M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 Emneplan

Faget pedagogikk og elevkunnskap handler om grunnleggende pedagogikk og kunnskap om barn og unge i verden. Studentene skal gjennom faget pedagogikk og elevkunnskap få en reflektert og forskingsbasert innsikt i opplæringen på trinn 1-7, samt et analytisk perspektiv på skolen i lys av pedagogisk grunntenkning. De skal også reflektere over utviklingen av egen læreridentitet- og kompetanse. Tema som dekkes er lovverk, læringsteori, didaktikk, elevens utvikling og læringsmiljø og lærerrollen og klasseledelse. Dette utgjør første del av pedagogikken på syklus 1.

Pedagogikk og elevkunnskap 1m emne 1 er det første av tre emner i Pedagogikk og elevkunnskap (30 stp.) på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
• har inngående kunnskap om læringsteorier
• har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp for planlegging av undervisning
• har kunnskap om elevens kognitive, kroppslige og sosiale utvikling
• har kunnskap om klasseledelse og utvikling av et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
• har kunnskap om varierte arbeids- og vurderingsformer inkludert digitale læringsressurser for elevene
• har vitenskapsteoretisk kunnskap knyttet til observasjon som metode

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk og begrunne didaktiske valg i læringsteori og elevens utvikling
• kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonene
• kan anvende digital teknologi i læringsarbeid
• kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens samfunnsmandat

Grade scale A-F

The course is taught in lectures.

The teaching is coordinated with ØABED3800.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske aktiviteter og undervisning.

Arbeidskrav

• Studentene deltar i lesegruppe med medstudenter. Utvalgte fagtekster leses og diskuteres. Formålet med arbeidskravet er å få øving i å lese og diskutere forskningsbasert pedagogisk litteratur.
• Undervisningsplan med begrunnelse utformes i gruppe, omfang 500 ord +/- 10 %. Formålet med arbeidskravet er å anvende læringsteori og didaktisk tenkning.
• Grunnleggende ferdigheter, språk og læring, er en flerfaglig skriftlig gruppeoppgave i pedagogikk og elevkunnskap, matematikk og norsk, omfang 6000 ord +/- 10 %. Den skriftlige oppgaven har en påfølgende muntlig gruppefremføring, 10-15 minutter. Bruk av digitale verktøy inngår både i den skriftlige teksten og den muntlige framføringen. Formålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner knyttet til teoretiske perspektiver, samt at studentene skal lære å bruke digitale verktøy. Innholdet i arbeidskravet baseres på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.

Dersom den skriftlige delen på arbeidskrav 3 ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn én gang til. Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere gruppeoppgaven.

Målform: valgfri

Obligatoriske aktiviteter

I programplanen er det beskrevet ulike fagovergripende temaer på de ulike studieårene, med krav om deltakelse. Knyttet til dette emnet er følgende faglige aktivitet obligatorisk:

• Sang og stemmebruk

Deltakelse i undervisning:

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse

Lærarutdanningsfaget norsk skal gjere studentane kjende med dei omgrepa, tenkemåtane og uttrykksformene som er særskilte for norskfaget og skil det frå andre fag. Norskfaget er både eit humanistisk fag, eit hermeneutisk tolkande fag og eit språkfag. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunnsutviklinga.

Norskfaget har også eit særskilt ansvar når det gjeld å vidareføre humanistiske og demokratiske verdiar. Dette skjer mellom anna i elevane sitt møte med tekst- og språkmangfaldet som inngår i faget. Undervisning i tekstar med historiske og globale perspektiv kontrasterer og konfronterer elevens eigen kulturelle og verdimessige ståstad, gjer han/henne merksam på sin eigen tradisjon, og trener refleksjon som kan auke mogelegheitene for å forstå andre menneskelege forhold og erfaringar.

Litterære tekstar gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar, frå fortid og samtid, skal legge grunnlaget for gode tekstval og litteraturarbeid som innbyr elevar på 1.-7. trinn til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon. Estetiske arbeidsmåtar understrekar norskfagets kunstfaglege karakter.

