M1GNO1100 Norsk 1, emne 1 Emneplan

Må handsamas

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språket i bruk, særleg semantikk, dialog og forteljing
• har kunnskap om språket som system
• har grunnleggjande kunnskap om barns språkutvikling
• har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege tekstar, med vekt på dialog og forteljing
• har inngåande kjennskap til to vaksenromanar som omhandlar barndom og oppvekst

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar
• kan bruke kunnskap om forteljinga som munnleg og skriftleg tekst i arbeid med å leggje til rette for utvikling av skriftleg og munnleg kompetanse hos elevar
• kan vurdere læremiddel i forteljing, språk og grammatikk
• meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale språklege emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val

I emne 1 får studentane inngåande kunnskap om språket som system, grammatikk, og om språket som reiskap for tenking og læring. Dei får også god kunnskap om språket som reiskap for kommunikasjon og identitetsdanning, blant anna gjennom å arbeide med forteljing og dialog, og å skrive refleksjonstekstar.

Må handsamas

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til skriftleg eksamen i norsk. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Munnleg forteljing

Munnleg forteljing i gruppe på 10-15 minutt knytt til arbeid med stemmebruk. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa. Studentane skal også framføre forteljinga for elevar i praksis i haustsemesteret. Føremålet med arbeidskravet er å lære og få erfaring med bruken av ein spesifikk praktisk-estetisk arbeidsmetode.

Fleirfagleg oppgåve i grunnleggjande ferdigheiter: Om språk og læring

Ei fleirfagleg skriftleg gruppeoppgåve i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 6000 ord +/- 10 % om grunnleggjande ferdigheiter, språk og læring, med påfølgjande munnleg gruppeframføring på 10-15 minutt. Bruk av digitale verktøy inngår både i den skriftlege teksten og i den munnlege presentasjonen. Føremålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjonar med utgangspunkt i teoretiske perspektiv. Dessutan skal studentane lære å bruke digitale verktøy. Innhaldet i arbeidskravet er basert på observasjonar i praksis og relevant fagleg teori.

Dersom den skriftlege delen ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til. Dersom studentane ikkje møter til den munnlege framføringa, eller denne ikkje blir godkjend, kan dei etter nærare vurdering få eitt nytt høve til å presentere gruppeoppgåva.

Målform: Valfri.

Refleksjonstekstar

Tre individuelle refleksjonstekstar skrivne på nynorsk på 700 ord +/- 10 %, knytt til munnleg forteljing, lesing av vaksenromanar og arbeid med grammatikk innanfor nærmare definerte fristar i undervisningsplanen. Føremålet med arbeidskrava er å arbeide med nynorsk skrivekompetanse og å reflektere over aktuelt fagstoff.

Individuell skriftleg eksamen under tilsyn, fire timar. Målform: Bokmål.

Ny/utsett eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.

Bokmålsordbok og/eller bokmålsordliste.

Den graderte karakterskalaen blir nytta. A til E for bestått og F for ikkje bestått eksamen.

To interne sensorar. Ein tilsynssensor er tilknytt emnet etter retningslinjene for oppnemning og bruk av sensorar ved HiOA.