M1GBO5100 Begynneropplæring 3 - Fagovergripende perspektiver Emneplan

I emnet Begynneropplæring 3 - Fagovergripende perspektiver i begynneropplæringen vil begynneropplæringsperspektiver i alle fag på småskoletrinnet stå sentralt. Emnet skal utvikle studentenes evne til å planlegge, argumentere for og gjennomføre metoder og tilnærminger som er fagovergripende, som praktisk-estetiske arbeidsmåter, utforsking, kritisk tenkning samt kroppslig læring. I dette emnet skal studentene videreutvikle sine kunnskaper om begynneropplæring i de andre fagene de har studert ved siden av norsk og matematikk og overordnet fag.

Begynneropplæring 3 er det siste av tre emner i Begynneropplæring (45 stp.) på syklus 2, og er tilgjengelig som valgfritt emne for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.

Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.

A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.

B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

• begynneropplæringsperspektiver i ulike fag og på tvers av fag på småskoletrinnet
• begynneropplæring som tar i betrakting både kroppslige, affektive, kognitive, praktisk-estetiske og utforskende perspektiver
• kritisk refleksjon rundt og argumentasjon ved bruk av vitenskapelige tekster i et begynneropplæringsperspektiv
• digitalisering og kunstig intelligens i skole og utdanning

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan drive en kan dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har kunnskap om kretsløp, uorganiske og organiske stoffer og deres reaksjoner og betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk, utforskende og kontekstbasert undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Naturfag 2 vil delvis være organisert i enfaglige temaer og delvis tverrfaglig i et miljøtema.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet.

Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom systematiske og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Eksamensform

Eksamen består av to deleksamener.

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 40 minutter forberedelsestid og inntil 40 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent senest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet - storbyuniversitetet.