen hjelpemidler tillatt.

  • Vurderingsuttrykk

    Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

  • Sensorordning

    Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.