Norskfaget handlar om språk i vid tyding, og grunnskulelæraren i norsk skal kunne bidra til at elevane opplever språk som eit grammatisk, symbolsk og meiningsberande system, slik det kjem til uttrykk i tekstar i ulike sjangrar. I arbeidet med språk er språkleg variasjon og mangfald sentrale tema. Dette mangfaldet skal brukast som ein ressurs. Fellestrekk og skilnadar mellom dei skandinaviske landa kan også utnyttast. I tillegg til gjennomgåande arbeid med nynorsk og bokmål, skal studentane legge til rette for læring for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Norskfaget har eit særleg ansvar for å gi studentane kunnskap om lesing, skriving og munnlegheit. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere tekstar dei sjølv og andre har skapt, og til å bruke ulike tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal ha god kunnskap om korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1-7. Digital kompetanse er òg sentralt i samanheng med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving. Norskfaget på 1-7 skal gje studentane kunnskap om tidleg lese- og skriveutvikling og innsikt i arbeidsmåtar på småtrinnet.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om metodar i den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
• har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium, med vekt på litteratur for barn og unge
• har kunnskap om språkleg identitet og litteratur for barn og unge som tematiserer språkleg og kulturell identitet
• har kunnskap om kartleggingsprøver, nasjonale prøver og læremiddel for 1.-7. trinn, både digitale og andre

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling for elevar på mellomtrinnet
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar
• kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike medium
• kan bruke ulike metodar i den vidare lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter og gi læringsfremjande respons til elevar
• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre, for elevar på mellomtrinnet
• meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale litterære emne, skriving, lesing og munnlege ferdigheiter og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjende arbeidskrav og deltaking i undervisninga.

Arbeidskrav

• Førebuing til skriftleg eksamen:

Studentane skal skrive tre individuelle fagtekstar på mellom 1000 og 2200 ord, og gi kvarandre respons på tekstane. Emna for tekstane er barnelitteratur, elevtekstanalyse og arbeid med lesing og skriving. Føremålet med arbeidskravet er å utvikle akademisk skrivekompetanse og å reflektere over aktuelt fagstoff. Målform: Nynorsk.

• Didaktikk: Undervisningskvalitet i det mangfaldige klasserommet:

Arbeidskravet i didaktikk omfattar planlegging, gjennomføring, observasjon og presentasjon av praktisk-estetiske undervisning i norsk og matematikk i det mangfaldige klasserommet. Studentane skal planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og matematikk. I etterkant skal studentane skrive ein fagartikkel og munnleg presentere eigne observasjonar frå både norsk og matematikk og reflektere over observasjonane og eiga undervisning i lys av teori.

Føremålet med arbeidskravet er auka kunnskap om og ferdigheit i vurdering av undervisningskvalitet. I dei praksisgruppene der det er fire studentar, skriv ein fagartikkelen to og to. Dersom det er tre i praksisgruppa, skriv alle tre saman. Omfang av fagartikkel: 3000 ord +/-10 %.

Dersom det skriftlege arbeidskravet ikkje blir godkjent, får studentane ein ny frist til å levere eit nytt forbetra arbeidskrav éin gong. Dersom enkelte studentar eller studentgrupper ikkje møter til den munnlege presentasjon, eller denne ikkje blir godkjend, kan dei etter nærare vurdering få eitt nytt høve til å presentere gruppeoppgåva. Målform: Bokmål.

• Litterær samtale:

Studentane skal i fellesundervisninga delta i førebudde litterære samtaler på om lag 30 minutt om skjønnlitteratur og sakprosa for barn. Føremålet med arbeidskravet er å utvikle kunnskap om barnelitteratur og korleis ein kan arbeide med litteratur i klasserommet.

Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.

Deltaking i undervisning:

Det blir kravd 80 prosent oppmøte i undervisninga for å kunne gå opp til eksamen. Fråvær over 20 prosent og inntil 40 prosent inneber at studenten må gjennomføre eit kompenserande arbeid. Ved fråvær over 40 prosent mistar studenten retten til å gå opp til eksamen i emnet. Sjå programplanen for utfyllande informasjon om obligatoriske aktivitetar og krav til oppmøte.

Sjå programplan for utfyllande informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktivitetar og krav til oppmøte.

The following aids are permitted:

• Calculator (see regulations for the use of calculators in the programme description)
• One dictionary (either first language-English/English-first language or English/English)