EPN

LEDG6000 Digitalisering og ledelse Emneplan

Engelsk emnenavn
Leadership of Digitalization
Studieprogram
Digitalisering og ledelse
Omfang
15 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Videreutdanningsemnet Digitalisering og ledelse gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskap om digitaliseringsarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, betyr her at IKT er implementert som en planlagt og integrert del av læringsmiljøet forstått som at skolen har klare mål, undervisningsopplegg og tilgang på digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i for av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler inkorporerer hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet vil det derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak for digitalisering i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Digitalisering og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Digitalisering og ledelse.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Anbefalte forkunnskaper

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • Inngående kunnskap om utvikling av digital modenhet i skoler og hos seg selv som skoleleder, herunder kunnskap om utvikling av helhetlig planverk for digitalisering i skolen.
  • Inngående kunnskap om hvordan skoleledere selv kan ta aktivt eierskap til digital omstilling i skolen og fremstå som rollemodell i digitaliseringsarbeidet.
  • Inngående kunnskap om hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving, herunder om hvordan utvikle og lede skolens profesjonelle fellesskap i digitaliseringsarbeid.

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • Lage et helhetlig planverk for digitalisering i skolen.
  • Legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte.
  • Vurdere skolens bruk og behov for digitalt utstyr og ressurser, herunder infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver.

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • Vurdere relevante problemstillinger og håndtere utfordringer knyttet til skolens digitaliseringsarbeid på måter som støtter elevens læring og utvikling i et inkluderende skolemiljø der enkeltelevers forutsetninger og behov blir ivaretatt.
  • Anvende kunnskaper og ferdigheter for å lede et avgrenset og definert digitaliseringsarbeid i egen skole.
  • Kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til skolens digitaliseringsarbeid.

Innhold

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

  • Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager:
    1. samling 1: Planverk (1. semester)
    2. samling 2: Organisering (1. semester)
    3. samling 3: Digital kompetanse (2. semester)
    4. samling 4: Utstyr og ressurser (2. semester)
  • To litteratur-webinarer (fordelt på to semester)
  • To arbeidskrav (fordelt på to semester)
  • Veiledning
  • Eksamenssamling (muntlig/digital): Avslutter studiet i 2. semester

Fem kompetanseområder

Emnet er bygget opp av fem kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med digital modenhet i skolen gjennom følgende temaer:

  1. Ledelse for digitalisering i skolen
  2. Planverk
  3. Organisering
  4. Digital kompetanse
  5. Utstyr og ressurser

Tema 1: Ledelse for digitalisering i skolen

Ledelse for digitalisering i skolen vil utgjøre et integrert element i de øvrige fire kompetanseområdene (tema 2-5 nedenfor). Temaet vil gi studentene kunnskap om hva som kjennetegner lærings- og innovasjonskulturer og forståelse for at kultur og læring og innovasjon ikke er en forutsetning for å sette i gang og drive digital omstilling, men noe som må utvikles og vedlikeholdes parallelt med og i selve omstillingsprosessene gjennom involvering og utvikling av kompetanse. Sentrale problemstillinger under temaet ledelse for digitalisering i skolen og dermed i hele videreutdanningsemnet vil være:

  • Hvordan balansere krav til digital modenhet og behov for digitale omstillingsprosesser i skolen?
  • Hvordan ta eierskap til digitale omstillingsprosesser og fremstå som rollemodell i det å skape aktiv lærings- og innovasjonskultur?
  • Hvordan håndtere dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter i omstillingsprosesser generelt og digitale omstillingsprosesser spesielt?

Tema 2: Planverk

Dette temaet vil omhandle sentrale utfordringer relatert til utvikling og bruk av et helhetlig planverk for digitalisering i skolen som skoleledere må ha innsikt i og kunne håndtere, herunder hvordan skolens IKT-strategi kan knyttes til skoleeiers mål og rammer for digitalisering og hvordan planlegge og dokumentere forbedringer og måloppnåelse over tid. Temaet gir kunnskap om styringsdokumenter og planer på overordnet nivå med utgangspunkt i begrepet digital modenhet anvendt på skolen. Dette omfatter følgende problemstillinger:

  • Hvordan bidra til utvikling av et helhetlig planverk for digitalisering?
  • Hvordan lede analyseprosesser for kartlegging av digitaliseringsbehov i egen skole?
  • Hvordan skape oppslutning om endringsbehov og dokumentere og formidle resultater av forbedringer?

Tema 3: Organisering

Temaet vil omfatte lederutfordringer knyttet til tilrettelegging for gode digitale systemer, infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver i skolen. Temaet tar videre for seg hvordan alle ansatte kan involveres og bidra i arbeidet med digital utvikling av skolen og hvordan dette arbeidet kan organiseres. Dette omfatter ferdigheter i dialog med lærerne og andre ansatte om hvordan skolens organisering bør og kan være, inkludert organisering for en virtuell hverdag som kan understøtte påbud om hjemmekontor og ledelse og undervisning via digitale flater.

  • Hvilke organisatoriske betingelser virker fremmende og hemmende for skolens utviklingsarbeid?
  • Hvordan styrke ansattes eierskap, medvirkning og samarbeid i prosesser for digitalisering?
  • Hvordan balansere digitale systemer som gir forbedret infrastruktur, samhandling og fleksibilitet mot behov for risikovurdering og styring?

Tema 4: Digital kompetanse

Temaet omfatter kunnskap om lederutfordringer knyttet til å kunne legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte. I arbeidet med dette temaet legges det vekt på å styrke studentenes kompetanse i å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse og å lede skolens profesjonelle fellesskap i arbeid med digitalisering. Termen «profesjonelle fellesskap» omhandler bygging av en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse som fremmer effektive læringsarenaer.

  • Hvordan skape og vedlikeholde læringsarenaer med læringssentrerte møter og profesjonelle diskusjoner?
  • Hvordan utvikle pedagogiske analysekapasitet og rutiner for observasjon av praksis i kollegiet?
  • Hvordan best utnytte ildsjeler og endringsagenter i kompetanseheving av skolens ansatte og hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving.

Tema 5: Utstyr og ressurser

Temaet omfatter kunnskaper om lederutfordringer relatert til skolens bruk av og behov for digitalt utstyr, herunder hvordan kartlegge behov for utstyr på skolen og samarbeid med kommunen om anskaffelse og å sikre tilstrekkelig tilgang til digitale ressurser av god kvalitet. Oppgraderinger og anskaffelser må understøtte skolens mål og planer og må videre være knyttet til temaet organisering og utviklingen av de ansattes kompetanse. Dette omfattes av følgende problemstillinger:

  • Hvordan skape integrasjon mellom læringsplattformer, digitale læremidler og skoleadministrative systemer som er fleksible og som kan tilpasses fremtidige behov?
  • Hvordan bidra til samarbeid med skoleeier og brukere om sammenhenger mellom digitale læringsprosesser, - ressurser og utstyr?
  • Hvordan sikre kompetanse i forhandlinger og beslutningstaking om anskaffelse av digitalt utstyr og infrastruktur?

Arbeids- og undervisningsformer

Problemorientering og tilpasning i samlingene

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

  • Forelesninger
  • Casearbeid i læringsgrupper
  • Ferdighetstrening i læringsgrupper
  • Faglig belysning av emner og diskusjoner i plenum
  • Gruppeveiledning
  • Litteraturseminar

Evaluering av samlingene

Vurdering av forløpet og utviklingen av studieopplegget foregår gjennom muntlig evaluering på hver samling og to studieråd.

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til felles vurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål inklusive forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger.  Fokus i denne evalueringen er studiets og læringsaktivitetenes nytteverdi for egen studentenes egen ledelsespraksis og relevans for utvikling av slik praksis.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er individuelle oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. De dreier seg om utviklingsarbeid i egen skole.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende to arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Arbeidskravet omfatter å velge ut, definere og lage en plan for gjennomføring av et utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole. Det gis veiledning på arbeidskravet. Studenten skal:

  • Velge ut og definere et utprøvingstiltak
  • Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltak på egen skole
  • Legge planen frem for skoleeier og inkorporere tilbakemeldingene fra skoleeier. I møtet deltar, i tillegg til studenten og representant for skoleeier, også en prosessveileder fra fagteamet for videreutdanningsemnet Digitalisering og ledelse. I tilfeller der studenten er mellomleder, må rektor eller assisterende rektor også tre inn i veiledningsmøtet.
  • Utvikle et arbeidsnotat som inneholder beskrivelse og analyse av utprøvingstiltaket (omfang 800 ord +/- 10 %)

Arbeidskrav 2

Arbeidskravet omfatter gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon på egen skole. Observasjonen gjennomføres av en medstudent. Det ligger også til arbeidskravet å delta som observatør for minst én medstudent og gi tilbakemelding (muntlig eller skriftlig) til den som observeres. Beskrivelse, analyse og vurdering av egen utprøving leveres i et arbeidsnotat. Det gis veiledning også på dette arbeidskravet slik at progresjon og læring ivaretas. Studenten skal:

  • Planlegge og gjennomføre et utprøvingstiltak under observasjon på egen skole. Observasjonen gjennomføres av en medstudent (omfang inntil ½ dag). Det ligger også til arbeidskravet å delta som observatør for minst én medstudent
  • Revidere egen plan fra arbeidskrav 1 basert på tilbakemeldingene fra observatøren og pensumlitteraturen (omfang 2000 ord +/- 10 %).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Det er også obligatorisk å delta på observasjon på skole, samt i møte med skoleeier. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en individuell muntlig prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.

Eksamen gjennomføres i 2. semester.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingsuttrykk

Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden. 

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget læreplanarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

Sensorordning

Intern sensor.

Opptakskrav

Se programplanen.